Hopp til hovedinnhold

Gjeld gjennom livets faser

Gjeld oppfører seg ulikt i ulike livssituasjoner. Et samlivsbrudd, en sykmelding eller et dødsfall endrer både hvem som hefter og hva som er lurt å gjøre. Her er hver situasjon for seg.

Samliv og familie

Grundig guide

Gjeld ved samlivsbrudd: hvem hefter for hva?

Ekteskap gir felleseie, ikke felles gjeldsansvar. Men har du signert som medlåntaker, forsvinner ikke signaturen med skilsmissen. Slik henger reglene sammen, og slik sikrer du deg mens oppgjøret pågår.

Samboere og gjeld: reglene er andre enn du tror

Ekteskapslovens delingsregler gjelder ikke for samboere. Det betyr at den som ikke står på papirene kan sitte igjen uten noe — og at den som står på lånet kan sitte igjen med alt.

Gjeld når noen dør: arver du gjelden?

Faren er ikke å arve gjeld. Faren er å signere på gjeldsansvaret uten å vite hva boet skylder. Slik henger privat skifte, offentlig skifte, uskifte og proklama sammen.

Arv når du har gjeld selv

Arv er et formuesgode som kreditorene dine har dekningsrett i — men bare etter arvefallet. Tidspunktet avgjør nesten alt, og reglene ble endret 1. januar 2025.

Når inntekten svikter

Gjeld og sykdom: når inntekten faller og lånene står stille

Sykdommen velter sjelden økonomien alene. Det gjør overgangen fra full lønn til 66 prosent — og at terminbeløpene er nøyaktig like store dagen etter som dagen før.

Gjeld når du mister jobben

Dagpengene dekker rundt 62 prosent av inntekten din, og bare av inntekt opptil 6 G. Alt annet i økonomien din er uendret den dagen oppsigelsen kommer.

Gjeld i pensjonsalderen

Boliglånet følger ikke arbeidslivet. Det er den samme gjelden dagen etter siste arbeidsdag, mens inntekten er en annen — og reguleres etter en annen regel enn før.

Unge og gjeld

Din første kreditt: det du bør vite før du signerer

Nesten alt du trenger å vite ligger i ett tall: effektiv rente på akkurat det beløpet og den nedbetalingstiden du faktisk skal bruke. Her er hvorfor små lån blir dyrest.

Student og gjeld: studielån, forbruk og de første fallgruvene

Lånekassen krever 4,602 prosent. Kredittkortet krever rundt 23. Det er hele forskjellen mellom den gjelden du bør ta opp som student, og den du ikke bør.

Særlige situasjoner

Spillegjeld: slik kommer du ut av den

Spillegjeld har en egen form: mange små krav, ingen sikkerhet, og som regel ingen andre som vet om den. Rekkefølgen på det du gjør nå betyr mer enn beløpet.

Følger gjelden med til utlandet?

Å flytte ut av Norge gjør ikke kravet mindre. Det gjør først og fremst én ting: foreldelsesfristen slutter i praksis å løpe i din favør.

Når helsen eller tryggheten svikter

Gjeld når inntekten blir uføretrygd

Uføretrygden er varig. Det er både det som gjør situasjonen tålelig og det som gjør gjelden umulig: inntekten kommer aldri tilbake til gammelt nivå, mens lånene er beregnet på lønnen du hadde.

Grundig guide

Økonomisk vold: når noen andre styrer pengene dine

Det starter sjelden med et forbud. Det starter med en ordning som virker fornuftig — at én av dere styrer økonomien — og ender med at du ikke vet hva du eier, hva du skylder eller hvem som har signert.

Gjeld og rus: økonomien som fortsetter å løpe

Et rusproblem stanser mye. Renter er ikke blant det. Når livet tar seg opp igjen, ligger regningene der fortsatt, og de har vokst mens alt annet sto stille.

Bolig og arbeid i endring

Felles bolig ved samlivsbrudd: hvem blir boende, og hva skjer med lånet?

Dere kan bli enige om alt. Banken er likevel ikke part i den enigheten, og fram til den skriver dere ut av låneavtalen, hefter begge for hele lånet.

Permittert: slik holder du gjelden i orden

Permittering er den situasjonen der tidlig kontakt med banken betaler seg aller mest. Inntektsfallet er stort, det kommer raskt — og det er midlertidig, som er nøyaktig det banken kan gi deg en ordning for.