Kausjon: hva du faktisk påtar deg

En kausjon er en avtale du inngår med banken, ikke med den du hjelper. Loven kaller det en betinget forpliktelse eller garanti knyttet til oppfyllelsen av en kredittavtale banken har inngått med en tredjepart, jf. finansavtaleloven § 1-7 annet ledd. Betaler ikke låntakeren, kan banken kreve deg.

Den vanligste situasjonen er en forelder som stiller sikkerhet slik at et voksent barn kommer inn på boligmarkedet. Egenkapitalkravet er 10 prosent av kjøpesummen etter utlånsforskriften § 7, og det er dette hullet kausjonen fyller. Reglene står i finansavtaleloven kapittel 6, og de kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker, jf. § 1-9 første ledd. Alt banken skriver i sine egne vilkår må vike for det.

Realkausjon eller personlig kausjon?

Forskjellen avgjør hva banken kan ta fra deg, og hvor lenge ansvaret varer.

	Personlig kausjon	Realkausjon
Hva du stiller	Deg selv, med hele din formue og inntekt, opp til det avtalte beløpet	Pant i en bestemt eiendel du eier — typisk din egen bolig
Hva banken kan ta	Lønn, bankinnskudd, det namsmannen finner	Bare det pantsatte formuesgodet
Ansvarstid	10 år fra kausjonsavtalen (5 år for rammekreditt), jf. § 6-7 fjerde ledd	Ingen tilsvarende tidsgrense i loven

Realkausjon er uttrykkelig nevnt i finansavtaleloven § 6-7 fjerde ledd siste punktum, og forfallsreglene i panteloven § 1-9 og sjøloven § 44 gjelder ikke for realkausjon etter kapittel 6, jf. § 6-10 syvende ledd. Beskyttelsen går altså i to retninger på én gang: realkausjonisten risikerer mindre av formuen sin, men risikerer den lenger.

Bankene bruker gjennomgående ordet selvskyldnerkausjon i avtalene sine. Begrepet finnes i norsk lov — konkursloven § 64 tredje ledd likestiller selvskyldnerkausjon med panterett i tredjepersons eiendeler. Men finansavtaleloven kapittel 6 skiller ikke mellom kausjonsformer når det gjelder når banken kan kreve deg. Rekkefølgen i § 6-10 gjelder uansett hva avtalen kaller seg, og den kan ikke fravikes til din skade. Hva den rekkefølgen innebærer i praksis, står i artikkelen om når banken krever deg som kausjonist.

Hva banken skal ha gjort før du skriver under

Kausjon er ikke en formalitet banken kan ekspedere over disk. Kapittel 6 legger fire konkrete plikter på banken, og alle fire skal være oppfylt før avtalen er inngått.

Forklaringsplikt. Banken skal gi deg tilstrekkelige og tilpassede forklaringer etter reglene i § 5-1, jf. § 6-1 første ledd. Det innebærer at banken i rimelig omfang skal forsikre seg om at forklaringene faktisk er nok til at du kan vurdere om avtalen passer for din økonomi.

Kredittvurdering av deg. Banken skal foreta en grundig vurdering av kausjonistens kredittevne, ikke bare låntakerens, jf. § 6-1 annet ledd. Skal kausjonen omfatte eldre gjeld, skal det i tillegg gjøres en ny kredittvurdering av hovedskyldneren, og resultatet skal formidles til deg før du signerer.

Avslagsplikt. Banken kan inngå kausjonsavtalen bare hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne, jf. § 6-1 fjerde ledd. Og her ligger regelen folk oftest bommer på: tilstrekkelig kredittevne kan ikke utelukkende begrunnes med at sikkerhetens verdi overstiger beløpet. At boligen din er verdt nok, er altså ikke i seg selv et gyldig grunnlag for å ta imot kausjonen din. Mer om hva dette betyr, står i artikkelen om avslagsplikt og kredittvurdering.

Opplysningsplikt. Etter § 3-36 skal du blant annet få vite hvilke vilkår låntakeren får, den alminnelige risikoen som knytter seg til kausjonsansvar, om kausjonen omfatter eldre gjeld og om den gjelden allerede er misligholdt, resultatet av kredittvurderingen av låntakeren — og retten din til å fri deg fra ansvaret etter § 6-9 og til regress etter § 6-13.

Hvor mye hefter du for?

Avtalen skal si det. Etter § 3-36 skal du opplyses om det totale eller høyeste beløpet kausjonsansvaret skal sikre, og om du i tillegg hefter for renter og kostnader ved mislighold. En kausjon uten beløpstak er ikke noe du skal skrive under på uten å ha spurt banken hvorfor.

To regler begrenser beløpet ytterligere:

• Du svarer for ordinær rente, ikke misligholdsrente. Kausjonisten svarer for renter fra misligholdstidspunktet etter den rentesatsen som ville ha gjeldt om kreditten ikke var misligholdt, jf. § 6-11 første ledd. Særlige forsinkelsesrenter som følger av låntakerens mislighold, svarer du ikke for (§ 6-11 annet ledd). Først når ditt eget kausjonsansvar er forfalt, løper forsinkelsesrente mot deg.
• Inndrivingskostnader krever varsel. Rettsgebyr og vanlige inndrivingskostnader ved rettslige skritt hefter du for bare hvis du er varslet om inndrivingen på forhånd. Andre inndrivingskostnader hefter du for bare hvis du selv har samtykket — og samtykke kan ikke gis før du er varslet om misligholdet, jf. § 6-12.

Kausjonsansvaret trappes ned av seg selv

Dette er den delen av regelverket som overrasker flest: kausjonsansvaret reduseres i takt med nedbetalingsplanen «uten hensyn til kredittkundens betaling, som om kreditten var blitt nedbetalt i samsvar med kredittavtalen», jf. § 6-7 annet ledd første punktum. Betaler ikke låntakeren, går ansvaret ditt likevel ned.

Slik ser det ut for et boliglån på 2 700 000 kroner over 25 år til 5,10 prosent — gjennomsnittlig rente på nedbetalingslån med pant i bolig i 2. kvartal 2026 ifølge SSB. Terminbeløpet blir omtrent 15 940 kroner i måneden.

Etter	Planlagt restgjeld
5 år	2 395 000 kr
10 år	2 003 000 kr
15 år	1 496 000 kr

Kausjonerer du for hele lånet, er det denne kurven ansvaret ditt følger. Kausjonerer du bare for en toppandel — for eksempel 300 000 kroner av et lån på 2,7 millioner — avhenger utslaget av hvordan avtalen er formulert. Les den, og be banken bekrefte skriftlig hvordan nedtrappingen beregnes i din avtale.

Har banken gitt låntakeren betalingsutsettelse, reduseres kausjonsansvaret når det er gått seks måneder etter opprinnelig betalingstid, med mindre du uttrykkelig har samtykket i utvidelsen (§ 6-7 annet ledd annet punktum).

Hvor lenge varer ansvaret?

Ansvarstiden er 10 år fra kausjonsavtalen ble inngått. For brukskontokreditt, annen rammekreditt og kreditt uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt er den 5 år. Hjemmelen er § 6-7 fjerde ledd.

Det betyr at kausjonen for et 25-årig boliglån ikke varer i 25 år. Har låntakeren misligholdt før ansvarstiden løper ut, bortfaller ansvaret likevel ikke — forutsatt at banken har sendt misligholdsvarsel i samsvar med § 6-3 første ledd.

Når faller kausjonen bort før tiden?

Tre bestemmelser kan ta deg ut av ansvaret helt eller delvis:

• Banken frigir sikkerhet uten ditt samtykke. Da er du ikke lenger bundet av kausjonsavtalen, jf. § 6-6 første ledd. Samtykke fra en forbruker skal være skriftlig og signert, og kan bare gis i tilknytning til en nær forestående frigivelse av en bestemt angitt sikkerhet.
• Forutsatt sikkerhet blir aldri stilt. Da er du heller ikke bundet, med mindre banken har tatt et særskilt og uttrykkelig forbehold i kausjonsavtalen (§ 6-6 fjerde ledd).
• Gjeldsforsikring utbetales. Utbetalingen reduserer kausjonsansvaret som om låntakeren selv hadde betalt, og det kan ikke kreves regress mot deg for utbetalingen (§ 6-8).

Du har dessuten rett til opplysninger på ethvert tidspunkt i kausjonsforholdet: hvilket aktuelt beløp du hefter for, hvilken rente og hvilke kredittkostnader som gjelder, og resultatet av bankens undersøkelser av låntakerens betalingsevne og av verdien på sikkerheter som skal utnyttes før ditt ansvar (§ 6-4). Bruk den retten årlig. Et brev i året koster deg ingenting og gir deg tallet du faktisk står for.

Får du pengene igjen? Om regressretten

Ja, på papiret. Betaler du som kausjonist, kan du kreve beløpet tilbake av låntakeren. Hjemmelen er dobbel: finansavtaleloven § 6-13 gir deg krav mot kredittkunden i det omfang du har ansvar overfor banken, og § 2-16 første ledd slår fast at den som har måttet eller har hatt rett til å oppfylle en annen skyldners pengeforpliktelse, «straks» kan søke tilbake sitt utlegg hos skyldneren.

I praksis er regressretten ofte lite verdt. Den som ikke kunne betale banken, kan sjelden betale deg heller. Regresskravet ditt må inndrives som ethvert annet pengekrav — påkrav, eventuelt forliksrådet, deretter namsmannen — og du stiller bakerst i køen hos en person som allerede er i betalingsproblemer. Det ene som gir kravet reell verdi, er § 6-9 tredje ledd: innfrir du kausjonsansvaret, trer du inn i kredittavtalen og i de sikkerhetene som er stilt for bankens krav.

Skal du hjelpe noen med lån, er dette regnestykket å gjøre først: du bør regne med at pengene er borte den dagen du betaler dem, og kausjonere bare for et beløp du tåler å miste. Skal du derimot stå som medlåntaker, er reglene helt andre og ansvaret større — se medlåntaker og solidaransvar.

Er det du som allerede har fått brev fra banken, går du videre til hva som skjer når banken krever deg som kausjonist. Er kausjonen knyttet til et samlivsbrudd, står det mer i gjeld ved samlivsbrudd og hos Økonomihjelpen, som har en gjennomgang av gjeld og kausjon etter et brudd.