Har du økonomiske problemer som gjør at du ikke klarer å betale gjelden din? En gjeldsordning kan være en løsning for å få kontroll over økonomien igjen. Dette er en ordning som hjelper personer med alvorlige gjeldsproblemer til å betale ned så mye som mulig av gjelden i en begrenset periode, vanligvis fem år, og deretter få slettet restgjelden. Denne artikkelen gir deg en detaljert oversikt over hvordan gjeldsordning fungerer i Norge, hvem som kan søke, hvordan du går frem, og hva som skjer underveis og etterpå.

Gjeldsordning er regulert av gjeldsordningsloven, som ble innført i 1992 for å gi folk en mulighet til å starte på nytt etter økonomiske kriser. Loven har blitt oppdatert flere ganger, senest i januar 2025, for å gjøre prosessen enklere og mer tilpasset den enkelte. Her får du en steg-for-steg-guide, informasjon om kriterier og praktiske råd for å vurdere om dette er riktig for deg.

Hva er gjeldsordning?

Gjeldsordning er en lovregulert prosess rettslig bindende avtale (frivillig eller tvungen ved avgjørelse i Tingretten) mellom deg og kreditorene dine, altså de du skylder penger. Målet er å betale ned så mye gjeld som mulig i en avgrenset periode, mot at resten av gjelden slettes. Ordningen kan omfatte alle typer gjeld, inkludert forbrukslån, kredittkortgjeld og offentlig gjeld som skatter og avgifter.

En gjeldsordning innebærer at du lever nøkternt i perioden avtalen varer. Du beholder penger til livsopphold og boutgifter, mens overskuddet går til å nedbetale gjeld. Når perioden er over, får du en ny økonomisk start.

Hvem kan få gjeldsordning?

Ikke alle kan få gjeldsordning. Gjeldsordningsloven setter klare kriterier for hvem som kvalifiserer. Hovedvilkåret er at du er varig ute av stand til å betale gjelden din innen en rimelig tid. Dette betyr at økonomiske problemer må være langvarige, og at det ikke er realistisk å betale ned gjelden uten store oppofrelser.

Her er de viktigste kriteriene:

  • Varig betalingsudyktighet: Du må kunne vise at du ikke kan betale gjelden din fullt ut innen en rimelig tidsramme, vanligvis vurdert til 10 år. Faktorer som alder, helse og inntekt spiller inn.
  • Ikke støtende: Gjeldsordningen må ikke virke urimelig for kreditorer eller samfunnet. For eksempel kan det være vanskelig å få gjeldsordning hvis store deler av gjelden er ny, stammer fra straffbare forhold eller er skatte- og avgiftsgjeld.
  • Privatpersoner: Ordningen gjelder kun fysiske personer, ikke selskaper. Hvis du driver næringsvirksomhet, må denne ha opphørt, eller gjelden knyttet til næringen må være liten (ca. 10 % av total gjeld).
  • Tidligere gjeldsordning: Hvis du har hatt en gjeldsordning før, må det som hovedregel ha gått fem år siden den ble fullført før du kan søke på nytt. Hvis den forrige ordningen ble opphevet, må du vise at omstendighetene har endret seg slik at du nå kan gjennomføre en ny ordning.

I tillegg kan du ikke ha uavklarte økonomiske forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre en gjeldsordning, og du må være ærlig i all informasjon du gir til namsmannen.

Er gjeldsordning riktig for deg?

Å søke om gjeldsordning er en stor beslutning. Det krever at du lever sparsommelig i flere år og kan ha konsekvenser som salg av formuesgoder som hus eller bil. Før du søker, bør du vurdere om dette er den beste løsningen for deg.

Still deg selv disse spørsmålene:

  • Har du prøvd andre løsninger, som å forhandle med kreditorer eller refinansiere lån?
  • Er gjelden din så stor at du ikke ser noen mulighet til å betale den ned i overskuelig fremtid?
  • Er du villig til å leve nøkternt i flere år og gi opp formuesgoder?
  • Har du dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld som støtter at du er varig betalingsudyktig?

Hvis du svarer ja på flere av disse spørsmålene, kan gjeldsordning være en vei ut av økonomiske problemer. Det er lurt å kontakte en økonomisk rådgiver for å få en vurdering av situasjonen din. NAV tilbyr gratis økonomi- og gjeldsrådgivning, enten via telefon (55 55 33 39) eller ved ditt lokale NAV-kontor. Selv om det ikke lenger er et krav å forsøke en utenrettslig gjeldsordning først, kan en rådgiver hjelpe deg med å kartlegge økonomien og vurdere alternativer.

Steg-for-steg: Slik søker du om gjeldsordning

Prosessen for å få en gjeldsordning starter hos namsmannen og kan ende i tingretten hvis det blir nødvendig. Her er en oversikt over stegene:

Steg 1: Forberedelse og dokumentasjon

Før du søker, må du samle inn dokumentasjon som gir en oversikt over økonomien din. Dette inkluderer:

  • Inntekter (lønnsslipper, trygdeytelser, etc.)
  • Utgifter (husleie, strøm, mat, etc.)
  • Formue (eiendom, bil, sparepenger)
  • Gjeld (lån, kredittkort, inkassokrav, offentlig gjeld)

Du bør også ta med dokumenter som støtter spesielle omstendigheter, som legeerklæringer hvis du har helseproblemer, eller dokumentasjon på omsorg for barn med spesielle behov. NAV eller en gjeldsrådgiver kan hjelpe deg med å sette opp en oversikt.

Steg 2: Sende søknad til namsmannen

Søknaden sendes til namsmannen i kommunen der du bor. Fra januar 2025 er det ikke lenger et krav å forsøke en utenrettslig gjeldsordning først, så du kan søke direkte. Søknaden må inneholde:

  • Et utfylt søknadsskjema (tilgjengelig på politiet.no eller hos namsmannen).
  • Dokumentasjon på inntekter, utgifter, formue og gjeld.
  • En skriftlig erklæring om at namsmannen kan innhente opplysninger om deg.

Per nå må søknaden sendes i papirform, men en digital løsning er under utvikling. Kontakt namsmannen for å få veiledning om hvordan du fyller ut skjemaet.

Steg 3: Åpning av gjeldsforhandlinger

Namsmannen vurderer om du oppfyller vilkårene for å åpne gjeldsforhandlinger. Dette tar vanligvis noen uker. Hvis søknaden godkjennes, får du en fire måneders periode der kreditorene ikke kan drive inn gjeld (ofte kalt «fredning»). I denne perioden utarbeider du, med hjelp fra namsmannen, et forslag til gjeldsordning.

Hvis namsmannen er usikker på om du kvalifiserer, sendes saken til tingretten for avgjørelse. Du får fortsatt fredning mens tingretten behandler saken.

Steg 4: Frivillig gjeldsordning

I samråd med namsmannen lager du et forslag til betalingsplan som sendes til kreditorene. Forslaget inkluderer:

Hvis alle kreditorer godtar forslaget, stadfester namsmannen avtalen, og du får en frivillig gjeldsordning. Dette er den enkleste veien, da saken ikke trenger å gå til tingretten.

Steg 5: Tvungen gjeldsordning

Hvis en eller flere kreditorer ikke godtar forslaget, kan du be om en tvungen gjeldsordning. Namsmannen hjelper deg med å lage et eventuelt nytt forslag, som sendes til tingretten. Tingretten vurderer om vilkårene for gjeldsordning er oppfylt og kan stadfeste en tvungen ordning, selv om noen kreditorer er uenige.

Hvis vilkårene ikke er oppfylt, avslås søknaden, og du må vurdere andre alternativer, som å forhandle direkte med kreditorene eller søke om konkurs.

Gjennomføring av gjeldsordningen

Når gjeldsordningen er stadfestet, starter gjeldsordningsperioden. Denne varer vanligvis i fem år, men kan være kortere (for eksempel tre år) hvis du har særlig belastende sosiale forhold, som alvorlig sykdom eller omsorg for barn med spesielle behov.

Under perioden må du:

  • Følge betalingsplanen nøye. Overskuddet etter livsopphold og boutgifter går til kreditorene.
  • Informere namsmannen om endringer i økonomien, som økte inntekter eller utgifter.
  • Leve nøkternt. Du må selge formuesgoder som ikke er nødvendige, som en ekstra bil eller fritidseiendom. Du kan beholde en nøktern bolig og, i noen tilfeller, en bil hvis den er nødvendig for jobb eller helse.

Livsoppholdssatsene, som bestemmer hvor mye du kan beholde til livsopphold, er basert på SIFO-satsene, men det kan tas hensyn til faktiske utgifter som høy husleie eller helseutgifter. Disse satsene justeres årlig 1. juli i takt med konsumprisindeksen.

Hvis du får økte inntekter, som en lønnsøkning, må du melde fra til namsmannen. Dette kan føre til en endring i betalingsplanen, slik at mer går til kreditorene. På samme måte kan økte utgifter, som medisinske kostnader, føre til justeringer i avtalen.

Hva skjer hvis du ikke klarer å følge avtalen?

Hvis du ikke klarer å følge betalingsplanen, må du kontakte namsmannen så snart som mulig. Mindre avvik kan ofte løses ved å justere avtalen, for eksempel hvis du får uventede utgifter. Hvis du derimot grovt misligholder avtalen eller holder tilbake viktig informasjon, kan kreditorene be tingretten om å oppheve gjeldsordningen. Da mister du beskyttelsen, og kreditorene kan kreve inn all gjeld igjen.

For å unngå dette, er det viktig å være åpen om økonomiske endringer og samarbeide med namsmannen. NAV kan også gi sosialfaglig støtte for å hjelpe deg med å holde deg til planen.

Uteglemte krav

Hvis det dukker opp krav som ikke var med i den opprinnelige avtalen, men som oppsto før gjeldsforhandlingene startet, kan disse inkluderes som «uteglemte krav». Kontakt namsmannen, som vil vurdere om kravet kan tas inn i ordningen. Fra 2025 må finans- og inkassoforetak melde krav innen seks uker etter at gjeldsforhandlingene er kunngjort i Brønnøysundregisteret, ellers mister de retten til å kreve pengene.

Hva skjer etter gjeldsordningsperioden?

Når gjeldsordningsperioden er over, slettes restgjelden som omfattes av ordningen. Dette inkluderer all usikret gjeld, som forbrukslån og kredittkortgjeld. Gjeld som er sikret med pant, som boliglån, må fortsatt betales, men bare opp til verdien av boligen.

Du får en ny økonomisk start, men det er viktig å unngå nye gjeldsproblemer. Her er noen tips for å holde økonomien på rett vei:

  • Lag et budsjett og hold deg til det.
  • Unngå nye lån eller kredittkort dersom det ikke er strengt nødvendig.
  • Kontakt NAV eller en økonomisk rådgiver hvis du får økonomiske utfordringer igjen.

Hvis du får nye gjeldsproblemer senere, kan du søke om en ny gjeldsordning, men det må som hovedregel ha gått fem år siden den forrige ordningen ble fullført. Namsmannen vil vurdere om den nye gjelden virker støtende, og om du kan gjennomføre en ny ordning.

Hva kan du beholde under gjeldsordningen?

Under gjeldsordningen har du rett til å beholde en nøktern bolig, så lenge den ikke er overdådig. Boliglånet vil ikke bli slettet, men restgjelden som overstiger boligens verdi kan inkluderes i ordningen. Du kan også beholde en bil hvis den er nødvendig for jobb eller på grunn av helsemessige behov, og den må være av nøktern standard.

Du har også rett til å beholde et rimelig beløp til livsopphold, inkludert mat, klær og andre nødvendige utgifter. Dette baseres på standardiserte satser, men namsmannen kan ta hensyn til spesielle behov, som høye medisinske kostnader.

Hvorfor velge gjeldsordning?

Gjeldsordning er ofte en siste utvei, men for mange er det den eneste måten å komme ut av en økonomisk krise. Fordelene inkluderer:

  • Beskyttelse mot kreditorer under forhandlingene.
  • Mulighet til å slette store deler av gjelden.
  • En strukturert plan som gir forutsigbarhet.

Samtidig krever det disiplin og vilje til å leve sparsommelig. For mange er det verdt innsatsen for å få en ny start.

Hvor kan du få hjelp?

Hvis du vurderer gjeldsordning, er det flere steder du kan henvende deg for støtte. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis og tilgjengelig for alle. Du kan også kontakte namsmannen direkte for veiledning om søknadsprosessen. Noen velger å bruke private gjeldsrådgivere eller advokater, men vær oppmerksom på at dette kan koste penger. Sjekk alltid referanser og avtaler nøye hvis du går for en privat løsning.

Å ta tak i gjeldsproblemer kan føles overveldende, men hjelpen finnes. Ved å ta det første steget og kontakte en rådgiver eller namsmannen, kan du få oversikt og finne en vei videre.