ID-tyveri: når noen har tatt opp gjeld i navnet ditt

Et krav som skyldes identitetsmisbruk er ikke ditt. Du har ikke inngått avtalen, og en avtale du ikke har inngått binder deg ikke. Det juridiske utgangspunktet er altså godt. Problemet er praktisk: kravet finnes i systemene til en långiver og et inkassobyrå, og du må inn og få det stanset før det blir til en betalingsanmerkning, et forliksrådsvedtak og et utleggstrekk.

Å opptre med en annens identitet for å skaffe seg vinning er straffbart etter straffeloven § 202 om identitetskrenkelse, med en strafferamme på bot eller fengsel inntil to år. Den bestemmelsen er grunnen til at du skal anmelde selv om du er sikker på at saken blir henlagt: anmeldelsen er dokumentet alle de andre du snakker med kommer til å be om.

De første timene: fire grep, i denne rekkefølgen

Alle fire bør gjøres samme dag. De henger sammen, og tre av dem blir enklere hvis politianmeldelsen ligger der først.

1. Anmeld forholdet til politiet og noter referansenummeret.
2. Sett kredittsperre hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak.
3. Varsle långiverne og utstederen av den elektroniske ID-en — dette har en rettslig frist.
4. Bestrid kravene skriftlig, hver for seg, med henvisning til anmeldelsen.

1. Politianmeldelsen

Anmeldelse kan leveres digitalt på politiet.no eller på et politikontor. Beskriv hva du vet: hvilke krav som har dukket opp, fra hvem, med hvilke datoer og beløp. Har du gjenpartsbrev, fakturaer eller inkassovarsler, legg dem ved. Du får et saksnummer. Det nummeret skal inn i hvert eneste brev du sender videre.

Anmeld selv om du ikke aner hvem det er. Poenget er ikke å få noen dømt, men å ha en offentlig registrert sak som viser at du meldte fra straks du forsto hva som hadde skjedd. Den datoen får betydning både for ansvarsspørsmålet og for troverdigheten din overfor kreditorene.

2. Kredittsperren

En kredittsperre stanser utlevering av kredittopplysninger om deg ved enkeltforespørsler. Uten kredittopplysninger blir det i praksis vanskelig å få innvilget mer kreditt i navnet ditt. Retten står i kredittopplysningsloven § 16, sperren er gratis, og den krever elektronisk ID både for å settes og for å fjernes.

Den store fellen: det finnes ingen felles sperretjeneste. Du må sette sperren hos hvert enkelt kredittopplysningsforetak, og de foretakene som kredittvurderer privatpersoner er per i dag fem. Setter du sperren ett sted, står de fire andre registrene åpne. Hele fremgangsmåten, med navnene på foretakene, står i artikkelen om frivillig kredittsperre.

Vær klar over prisen du betaler: mens sperren står, får heller ikke du kreditt. Nytt mobilabonnement, ny strømavtale og handel på faktura kan stoppe opp. Sperren er likevel riktig i denne situasjonen, og den kan oppheves når som helst.

3. Varselet til långiverne — her løper det en frist

Er det brukt elektronisk signatur, for eksempel BankID, gjelder finansavtaleloven kapittel 3. Der står en plikt som er lett å overse: den som har rett til å bruke signaturen skal varsle uten ugrunnet opphold etter å ha blitt oppmerksom på misbruket, jf. § 3-19 andre ledd.

Konsekvensen av å la være står i tredje ledd, og den er hard. Varsler du ikke uten ugrunnet opphold etter at du fikk kjennskap til misbruket, taper du retten til ansvarsbegrensningen i § 3-20. Det samme gjelder hvis det går mer enn 13 måneder fra du måtte forstå at et misbruk hadde funnet sted. Denne ytterfristen på 13 måneder løper først fra du faktisk ble kjent med misbruket dersom tjenesteyteren har unnlatt å sende deg opplysningene der avtalen eller transaksjonen fremgår.

Praktisk betyr det: ring banken din og utstederen av den elektroniske ID-en samme dag, og send en skriftlig bekreftelse rett etterpå. Skriv ned klokkeslett og navn på den du snakket med. Varsle hver enkelt långiver som har utstedt kreditt i navnet ditt, ikke bare din egen bank.

4. Bestridelsen

Hvert krav bestrides for seg, skriftlig, til den som krever pengene. Skriv kort og konkret: du har ikke inngått avtalen, kravet skyldes identitetsmisbruk, forholdet er anmeldt med saksnummer, og du krever dokumentasjon på hvordan avtalen ble inngått. Be uttrykkelig om at kravet ikke rapporteres som betalingsanmerkning så lenge det er omtvistet.

Ber du om innsyn samtidig, får du samlet inn bevis mens du står i det. Fremgangsmåten står i slik bestrider du et inkassokrav, og kravet er formulert litt annerledes når du overhodet ikke kjenner igjen avsenderen — se inkassokrav du ikke kjenner til.

Hvem bærer tapet?

Hovedregelen er at långiveren gjør det. Er avtalen inngått av en annen uten fullmakt fra deg, er du ikke part i den, og et krav mot deg mangler grunnlag. Långiverens tap er et tap i egen virksomhet, som eventuelt kan søkes dekket hos gjerningspersonen.

Finansavtaleloven bygger videre på dette med egenandelstak. § 3-20 første ledd sier at erstatningsansvar som tjenesteyteren kan gjøre gjeldende mot deg for misbruk av elektroniske signaturfremstillingsdata ikke kan overstige egenandelene i bestemmelsen:

Din opptreden	Ditt ansvar	Hjemmel
Du kunne ikke ha oppdaget misbruket på forhånd, og har ikke opptrådt svikaktig	Ingenting	§ 3-20 andre ledd andre punktum
Utgangspunktet ellers	Egenandel inntil 450 kr	§ 3-20 andre ledd
Du har grovt uaktsomt latt være å oppfylle pliktene i § 3-19	Egenandel inntil 12 000 kr	§ 3-20 tredje ledd
Du har forsettlig misligholdt pliktene, slik at du måtte forstå at det var nærliggende fare for misbruk	Hele tapet etter alminnelige regler	§ 3-20 fjerde ledd

Femte ledd rammer långiveren ytterligere inn. Med mindre du har opptrådt svikaktig, svarer du ikke for tap som oppstår etter at du har varslet, når plikten til å legge til rette for varsling er misligholdt, når den elektroniske signeringen ikke er tilstrekkelig sikker, når tjenesteyteren ikke har krevd sterk kundeautentisering der det var relevant, eller når det ellers foreligger forhold som gjør at tjenesteyteren er nærmest til å bære risikoen.

I tillegg kan ansvaret etter § 3-20 andre og tredje ledd lempes etter § 3-21 — blant annet når forhold på tjenesteyterens side har medvirket til tapet, eller når leverandøren som mottok ytelsen forsto eller burde forstått at bruken var urettmessig.

Hvem må bevise hva?

Ikke du. Finansavtaleloven § 3-6 første ledd legger bevisbyrden på tjenesteyteren når du nekter for å ha samtykket til en elektronisk avtaleinngåelse: den skal bevise at avtaleinngåelsen «ble autentisert, korrekt validert, registrert og ikke var berørt av teknisk svikt eller andre feil».

Tredje ledd er den viktigste setningen i hele bestemmelsen. Bruken av signaturfremstillingsdataene — altså at BankID-en din faktisk ble brukt — er ikke i seg selv tilstrekkelig til å bevise at du samtykket, eller at du opptrådte svikaktig eller grovt uaktsomt. Tjenesteyteren «skal legge frem dokumentasjon» for at det foreligger svik, forsett eller grov uaktsomhet fra din side.

Og beviskravet er hevet: fjerde ledd krever kvalifisert sannsynlighetsovervekt for å bevise at en forbruker har samtykket til elektronisk avtaleinngåelse. Alminnelig sannsynlighetsovervekt holder altså ikke.

Møter du et brev som i praksis sier «BankID er brukt, altså er det deg», er det ikke jus. Skriv tilbake og be om den dokumentasjonen § 3-6 tredje ledd krever.

Anmerkninger som allerede er registrert

Er det rukket å komme en betalingsanmerkning før du oppdaget noe, skal den bort, men den forsvinner ikke av seg selv.

Kredittopplysningsloven § 11 er utgangspunktet: inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Fordringen regnes som omtvistet så snart du har innsigelser mot den, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Datatilsynet legger til at det i utgangspunktet er skyldnerens subjektive forståelse som skal legges til grunn. En innsigelse om identitetsmisbruk er ikke åpenbart grunnløs.

Neste ledd i argumentasjonen er § 20 andre ledd: den behandlingsansvarlige «er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger [...] er korrekte». Du skal ikke bevise at du er uskyldig; foretaket skal kunne vise at registreringen holder.

Sett det opp slik når du krever retting:

• Send kravet til hvert kredittopplysningsforetak som har registrert anmerkningen, og til kilden — inkassoforetaket som meldte den inn.
• Vis til § 11 og til at kravet er bestridt, med dato og saksnummer fra politianmeldelsen.
• Krev at anmerkningen ikke brukes mens tvisten pågår, og at du får skriftlig bekreftelse når den er tatt ut.
• Svarfristen er «uten ugrunnet opphold» og senest én måned, jf. personvernforordningen artikkel 12 nr. 3.

Blir kravet avvist, klager du til Datatilsynet, som er tilsyns- og klageorgan etter kredittopplysningsloven § 28. De praktiske stegene for å få en anmerkning fjernet står i slik blir du kvitt en betalingsanmerkning.

Betal aldri for å bli ferdig med det

Fristelsen er lett å forstå. Beløpet er kanskje ikke stort, purringene kommer, og du vil ha det unnagjort. Men betaler du, skjer tre ting samtidig: du bekrefter at kravet er ditt, du svekker innsigelsen mot alle de andre kravene i samme sak, og du sitter igjen med et regresskrav mot en person politiet sannsynligvis aldri finner.

Det samme gjelder avdragsavtaler. En nedbetalingsavtale med et inkassoforetak er en erkjennelse av kravet — og etter kredittopplysningsloven § 10 første ledd andre punktum kan brudd på en slik avtale registreres som betalingsanmerkning uten at det er tatt rettslige skritt. Du gjør altså stillingen din verre, ikke bedre.

Hvor lang tid tar opprydningen?

Lenger enn du tror, og det er ærlig talt den vanskeligste delen. Selve grepene tar en dag. Å få hvert enkelt krav trukket tar uker til måneder, fordi du må gjennom samme runde hos hver långiver, hvert inkassoforetak og hvert kredittopplysningsforetak for seg. Det finnes ingen felles instans som rydder for deg.

Noen holdepunkter for hva du kan kreve underveis:

Hva	Frist	Hjemmel
Svar på krav om innsyn, retting eller sletting	Uten ugrunnet opphold, senest én måned	Personvernforordningen art. 12 nr. 3
Forlengelse ved komplekse saker	Ytterligere to måneder, med begrunnelse innen den første måneden	Art. 12 nr. 3
Svar fra virksomheten som bestilte en kredittvurdering av deg	Så snart som mulig, senest én måned	Datatilsynet, jf. art. 12 og 14
Din frist til å be om retting etter forhåndsvarsel om ny registrering	14 dager fra mottak	Kredittopplysningsloven § 20

Straffesaken går sin egen vei og påvirker ikke det sivile oppgjøret. Blir anmeldelsen henlagt, betyr ikke det at kravet er ditt. Henleggelse er en påtaleavgjørelse om bevisene mot en ukjent gjerningsperson, ikke en avgjørelse av om du har inngått en avtale.

Når saken står fast

Tre veier, avhengig av hvem du er uenig med:

• Långiveren mener avtalen er gyldig. Da er tvisten en banksak. Finansklagenemnda Bank behandler tvister mellom forbruker og bank, og behandlingen er gratis. Se Finansklagenemnda.
• Inkassoforetaket driver inn videre på tross av innsigelsen. Inkassoloven § 8 krever god inkassoskikk, og å fortsette inndrivingen av et krav du har bestridt med anmeldelse i hånd, er problematisk. Finansklagenemnda Inkasso behandler klager på inkassoforetakets opptreden og salær — men ikke spørsmålet om hovedkravet er gyldig.
• Kredittopplysningsforetaket nekter å ta ut anmerkningen. Da er det Datatilsynet.

Ender saken likevel i forliksrådet, skal du svare. Uteblir du, får kreditor dom uten at innsigelsen din blir prøvd, og da er du plutselig i tvangsfullbyrdelse for en annens gjeld. Hva et tilsvar skal inneholde, står i slik skriver du tilsvar til forliksrådet.