Innsyn, retting og sletting: rettighetene dine

Innsyn i egne kredittopplysninger er gratis. Det står rett ut i kredittopplysningsloven § 17: «Innsyn skal være gratis for den registrerte.» Du trenger ingen grunn, ingen advokat og ingen bekreftelse fra banken. Du sender en skriftlig begjæring, og foretaket har som hovedregel én måned på seg til å svare.

Det du ikke har, er ett sted å henvende deg. Hvert kredittopplysningsforetak er behandlingsansvarlig for sitt eget register, så begjæringen må sendes til hvert enkelt av dem. Hvem de er, står i oversikten over kredittopplysningsforetakene.

Hva du har krav på å få vite

Kredittopplysningsloven § 17 gir deg tre ting, og personvernforordningen artikkel 15 gir deg resten:

• En forklaring på kredittscoren din. Fysiske personer har rett til det, og forklaringen skal tilfredsstille kravene i personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h — relevant informasjon om den underliggende logikken, betydningen og de forventede konsekvensene av behandlingen.
• Hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, og hvem de ble utlevert til.
• Hvilke kilder opplysningene er hentet fra.
• Kopi av personopplysningene som behandles, jf. artikkel 15 nr. 3.
• Formålet med behandlingen, kategoriene av opplysninger, mottakerne, og hvor lenge opplysningene forventes lagret.
• Informasjon om retten til retting, sletting og begrensning, og om retten til å klage til Datatilsynet.

Seksmånedersvinduet er verdt å merke seg. Det er ikke en begrensning på hva du får se om deg selv, men på hvor langt tilbake utleveringshistorikken går. Vil du følge med over tid, må du be om innsyn med jevne mellomrom.

Slik ber du om innsyn

1. Send skriftlig. E-post holder. Adressene til foretakene som kredittvurderer privatpersoner står i artikkelen om foretakene.
2. Oppgi hvem du er. Navn, fødselsnummer og folkeregistrert adresse. Er det rimelig tvil om identiteten din, kan foretaket be om ytterligere opplysninger for å bekrefte den, jf. personvernforordningen artikkel 12 nr. 6.
3. Be om alt på én gang — registrerte opplysninger, utleveringer siste seks måneder, kilder og forklaring på scoren. Da slipper du en runde til.
4. Ta vare på kopi av begjæringen og datoen den ble sendt. Fristen løper fra mottak.

Mal for innsynsbegjæring

Kopier teksten under, fyll inn og send til hvert foretak:

Krav om innsyn etter kredittopplysningsloven § 17 og personvernforordningen artikkel 15

Navn: [fullt navn]
Fødselsnummer: [11 siffer]
Adresse: [folkeregistrert adresse]
E-post: [e-postadresse]
Dato: [dato]

Jeg krever innsyn i de opplysningene dere behandler om meg. Jeg ber særskilt om følgende:

1. Kopi av alle personopplysninger som er registrert om meg, jf. personvernforordningen artikkel 15 nr. 3.

2. Hvilke opplysninger som er utlevert om meg de siste seks månedene, og hvem de er utlevert til, jf. kredittopplysningsloven § 17 tredje ledd.

3. Hvilke kilder opplysningene er hentet fra.

4. Eventuell kredittscore på meg, sammen med de personopplysningene som ligger til grunn for den og en forklaring på den underliggende logikken i beregningen, jf. kredittopplysningsloven § 17 første ledd og personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h.

5. Hvor lenge opplysningene forventes lagret, eller kriteriene som brukes for å fastsette lagringstiden.

Jeg minner om at innsyn skal være gratis, jf. kredittopplysningsloven § 17 fjerde ledd, og at svar skal gis uten ugrunnet opphold og senest én måned etter mottak av denne henvendelsen, jf. personvernforordningen artikkel 12 nr. 3.

Svar bes sendt til adressen over.

Med hilsen
[navn]

Fristene

Situasjon	Frist	Hjemmel
Svar på krav om innsyn eller retting	Uten ugrunnet opphold, senest én måned	Personvernforordningen art. 12 nr. 3
Forlengelse ved komplekse eller mange krav	Ytterligere to måneder, med begrunnelse gitt innen den første måneden	Art. 12 nr. 3
Foretaket avviser kravet ditt	Må opplyse om årsaken og om klageadgang innen én måned	Art. 12 nr. 4
Retting av uriktige opplysninger	Uten ugrunnet opphold	Art. 16
Din frist etter forhåndsvarsel om ny registrering	14 dager fra mottak	Kredittopplysningsloven § 20
Svar fra virksomheten som bestilte kredittvurderingen	Så snart som mulig, senest én måned	Personvernforordningen art. 12 og 14

Når noe er feil

Da krever du retting, ikke sletting. Personvernforordningen artikkel 16 gir deg rett til å få uriktige personopplysninger rettet uten ugrunnet opphold, og til å få ufullstendige opplysninger komplettert.

Bevisbyrden ligger ikke hos deg. Kredittopplysningsloven § 20 andre ledd: den behandlingsansvarlige «er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger […] er korrekte og om nødvendig oppdaterte». Du skal altså ikke måtte bevise at du ikke skylder pengene — foretaket skal kunne vise at registreringen holder.

Tre situasjoner har hvert sitt grunnlag:

• Kravet er gjort opp. Da skal registreringen ikke lenger brukes, jf. § 24. Framgangsmåten står i slette betalingsanmerkning.
• Kravet er omtvistet. En omtvistet fordring skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse eller det foreligger tvangsgrunnlag (§ 11). Har du protestert mot kravet, si det uttrykkelig i rettekravet, og legg ved kopi av protesten. Slik protesterer du: bestride inkassokrav.
• Opplysningen er rett og slett gal. Feil beløp, feil person, et krav du aldri har hatt. Krev retting og be samtidig om å få oppgitt kilden, slik at feilen kan rettes der den oppsto. Kredittsjekk.org har en gjennomgang av feilaktige betalingsanmerkninger.

Retter du bare hos kredittopplysningsforetaket uten å rette hos kilden, kan opplysningen komme tilbake ved neste oppdatering. Gjør begge deler.

Klage til Datatilsynet

Fører henvendelsen ikke fram, går klagen til Datatilsynet. Kredittopplysningsloven § 28 gjør personvernforordningens regler om tilsyn og klage gjeldende tilsvarende, og § 27 gjør det samme med reglene om overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning. Datatilsynet kan altså både pålegge retting og ilegge foretaket gebyr.

Klagen koster ingenting. Legg ved kopi av begjæringen din, svaret du fikk (eller dokumentasjon på at det ikke kom), og gjenpartsbrevet hvis du har et. Avviser foretaket kravet ditt, plikter det uansett å opplyse deg om årsaken og om at du kan klage til tilsynsmyndigheten og få saken prøvd rettslig, jf. artikkel 12 nr. 4.

Grensene for innsynsretten

To begrensninger er verdt å kjenne, og ingen av dem rammer et vanlig krav.

Er en anmodning åpenbart grunnløs eller overdreven, særlig ved gjentakelse, kan foretaket kreve et rimelig gebyr eller nekte å etterkomme den, jf. artikkel 12 nr. 5, som § 17 fjerde ledd viser til. Men bevisbyrden for at anmodningen er åpenbart grunnløs eller overdreven ligger hos foretaket. Ett innsyn i året er ikke overdrevent.

Den andre gjelder ikke privatpersoner: bransjeanalyser om juridiske personer er unntatt retten til gratis innsyn, jf. kredittopplysningsforskriften § 5.

Hvorfor det er verdt å be om innsyn selv om alt er i orden

Fordi du ser tre ting du ellers ikke ser. Du ser hvem som har slått deg opp — og gjenkjenner du ikke navnet, kan det være snoking eller identitetstyveri. Du ser hvilke kilder opplysningene kommer fra, som er utgangspunktet hvis noe skal rettes. Og du ser om det ligger igjen en gammel registrering som skulle vært ute av bruk for lenge siden.

Hvor lenge en registrering lovlig kan stå, står i hvor lenge anmerkningen står. Hva som skjer i selve oppslaget, er forklart i kredittsjekk og gjenpartsbrev.