Når du har gjeld, betaler du alltid mer tilbake enn det du lånte. Denne ekstra kostnaden kalles renter, og størrelsen på rentene kan være forskjellen mellom en overkommelig gjeld og en økonomisk katastrofe.
For mange med store gjeldsproblemer er det nettopp rentene som gjør situasjonen uholdbar. Hver måned som går blir gjelden større, selv om du betaler det du kan. Dette skjer fordi rentene på forbruksgjeld ofte er svært høye.
Hva er egentlig renter?
Renter er prisen du betaler for å låne penger. Når en bank eller et kredittkortselskap låner deg penger, tar de en risiko. De vet ikke med sikkerhet om de får pengene tilbake. Jo større risiko de mener det er, jo høyere rente krever de.
Renten beregnes som en prosentsats av det du skylder. Hvis du har lånt 100 000 kroner til 20 prosent rente, betaler du 20 000 kroner i rente per år. Det tilsvarer over 1 600 kroner i måneden bare i rentekostnader.
Men det stopper ikke der. De fleste lån har det som kalles månedlig renteberegning. Dette betyr at rentene legges til hovedstolen hver måned, og neste måned betaler du renter også på disse rentene. Over tid kan dette føre til at gjelden vokser eksplosivt.
Store forskjeller mellom ulike typer gjeld
Ikke all gjeld er like dyr. Et boliglån har vanligvis mye lavere rente enn et forbrukslån eller kredittkortgjeld. Dette skyldes flere forhold.
Et boliglån er sikret med pant i boligen. Hvis du ikke betaler, kan banken ta boligen og selge den for å få tilbake pengene sine. Denne sikkerheten gjør at banken tar mindre risiko, og derfor kan de tilby lavere rente.
Typiske boliglånsrenter ligger i dag på mellom 4 og 6 prosent per år. Dette varierer med markedet og din personlige økonomi, men rentene holder seg relativt lave fordi lånet er sikret.
Forbrukslån og kredittkort er en helt annen historie. Her har ikke banken eller kredittselskapet noen sikkerhet. De kan ikke ta tilbake ferien du brukte pengene på eller maten du kjøpte. Derfor krever de mye høyere renter for å kompensere for risikoen.
Kredittkort - den dyreste gjeldstypen
Kredittkortgjeld er ofte den absolutt dyreste formen for gjeld du kan ha. Rentene ligger typisk mellom 20 og 25 prosent per år, og noen kort har enda høyere renter.
Det som gjør kredittkort spesielt farlige er at de er så enkle å bruke. Du trenger ikke søke om nytt lån hver gang du handler. Kredittgrensen fornyes automatisk når du betaler ned, og plutselig har du brukt mer enn du hadde tenkt. Vurder heller om et debetkort ville vært et bedre alternativ for deg hvor du kun kan bruke det som er tilgjengelig på konto til enhver tid.
Mange kredittkortselskaper tilbyr også bare minimumsbetaling hver måned. Dette kan virke som en lettelse når økonomien er trang, men det er en felle. Hvis du bare betaler minimumsbeløpet, går nesten all betalingen til å dekke renter. Hovedstolen reduseres knapt, og gjelden kan ta tiår å nedbetale.
Et eksempel: Hvis du har 50 000 kroner i kredittkortgjeld med 23 prosent rente og bare betaler minimumsbeløpet på 3 prosent av saldoen hver måned, vil det ta over 30 år å betale ned gjelden. Du vil ende opp med å betale over 100 000 kroner i renter alene.
Forbrukslån - fortsatt dyrt
Forbrukslån ligger vanligvis litt under kredittkort i rente, ofte mellom 10 og 20 prosent. Dette er fortsatt svært høye renter sammenlignet med boliglån.
Forbrukslån markedsføres ofte som refinansiering eller samleslån. Tanken er at du samler all dyr gjeld i ett lån med lavere rente. Dette kan være fornuftig hvis du faktisk får lavere rente og ikke tar opp ny gjeld i tillegg.
Problemet oppstår når folk refinansierer gjelden sin, men fortsetter å bruke kredittkortene. Da ender de opp med både det nye forbrukslånet og ny kredittkortgjeld. Situasjonen blir verre enn før.
Mange forbrukslån har også gebyrer og etableringsomkostninger som gjør den reelle kostnaden høyere enn den oppgitte renten. Les alltid det som står med liten skrift før du signerer.
Når gjelden går til inkasso
Hvis du ikke klarer å betale gjelden din, vil den til slutt havne hos et inkassoselskap. Dette er en alvorlig situasjon som får konsekvenser for kredittverdigheten din i mange år fremover.
Men det er et viktig poeng som mange ikke vet: På inkassogjeld beregnes det ikke rentes rente. Dette betyr at rentene ikke legges til hovedstolen og forrentes videre. Inkassogjeld vokser lineært, ikke eksponentielt som vanlig gjeld.
I praksis betyr dette at inkassogjeld vokser mye saktere enn aktiv forbruksgjeld med høy rente. Forsinkelsesrenten på inkassokrav er regulert ved lov og ligger betydelig lavere enn rentene på kredittkort og forbrukslån.
For noen i en desperat økonomisk situasjon kan dette faktisk bety at det er økonomisk gunstig å la gjelden gå til inkasso. Dette høres merkelig ut, men regnestykket kan tale for seg selv.
Et kontroversielt regnestykke
La oss si at du har 200 000 kroner i kredittkortgjeld med 23 prosent rente. Du klarer bare å betale minimumsbeløpet hver måned. Gjelden vokser sakte men sikkert på grunn av rentes rente-effekten.
Hvis denne gjelden går til inkasso, stopper rentes rente-effekten. Det beregnes kun avtalt rente av hovedstolen. Gjelden vokser derfor mye saktere. Samtidig har du rett til å selv velge hva frivillige betalinger skal gå til dekning av. Ved å kreve at frivillige innbetalinger skal dekke hovedstolen først så sikrer du at den rentebærende delen av kravet blir betalt ned og du blir mye raskere ferdig med nedbetalingen.
Over tid kan forskjellen bli enorm. Den aktive kredittkortgjelden kan dobles på få år, mens inkassogjelden vokser mye saktere.
Men dette valget har alvorlige konsekvenser. Du vil sannsynligvis bli registrert med en betalingsanmerkning som vises i kredittopplysninger i minst fire år, eller frem til gjelden er betalt. Dette gjør det nesten umulig å få nye lån, leie bolig fra profesjonelle utleiere, eller få enkelte spesielle jobber som krever kredittsjekk.
Inkassoselskapet vil også forsøke å drive inn gjelden med alle lovlige midler. Dette kan inkludere utleggsforretning som kan resultere i et utleggstrekk i lønn eller trygd, eller i verste fall tvangssalg av eiendeler. som bolig og bil.
Rentenes psykologiske effekt
Høye renter har ikke bare økonomiske konsekvenser. De kan også ha en knusende psykologisk effekt. Å se gjelden vokse måned etter måned til tross for at du betaler det du kan, er ekstremt demotiverende.
Mange opplever at de jobber bare for å betale renter. Pengene forsvinner til kreditorene før de rekker å bruke dem på mat, klær eller andre nødvendigheter. Dette kan føre til en følelse av håpløshet og maktesløshet.
Stress knyttet til gjeld og høye renter kan også påvirke helsen, spesielt psykisk. Søvnproblemer, angst og depresjon er vanlige følgesykdommer. Parforhold og familieliv lider ofte under det konstante økonomiske presset.
Det er viktig å huske at det finnes hjelp og løsninger, selv om situasjonen virker håpløs. Økonomisk rådgivning, enten fra kommunen, NAV eller frivillige organisasjoner, kan hjelpe deg å se muligheter du ikke visste om.
Effektiv rente avslører de reelle kostnadene
Når du sammenligner lån, er det viktig å se på effektiv rente, ikke bare nominell rente. Effektiv rente inkluderer alle kostnader knyttet til lånet, ikke bare rentene.
Mange forbrukslån har etableringsgebyr, termingebyr og andre kostnader som gjør lånet dyrere enn den oppgitte renten tilsier. Et lån med 15 prosent nominell rente kan ha over 20 prosent effektiv rente når alle gebyrene regnes med.
Kredittkort har ofte årlige avgifter, gebyr for kontantuttak og valutapåslag ved handel i utlandet. Alt dette bidrar til å gjøre kreditt enda dyrere enn rentesatsen alene tilsier.
Ved lov skal all markedsføring av kreditt oppgi effektiv rente. Men tallet står ofte med liten skrift, og mange overser det i farten.
Rentejungelen i Norge
Det norske kredittmarkedet er komplekst med mange aktører og produkter. Bankene tilbyr tradisjonelle lån, mens en rekke finansieringsselskaper spesialiserer seg på forbrukskreditt.
De siste årene har også utenlandske kredittkortselskaper og lånetilbydere etablert seg i Norge. Disse opererer ofte med andre vilkår og kan være vanskeligere å forholde seg til hvis problemer oppstår.
Nye digitale løsninger gjør det enklere enn noen gang å ta opp gjeld. Du kan søke om lån på mobilen og ha pengene på konto samme dag. Denne enkelheten er både en velsignelse og en forbannelse.
For personer som allerede har gjeldsproblemer, kan tilgangen til stadig ny kreditt gjøre vondt verre. Det som starter som et lite forbrukslån for å dekke en uventet regning, kan fort utvikle seg til en uhåndterlig gjeldsbyrde.
Rentenes samfunnsøkonomiske betydning
Høye renter på forbruksgjeld er ikke bare et personlig problem. De har også samfunnsøkonomiske konsekvenser. Penger som går til å betjene dyr gjeld kunne vært brukt på konsum som skaper arbeidsplasser og vekst.
Gjeldsproblemer fører også til økte offentlige utgifter. NAV må ofte tre støttende til, helsetjenesten behandler stressrelaterte lidelser, og namsmyndighetene bruker ressurser på tvangsinndrivelse.
Politisk er det løpende debatt om regulering av forbrukskredittmarkedet. Hvor høye renter skal være tillatt? Hvor lett skal det være å ta opp gjeld? Balansen mellom forbrukervern og markedsfrihet er vanskelig.
EU har innført strengere regler for forbrukskreditt som også påvirker Norge. Målet er å beskytte sårbare forbrukere mot gjeldsfeller, men kritikere mener reguleringen går for langt.
