Slik kommer du ut av et kausjonsansvar

Det er fem måter et kausjonsansvar tar slutt på: det trappes ned av seg selv, ansvarstiden løper ut, låntakeren refinansierer, banken frigir deg, eller du innfrir selv og trer inn i bankens sikkerheter. Denne artikkelen handler om alle fem. Blir du krevd av banken, er det en annen situasjon — den er dekket i artikkelen om når banken krever deg som kausjonist.

1. Ansvaret trappes ned uten at noen gjør noe

Dette er regelen flest kausjonister ikke kjenner til, og den er sterk. Finansavtaleloven § 6-7 annet ledd sier at kausjonsansvaret reduseres «uten hensyn til kredittkundens betaling, som om kreditten var blitt nedbetalt i samsvar med kredittavtalen».

Betaler ikke låntakeren en krone, krymper ansvaret ditt likevel — i takt med den nedbetalingsplanen som sto i låneavtalen da du signerte. Kausjonerte du for 500 000 kroner på et annuitetslån over 25 år, er ansvaret ditt etter ti år begrenset til det lånet skulle ha stått i etter ti år, ikke til det det faktisk står i.

Det finnes to modifikasjoner:

• Betalingsutsettelse. Har banken gitt låntakeren utsettelse, reduseres ansvaret ditt når det er gått seks måneder etter opprinnelig betalingstid — med mindre du uttrykkelig har samtykket i utvidelsen (§ 6-7 annet ledd annet punktum). Ikke samtykk uten å tenke deg om.
• Misligholdsvarsel. Nedtrappingen stanser i den grad banken kan godtgjøre at varsel om mislighold er sendt i tide, det vil si senest tre måneder etter at misligholdet inntraff. Er varselet sendt for sent, reduseres ansvaret for alt som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet ble sendt (§ 6-7 tredje ledd).

2. Ansvarstiden løper ut

Ansvarstiden for en kausjon er ti år fra kausjonsavtalen ble inngått. For brukskontokreditt, lignende rammekreditt og kreditt uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt er den fem år. Hjemmel: § 6-7 fjerde ledd.

To viktige forbehold. Har låntakeren misligholdt før ansvarstiden er ute, bortfaller ikke ansvaret dersom banken har sendt misligholdsvarsel i samsvar med § 6-3 første ledd. Og — dette er det store unntaket — tidsbegrensningene gjelder ikke for pant stilt av en tredjeperson (realkausjon). Har du stilt pant i din egen bolig i stedet for å kausjonere personlig, finnes det ingen tiårsgrense i loven. Da må du selv sørge for at pantet blir slettet.

Kausjonskravet kan også foreldes. Foreldelsesloven § 7 sier at fristen overfor garantisten regnes etter de samme reglene som for hovedfordringen, og § 25 nr. 2 gir en regel som er verdt å merke seg: er hovedskyldnerens forpliktelse foreldet før kravet er gjort gjeldende mot kausjonisten, anses også kausjonskravet som foreldet. Se slik gjør du foreldelse gjeldende.

3. Låntakeren refinansierer

Den ryddigste veien ut. Blir lånet innfridd av et nytt lån, er kravet du kausjonerte for borte, og kausjonen med det.

Fellen er at banken gjerne vil ha kausjonen med videre. En kausjon på det nye lånet er en ny kausjonsavtale. Da skal banken på nytt gi deg tilpassede forklaringer, foreta en grundig kredittvurdering av deg og oppfylle opplysningsplikten etter § 3-36, jf. § 6-1. Gjelder det boliglån, har du syv dagers betenkningstid på bankens tilbud (§ 3-40). Du kan også bare la være å signere. Ansvaret ditt for det gamle lånet forsvinner uansett når det innfris.

Er kausjonen din en tilleggssikkerhet som skulle dekke egenkapitalgapet, er det et konkret spørsmål å stille banken: hva er belåningsgraden i dag? Utlånsforskriften § 7 setter grensen ved 90 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag, og § 8 lar boligens verdi suppleres med tilleggssikkerhet i form av kausjon. Har lånet blitt nedbetalt, eller boligen steget i verdi, kan lånet ligge innenfor 90 prosent uten deg. Da har banken ingen forretningsmessig grunn til å holde på kausjonen — be om en ny verdivurdering og om at ansvaret frafalles skriftlig. Er det realkausjon, koster selve slettingen av pantet 0 kroner hos Kartverket.

4. Banken frigir sikkerhet — da er du ute

Her ligger en regel som virker i din favør. Banken har ikke rett til å frigi sikkerhet som var stilt eller forutsatt stilt da kausjonsavtalen ble inngått, uten uttrykkelig samtykke fra deg. Frigis sikkerhet i strid med dette, er du ikke lenger bundet av kausjonsavtalen (§ 6-6 tredje ledd). Blir en forutsatt sikkerhet aldri stilt, er du heller ikke bundet (§ 6-6 fjerde ledd), med mindre banken tok et særskilt og uttrykkelig forbehold i avtalen.

Regelen har grenser: den gjelder ikke hvis det stilles annen sikkerhet som er minst like god for deg, eller hvis frigivelsen ikke har betydning eller bare har «meget begrenset betydning» for din stilling. Og samtykker du, skal samtykket som forbruker være skriftlig og signert, og kan bare gis i tilknytning til en nær forestående frigivelse av en bestemt angitt sikkerhet (§ 6-6 annet ledd). Et generelt samtykke i standardvilkårene holder altså ikke.

Er det tegnet gjeldsforsikring og forsikringstilfellet inntreffer, reduseres kausjonsansvaret som om låntakeren selv hadde betalt — og det kan ikke kreves regress mot deg for utbetalingen (§ 6-8).

5. Du innfrir selv og trer inn i bankens sikkerheter

Har låntakeren misligholdt «i ikke uvesentlig grad», eller må det antas at slikt mislighold vil inntre, har du rett til å innfri kausjonsansvaret helt eller delvis. Du skal da varsle både banken og låntakeren om når betaling vil finne sted. Hjemmel: finansavtaleloven § 6-9 første ledd. Varselet kan sløyfes blant annet hvis banken allerede har tatt rettslige skritt etter § 6-10, eller hvis låntakeren har søkt gjeldsforhandling eller er slått konkurs (§ 6-9 annet ledd).

Poenget med å innfri frivillig er tredelt: du stanser rentepåløpet, du unngår at inndrivingskostnader vokser, og — viktigst — du trer inn i kredittavtalen og i de sikkerhetene som er stilt for bankens krav (§ 6-9 tredje ledd). Var lånet sikret med pant i låntakerens bolig, er det nå du som er panthaver, med bankens prioritet. Det er en helt annen posisjon enn å være en usikret kreditor.

Banken kan hindre at du trer inn, ved i stedet å frita deg for ansvaret i samme utstrekning som innfrielsen ville gjort (§ 6-9 fjerde ledd). Skjer det, er du også ute — bare uten pantet.

Regressen mot låntakeren

Har du betalt, kan du kreve pengene tilbake. Den alminnelige regelen står i finansavtaleloven § 2-16 første ledd: «Den som har måttet eller har hatt rett til å oppfylle en annen skyldners pengeforpliktelse, kan straks søke tilbake sitt utlegg hos skyldneren.» I tillegg gir § 6-13 første ledd deg rett til å kreve betaling av låntakeren i det omfang du har ansvar overfor banken, når vilkårene i § 3-51 første ledd er oppfylt, eller når det ut fra låntakerens handlemåte eller alvorlig svikt i betalingsevnen er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt.

To detaljer å ha med: betaler låntakeren til banken etter at du har innfridd og krevd, har det ingen virkning for hans ansvar overfor deg (§ 6-13 tredje ledd). Og regresskravet foreldes — foreldelsesloven § 8 gir en frist på ett år fra innfrielsen, men aldri kortere enn den fristen som gjaldt for hovedkravet. Ikke la et regresskrav ligge.

Hva du kan kreve å få vite — uten låntakerens hjelp

Dette er svaret når låntakeren ikke tar telefonen. Du trenger ham ikke. Etter finansavtaleloven § 6-4 kan du på ethvert tidspunkt kreve at banken opplyser deg om:

• hvilket aktuelt beløp du hefter for
• hvilken rente og hvilke andre kredittkostnader som gjelder i kredittforholdet
• resultatet av bankens undersøkelser av låntakerens betalingsevne, og av verdien på de sikkerhetene som skal utnyttes før kausjonsansvaret

I tillegg har banken plikter den skal oppfylle av seg selv: varsle deg skriftlig senest tre måneder etter at et mislighold inntraff, holde deg informert om den videre utviklingen, varsle hver gang det avtales betalingsutsettelse for avdrag eller renter utover tre måneder, og varsle uten ugrunnet opphold hvis låntakeren dør, går konkurs eller søker gjeldsordning (§ 6-3). Faller en forutsatt sikkerhet bort, skal du varsles om det også (§ 6-2).

Når låntakeren ikke samarbeider

Det vanligste tilfellet er en kausjon som ble stilt for et voksent barn, en ekspartner eller en tidligere forretningsforbindelse, og der kontakten er brutt. Rekkefølgen er da denne:

1. Skaff tallene fra banken etter § 6-4. Uten dem kan du ikke regne på noe.
2. Sjekk datoene. Når ble kausjonsavtalen inngått? Ti år er ti år. Er det rammekreditt, er det fem.
3. Regn på innfrielse. Er restansvaret lavere enn verdien av pantet du trer inn i, kan innfrielse være det billigste for deg — selv om det svir å betale for en annens lån.
4. Vurder delvis innfrielse. § 6-9 gir rett til å innfri «helt eller delvis».
5. Følg opp regressen. Ett år fra innfrielsen. Kravet må gjøres gjeldende, ikke bare tenkes på.

Er kausjonen knyttet til et samlivsbrudd, står det mer om ansvarsfordelingen i gjeld ved samlivsbrudd og i medlåntaker og solidaransvar — merk at en medlåntaker står i en helt annen og langt svakere posisjon enn en kausjonist. Hva du faktisk påtok deg da du signerte, står i artikkelen om kausjon. En praktisk gjennomgang av kausjon etter et brudd finnes hos Økonomihjelpen.com.

Og et siste råd: be aldri om å bli fritatt muntlig. Be om det skriftlig, og oppbevar svaret. Et kausjonsansvar som ingen har dokumentert at er falt bort, har en tendens til å dukke opp igjen ti år senere.