Kan arbeidsgiver kredittsjekke deg?

Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan kredittsjekke deg. Datatilsynets veileder om bakgrunnsundersøkelser før ansettelse sier det rett ut: «Som hovedregel kan ikke kredittopplysninger hentes inn med mindre man har et rettslig grunnlag».

Det rettslige grunnlaget må finnes i personvernforordningen artikkel 6, og i praksis må arbeidsgiveren bygge på berettiget interesse. Samtidig har kredittopplysningsforetaket sin egen plikt etter kredittopplysningsloven § 14 til bare å utlevere til noen med saklig behov knyttet til kredittevne. Begge hindre må passeres, akkurat som ved enhver annen kredittsjekk uten samtykke.

De tre kriteriene

Datatilsynet oppstiller tre kumulative kriterier for at en arbeidsgiver typisk har grunnlag for å kredittsjekke en søker:

1. Stillingen skal ha en høyere funksjon.
2. Stillingen skal innebære et stort økonomisk ansvar.
3. Kredittsjekk skal bare foretas på de søkerne som er aktuelle i sluttfasen av ansettelsesprosessen.

I tillegg må det foreligge «en klar sammenheng mellom den aktuelle stillingen og arbeidstakerens privatøkonomi». Det er den setningen som gjør at hele resonnementet henger sammen: sjekken skal si noe om risikoen i akkurat denne stillingen, ikke noe generelt om deg.

Datatilsynet gir to eksempler, og de er nyttige nettopp fordi de ligger så langt fra hverandre. Om en kassemedarbeider i dagligvarehandel: arbeidsgiveren har «sannsynligvis ikke rett til å gjennomføre en kredittvurdering av deg». Om en økonomidirektør i en bank: «må du sannsynligvis regne med å bli kredittvurdert».

Situasjon	Vurdering
Alle søkere sjekkes automatisk når søknaden kommer inn	Ikke lov. Nødvendighetskravet er ikke oppfylt før arbeidsgiveren faktisk vurderer å ansette deg
Kassemedarbeider i butikk	Sannsynligvis ikke adgang
Økonomidirektør i bank	Sannsynligvis adgang, i sluttfasen
Én av tre gjenværende kandidater til en stilling med disponeringsfullmakt over store beløp	Her ligger vurderingen — de tre kriteriene må vurderes konkret

Om det tredje kriteriet skriver Datatilsynet: «Kravet til nødvendighet betyr at det sannsynligvis ikke kan gjennomføres en automatisk kredittsjekk når du søker på en jobb, men først når arbeidsgiveren faktisk vurderer å ansette deg.» En arbeidsgiver som kjører hele søkerbunken gjennom en kredittsjekk, gjør altså noe som er ulovlig uansett hvilken stilling det gjelder.

Ansettelse og løpende arbeidsforhold er to ulike regelsett

Er du allerede ansatt, er en kredittsjekk et kontrolltiltak, og da gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 9 i tillegg til personvernreglene.

Arbeidsmiljøloven § 9-1 første ledd: «Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.» Andre ledd gjør personopplysningsloven gjeldende for behandlingen av opplysningene.

Så kommer det som ofte er den praktiske nøkkelen. Arbeidsmiljøloven § 9-2 pålegger arbeidsgiveren å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak med de tillitsvalgte så tidlig som mulig. Og før tiltaket iverksettes, skal de berørte arbeidstakerne informeres om formålet, de praktiske konsekvensene og hvor lenge tiltaket skal vare.

Et selskap som bestemmer seg for å kredittsjekke alle ansatte i en avdeling, og gjør det uten drøfting og uten forhåndsinformasjon, har brutt § 9-2 selv om det skulle finnes saklig grunn etter § 9-1.

Hva arbeidsgiveren ikke får se

Det er verdt å vite hvor grensene faktisk går, fordi mange antar at en arbeidsgiver har tilgang til langt mer enn den har.

• Gjeldsregisteret er stengt for arbeidsgivere. Gjeldsinformasjonsloven § 12 har en uttømmende liste over hvem som kan få utlevert gjeldsopplysninger, og arbeidsgivere står ikke der. Se Gjeldsregisteret.
• Ingen kan abonnere på deg. Kredittovervåking — avtaler om løpende utlevering av framtidige kredittopplysninger — kan bare omfatte juridiske personer, jf. kredittopplysningsloven § 14.
• Ingen kan bla i et register. Utlevering krever søkekriterier som gir unike treff, og direkte søketilgang skal ikke gis til privatpersoner.
• Opplysningene skal slettes. Datatilsynet: «Kredittopplysninger skal slettes så snart de ikke lenger er nødvendig for formålet. Det vil vanligvis være når det er klart at arbeidssøkeren ikke går videre i prosessen».

Innholdet i selve kredittopplysningen er dessuten avgrenset. Kredittopplysningsloven § 7 forbyr behandling av særlige kategorier personopplysninger — etnisitet, politisk oppfatning, religion, helse, seksuelle forhold og lignende. Og § 8 forbyr opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, med ett snevert unntak for regnskapsovertredelser etter straffeloven §§ 392 til 394. En kredittsjekk er altså ikke en bakgrunnssjekk, og en arbeidsgiver som vil ha vandelsopplysninger må gå veien om politiattest, der loven gir hjemmel for det.

Blir du kredittsjekket, skal du dessuten få gjenpartsbrev, slik at du ser at det har skjedd og hvem som spurte, jf. kredittopplysningsloven § 18. Bruker arbeidsgiveren et rekrutteringsbyrå, forsvinner ikke ansvaret: det er arbeidsgiveren som er behandlingsansvarlig for behandlingen som skjer i egen ansettelsesprosess, og som må kunne vise til grunnlaget.

Hva en anmerkning faktisk betyr for jobbmulighetene

Mindre enn ryktet skulle tilsi, og her er det verdt å være edruelig i begge retninger.

De aller fleste stillinger blir aldri kredittsjekket, fordi de aller fleste stillinger ikke oppfyller de tre kriteriene. Det finnes ikke noe register over jobbsøkere med anmerkning som arbeidsgivere kan bla i. Det finnes ingen plikt for deg til å opplyse om egen økonomi i en jobbsøknad. Og selv i stillingene der sjekken er lovlig, skjer den sent i prosessen — du er da allerede vurdert som faglig aktuell.

Samtidig: er du i sluttfasen til en stilling med stort økonomisk ansvar, og det ligger en anmerkning der, kan det få betydning. Hvor stor betydning, finnes det ikke pålitelige norske tall på, og vi oppgir ikke tall vi ikke kan belegge. Er du i den situasjonen, er det mer nyttig å vite at anmerkningen skal ut av registeret så snart kravet er gjort opp, jf. kredittopplysningsloven § 24 — se slik blir du kvitt en betalingsanmerkning. Gjeldsoffer.info har også en gjennomgang av anmerkning og jobb.

De øvrige praktiske utslagene av en anmerkning — lån, mobilabonnement, strøm, bolig — er samlet i hva en betalingsanmerkning betyr i praksis.

Slik går du fram hvis du mener sjekken var uberettiget

1. Skaff dokumentasjonen. Be kredittopplysningsforetaket om innsyn. Du har krav på å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene og hvem de gikk til, jf. kredittopplysningsloven § 17. Det er den listen som viser om arbeidsgiveren faktisk spurte. Mal ligger i innsyn, retting og sletting.
2. Spør arbeidsgiveren skriftlig. Be om å få oppgitt det rettslige grunnlaget for behandlingen, hvilket formål opplysningene ble brukt til, og når de blir slettet. Virksomheten skal svare så snart som mulig og senest innen én måned.
3. Er du ansatt, ta det opp internt først. Tillitsvalgt og verneombud har en rolle her, og drøftingsplikten i arbeidsmiljøloven § 9-2 er et konkret holdepunkt å vise til.
4. Krev sletting. Er formålet bortfalt — du fikk ikke jobben, eller prosessen er avsluttet — skal opplysningene slettes.
5. Klag til Datatilsynet. Klagen er gratis. Legg ved innsynslisten, korrespondansen med arbeidsgiveren og en kort beskrivelse av hvorfor du mener grunnlaget mangler.

Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr, men avgjør ikke erstatningskrav. Mener du at du har lidt et tap, er det domstolene som behandler et krav etter personvernforordningen artikkel 82. Gjelder saken i tillegg oppsigelse eller andre arbeidsrettslige spørsmål, er det arbeidsrettens regler som styrer, ikke personvernreglene.