Medlåntaker og solidaransvar: hele lånet er ditt

Står du som medlåntaker, er du primærskyldner. Banken trenger ikke gå veien om noen andre først, og trenger ikke vente på at den andre misligholder. Det er den store forskjellen fra kausjon, og den forklarer hvorfor mange oppdager for sent at de har skrevet under på noe annet enn de trodde.

Reglene står i finansavtaleloven §§ 5-16 til 5-21, og de gjelder når to eller flere kunder inngår kredittavtale i fellesskap og minst én av dem er forbruker (§ 5-16).

Medlåntaker eller kausjonist — hva er forskjellen?

	Medlåntaker (samskyldner)	Kausjonist
Rolle	Låntaker, med full rådighet over lånet	Sikkerhet for en annens lån
Når banken kan kreve deg	Ved forfall, direkte	Først etter rettslige skritt mot låntakeren (§ 6-10)
Tidsgrense på ansvaret	Ingen	10 år, 5 år for rammekreditt (§ 6-7 fjerde ledd)
Varselfrist ved mislighold	Sanksjonen knytter seg til tre uker (§ 5-21 tredje ledd)	Tre måneder (§ 6-3 første ledd)
Forsinkelsesrente	Du hefter for den, som låntaker	Ikke for låntakerens særlige forsinkelsesrenter (§ 6-11)

Ansvaret er solidarisk: hver av dere hefter for hele lånet overfor banken, ikke for halvparten hver. Betaler ikke den andre, kan banken kreve hele restgjelden av deg. Dette gjelder også om dere har avtalt noe annet dere imellom.

Avtalen skal si hvor mye hver av dere hefter for

Siden 2023 er dette en uttrykkelig plikt: kredittavtalen skal angi hvor stor del av det skyldige beløpet kredittyteren kan kreve tilbakebetalt fra hver enkelt samskyldner, jf. finansavtaleloven § 5-17 første ledd. Finner du ikke den angivelsen i din egen avtale, be banken peke på den.

Kredittvurderingen skal gjøres ut fra denne angivelsen — «selv om samskyldnerne seg imellom har avtalt en annen fordeling» (§ 5-17 annet ledd). Står du oppført for 100 prosent overfor banken, er du kredittvurdert for 100 prosent, uansett hva dere har skrevet i en intern avtale. Den interne avtalen binder bare dere to, og den er verdt å ha likevel: den er grunnlaget for regresskravet ditt hvis du må betale mer enn din andel.

Hva banken skylder deg av varsel og opplysninger

Du er ikke en passiv part i lånet. Banken skal:

• varsle deg skriftlig uten ugrunnet opphold ved mislighold, og deretter holde deg informert om utviklingen (§ 5-18 annet ledd)
• varsle uten ugrunnet opphold hver gang det avtales betalingsutsettelse utover tre måneder, og hvis den andre dør, går konkurs, åpner gjeldsforhandling eller søker gjeldsordning (§ 5-18 tredje ledd)
• ikke frigi sikkerhet som var stilt eller forutsatt stilt uten ditt uttrykkelige samtykke — skriftlig og signert når du er forbruker (§ 5-20)

Og du kan når som helst kreve å få opplyst hvilket aktuelt beløp hver av samskyldnerne hefter for, hvilken rente og hvilke kredittkostnader som gjelder, og resultatet av bankens undersøkelser av en annen samskyldners betalingsevne eller av sikkerhetens verdi (§ 5-19). Begrunnelsen for resultatet får du bare med samtykke fra den det gjelder.

Sanksjonen ved for sent varsel er kortere enn ved kausjon, og det er lett å bomme på: er misligholdsvarselet sendt senere enn tre uker etter at misligholdet inntraff, reduseres ansvaret ditt for avdrag, gebyrer, renter og andre kredittkostnader som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet ble sendt (§ 5-21 tredje ledd). Sjekk datoen på varselet.

Hva skjer ved samlivsbrudd?

Overfor banken skjer det ingenting. Et samlivsbrudd, en skifteavtale eller en dom om deling endrer ikke hvem som har skrevet under på kredittavtalen. Banken er ikke part i oppgjøret deres, og er ikke bundet av det dere har blitt enige om.

Selve utgangspunktet i ekteskapsloven er at gjeld ikke smitter: «En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det», jf. ekteskapsloven § 40. Unntaket er husholdsfullmakten i § 41, som gjelder vanlige avtaler om det daglige husholdet, oppfostring av barna, den enkeltes nødvendige behov og leie av felles bolig — ikke forbrukslån, kredittkort eller bilkjøp. For samboere gjelder ekteskapslovens delingsregler ikke i det hele tatt.

Er dere begge oppført som låntakere, er det derimot ikke et smitteproblem. Det er en avtale dere begge har inngått, og den står til den innfris eller banken frigir en av dere. I selve delingen kan hver ektefelle gjøre fradrag for den delen av felles gjeld som faller på ham eller henne etter forholdet mellom dere (ekteskapsloven § 58 første ledd) — men gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet gir ikke fradrag (§ 60 tredje ledd). Mer om oppgjøret står i gjeld ved samlivsbrudd, og for ugifte i gjeld og samboere.

Hvordan blir du tatt ut av lånet?

Det finnes ingen ensidig uttredelsesrett i finansavtaleloven. Oppsigelsesretten i § 5-13 gjelder hele kredittavtalen, ikke din halvdel av den. Veiene ut er derfor disse:

1. Den andre refinansierer alene. Den vanligste løsningen. Banken gjør ny kredittvurdering etter § 5-2 og har avslagsplikt etter § 5-4 hvis kredittevnen ikke holder.
2. Banken samtykker i gjeldsovertakelse og frigir deg fra avtalen. Banken har ingen plikt til å si ja.
3. Boligen eller bilen selges og lånet innfris.
4. Delvis reduksjon hvis banken har gitt betalingsutsettelse uten ditt samtykke: ansvaret reduseres når det er gått seks måneder etter opprinnelig betalingstid (§ 5-21 annet ledd). Dette er en reduksjon, ikke en uttreden.

Penger.org har en praktisk gjennomgang av hvordan du fjerner en medlåntaker, med søknadsgangen i banken.

Derfor sier banken ofte nei

Det er ikke vrangvilje. Regnestykket stopper som regel på utlånsforskriften. Ta et felles boliglån på 3 200 000 kroner:

• Gjeldsgrad: samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekt (§ 6). Den som skal overta alene, må altså ha minst 640 000 kroner i årsinntekt — før annen gjeld regnes med.
• Betjeningsevne: banken skal regne med en renteøkning på tre prosentpoeng, og minst 7 prosent rente (§ 5). Med 5,10 prosent rente og 25 års løpetid er terminbeløpet omtrent 18 900 kroner. I stresstesten på 8,10 prosent blir det rundt 24 900 kroner i måneden, og det er det tallet som må gå opp mot livsoppholdet.
• Belåningsgrad: maksimalt 90 prosent av boligverdien (§ 7), medregnet all pantegjeld, også fellesgjeld i borettslag.

Banken har en fleksibilitetskvote den kan bruke — inntil 10 prosent av innvilget boliglånsverdi per kvartal, 8 prosent eller inntil 15 millioner kroner for bolig i Oslo kommune (§ 12). En sak som ligger tett opp mot kravene, er derfor ikke automatisk håpløs, men den må begrunnes. Se også utlånsforskriften og når refinansiering lønner seg.

Regress mellom låntakerne

Har du betalt mer enn din andel, kan du kreve det tilbake. Den som har oppfylt en solidarisk forpliktelse, kan «straks søke tilbake sitt utlegg» hos de andre, og oppnås ikke dekning hos én, kan det søkes tilbake hos de øvrige for det som skulle falle på hver av disse etter rettsforholdet dem imellom, jf. finansavtaleloven § 2-16 første og annet ledd.

«Rettsforholdet dem imellom» er nøkkelordet. Uten en skriftlig avtale om fordelingen blir utgangspunktet en likedeling, og du må dokumentere hvorfor det skulle være annerledes. Ta vare på kontoutskrifter som viser hvem som faktisk har betalt terminene. Skal du i stedet vurdere å stille som sikkerhet uten å bli låntaker, er reglene om kausjon et helt annet og mildere regelsett.