Slik blir du kvitt en betalingsanmerkning

Regelen er kort og god. Kredittopplysningsloven § 24 lyder i sin helhet: «Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Du må altså ikke gå og vente ut fire år etter at du har betalt. Anmerkningen skal ut av bruk med én gang oppgjøret er kjent.

Men det står ikke i loven hvor mange dager det skal ta. Der finnes bare § 21 andre punktum: opplysninger som rettes eller slettes hos kilden, skal rettes eller slettes «så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden». Hele mekanismen hviler altså på at kilden — inkassoforetaket, namsmannen eller kreditor — faktisk gir beskjed. Skjer ikke det, skjer ingenting.

Fire steg som faktisk virker

1. Betal hele kravet

Hele. Hovedstol, forsinkelsesrenter og inndrivingskostnader. En delbetaling fjerner ingenting, og et krav som er «nesten gjort opp» er ikke gjort opp etter § 24. Har du ikke råd til alt på én gang, er det verdt å spørre inkassoforetaket om et redusert sluttoppgjør mot at saken avsluttes — flere byråer aksepterer det på gamle krav.

Betal til den som eier kravet i dag. Er saken solgt videre, hjelper det ikke å betale det opprinnelige inkassoforetaket. Be om kontonummer og KID skriftlig, og ta vare på kvitteringen.

2. Be om skriftlig bekreftelse på at saken er avsluttet

Dette er steget folk hopper over, og det er det viktigste. Be om en e-post eller et brev som sier at kravet er gjort opp i sin helhet, at saken er avsluttet, og at melding om dette er sendt til kredittopplysningsforetaket. Da har du både dokumentasjon og en bekreftelse på at meldingen faktisk er sendt videre.

3. Sjekk hva som fortsatt står om deg

Innsyn er gratis. Etter kredittopplysningsloven § 17 kan du kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de er utlevert til, og hvilke kilder de er hentet fra. Byråene som kredittvurderer privatpersoner i Norge er Bislab, Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode), Creditsafe, Experian og Tietoevry. Du må be hvert enkelt av dem, for de har hvert sitt register.

Framgangsmåten står i innsyn og retting.

4. Krev retting hvis den fortsatt står

Send kredittopplysningsforetaket kravet ditt skriftlig, med kopi av bekreftelsen fra steg 2. Vis til § 24 og be om at registreringen tas ut av bruk. Den behandlingsansvarlige er selv ansvarlig for — og skal kunne påvise — at opplysningene er korrekte og om nødvendig oppdaterte.

Får du ikke svar, eller får du avslag du mener er feil, klager du til Datatilsynet, som er tilsyns- og klageorgan etter § 28. Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Klagen koster ingenting.

Anmerkninger fra namsmannen må du selv be om å få slettet

Kommer anmerkningen fra en registrering i Løsøreregisteret — «intet til utlegg» eller utleggstrekk — er det ikke kredittopplysningsforetaket som er kilden, men namsmyndigheten. Og der skjer ingenting av seg selv.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-27: er kravet dekket eller bortfalt på annen måte, eller er tvangsgrunnlaget opphevet eller kjent ugyldig, skal namsfogden på begjæring treffe beslutning om at registreringen slettes. «På begjæring» betyr at du må be om det. Skriv til namsfogden i ditt distrikt, oppgi saksnummeret, legg ved kvitteringen, og be om at registreringen i Løsøreregisteret slettes.

Inkassobyrået tar seg ofte av dette, men ikke alltid. Sjekk selv. Mer om denne registreringen i «intet til utlegg».

«Slettet» betyr ikke alltid borte

Kredittopplysningsloven § 25 sier at opplysninger som ikke lenger kan behandles etter §§ 21 til 24, «skal slettes eller overføres til historisk arkiv». Datatilsynet formulerer det slik at en oppgjort fordring ikke lenger skal brukes, og må slettes eller flyttes til historisk arkiv.

Poenget for deg er at opplysningen ikke lenger kan brukes mot deg i en kredittvurdering. Den kan likevel ligge i et arkiv, og der skal den slettes eller anonymiseres senest ti år etter at den første gang ble registrert.

Hva som ikke virker

• Å vente. Fireårsregelen i § 21 gjelder den enkelte registreringen. Tar kreditor nye rettslige skritt på et krav som ikke lar seg tvangsinndrive, kan det behandles i ytterligere fire år etter § 22. Slik kan en anmerkning fornyes igjen og igjen.
• Å betale litt. Delbetaling er bedre enn ingenting for saldoen din, men den gjør ikke kravet oppgjort.
• Å kjøpe seg fri. Selskaper som mot betaling lover å «slette» anmerkninger har ingen adgang loven ikke også gir deg gratis. Se advarselen om gjeldssletting som selges.
• Å klage på formalitetene i ettertid. Var kravet riktig og fristene overholdt, står anmerkningen.

Er anmerkningen feil, er det en annen sak

Da handler det ikke om sletting etter § 24, men om retting. Gjelder anmerkningen et krav du har bestridt, skal den ikke brukes i det hele tatt — en omtvistet fordring skal holdes utenfor kredittopplysningsvirksomhet, jf. § 11, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse eller det foreligger tvangsgrunnlag.

Er kravet foreldet, er det ikke det samme som at det er gjort opp, men foreldelse er en innsigelse du må gjøre gjeldende selv. Slik gjør du det: gjøre foreldelse gjeldende. Og gjelder anmerkningen en annen person med lignende navn, eller et krav du aldri har hatt, krev retting straks og be samtidig om å få vite hvilken kilde opplysningen er hentet fra.

Når anmerkningen faktisk er borte

Da er den borte. Det finnes ingen skygge, ingen karantene og ingen «historikk» en bank får se ved neste søknad — opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan uansett ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, jf. § 13. Det som derimot står igjen, er den faktiske gjelden din i Gjeldsregisteret hvis du har usikret kreditt, og den ser bankene fortsatt.

Hvor lenge en anmerkning kan stå når du ikke betaler, er et eget spørsmål. Det står i hvor lenge anmerkningen står.