Fri rettshjelp: de nye reglene fra 15. oktober 2025

Fri rettshjelp betyr at staten betaler advokaten din, helt eller delvis. Vilkårene ble lagt helt om 15. oktober 2025, ved lov 20. desember 2023 nr. 109 og den nye rettshjelpsforskriften (FOR-2025-09-26-1961). De gamle tallene — 350 000 kroner i bruttoinntekt for enslige, 540 000 for ektepar og en formuesgrense på 100 000 kroner — står ikke lenger i noe regelverk. De er erstattet av ett samlet begrep: betalingsevne.

Hva er fri rettshjelp?

Loven skiller mellom to ting. Fritt rettsråd er juridisk bistand utenfor domstolene: at advokaten setter seg inn i saken, gir deg råd, skriver brev og forhandler på dine vegne. Fri sakførsel er bistand i en sak som går for en domstol, for Trygderetten eller for enkelte forvaltningsorganer.

Loven heter fortsatt rettshjelploven, lov 13. juni 1980 nr. 35. Det er ikke vedtatt noen ny rettshjelpslov som har trådt i kraft. Lovens tittel endres ved lov 20. juni 2025 nr. 82, men den endringen er ikke satt i kraft. Det som er nytt, er behovsprøvingen — altså hvem som kvalifiserer, og hva de må betale selv.

Hvor går grensen nå?

Grensen er en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. rettshjelploven § 11 andre ledd for fritt rettsråd og § 16 andre ledd for fri sakførsel. Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 tilsvarer det 682 745 kroner.

Men betalingsevne er ikke en kroneinntekt. Det er et tall, målt i antall G, og det regnes ut slik (rettshjelpsforskriften § 1):

To ting følger av dette, og begge er praktiske. For det første teller formuen din med halv vekt, ikke med full. For det andre finnes det ingen egen formuesgrense lenger — sparepengene dine kan ikke alene diskvalifisere deg, de går inn i den samme summen som inntekten.

Et regneeksempel

Du er enslig, har 430 000 kroner i bruttoinntekt og en nettoformue på 80 000 kroner etter at boligen er holdt utenfor. Halve formuen er 40 000 kroner. Til sammen 470 000 kroner, delt på 136 549, gir en betalingsevne på 3,44. Du er godt innenfor grensen på 5 — men over 1, og skal derfor betale en egenandel.

Regnestykket er vår egen illustrasjon av formelen i forskriften, ikke en offisiell tabell. Det er søknadsportalen som gjør den bindende beregningen.

Hva regnes med, og hva holdes utenfor?

Bruttoinntekten er den samlede inntekten som etter sin art inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12. Nettoformuen er samlet formue minus samlet gjeld. Fem ting holdes uttrykkelig utenfor formuen, jf. rettshjelpsforskriften § 4:

• Primærbolig og driftsmidler du eier — og gjelden som hører til dem. Overstiger netto omsetningsverdi beløpsgrensen i skatteloven § 4-10 andre ledd tredje punktum, skal de likevel regnes med.
• BSU-midler.
• Midler etter felleseieskifte eller samboeroppgjør som innen rimelig tid skal reinvesteres i ny bolig.
• Hjelpemidler som er nødvendige for din alminnelige livsutfoldelse.
• Personskadeerstatning som skal dekke tap i fremtidig erverv eller fremtidige utgifter.

Er nettoformuen negativ, settes den til null. Den slår altså aldri ut i din favør, men den trekker deg heller ikke ned.

Ektefelle, samboer og barn

Er du gift eller lever sammen med noen med felles økonomi, legges bruttoinntektene og nettoformuene sammen — og din betalingsevne utgjør 0,6 ganger den samlede (forskriften § 2). Er dere hverandres motparter, eller er dere gift men kan dokumentere at dere formelt eller faktisk er separert, regnes du som enslig. Det samme gjelder når den ene bor i utlandet og opplysninger ikke lar seg skaffe.

Har du forsørgeransvar for barn under 18 år, gjøres et fradrag ved fastsettingen av betalingsevnen: 0,5 G ved ett barn, 0,65 G ved to og 0,75 G ved tre eller flere (§ 6). For par gjøres et felles fradrag etter at 0,6-beregningen er gjort. Forsørgeransvaret hentes automatisk fra Folkeregisteret.

Hvilke tall legges til grunn?

Siste tilgjengelige skatteoppgjør, hentet automatisk fra Skatteetaten til søknadsportalen. Finnes det ikke noe skatteoppgjør, kan inntekten dokumenteres med innrapporterte lønnsopplysninger. Nyere tall legges bare til grunn hvis du dokumenterer at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer (§ 5). Det betyr noe hvis du nettopp har mistet jobben: fjorårets skatteoppgjør kan vise en inntekt du ikke har lenger, og da må du selv legge fram dokumentasjonen.

Hva må du betale selv?

Har du en betalingsevne på 1 eller lavere, betaler du ingen egenandel (rettshjelploven § 9 første ledd). Med grunnbeløpet i 2026 svarer 1 G til 136 549 kroner. Over den grensen betaler du en andel av advokatens salær og av godtgjøringen for nødvendige reiseutgifter og reisefravær.

Andelen skal ligge mellom 1 og 99 prosent, og fastsettes etter en tredjegradsformel i rettshjelpsforskriften § 7:

Prosentsats for egenandel = 100 × [0,01 + 0,0125 × (betalingsevnen − 1)² + 0,0125 × (betalingsevnen − 1)³]

Poenget med kurven er at den er flat i bunnen og bratt i toppen. Like over 1 G betaler du nesten ingenting. Nærmer du deg 5 G, betaler du nesten alt. Prosentsatsen beregnes automatisk i søknadsportalen ut fra inntekt, formue og forsørgeransvar, og vi publiserer med vilje ingen ferdig utregnet tabell — den ville lett bli lest som offisiell.

Fire ting til om egenandelen:

• Den forfaller etter at oppdraget er avsluttet, ikke på forskudd.
• Det beregnes ikke merverdiavgift av den.
• Faller betalingsevnen din med 20 prosent eller mer mellom søknadstidspunktet og avsluttet oppdrag, kan du kreve ny fastsettelse.
• Statens krav på egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg (rettshjelploven § 9 andre ledd). Betaler du ikke, kan kravet inndrives av namsfogden på vanlig måte.

I saker uten behovsprøving betales ingen egenandel — regelen i § 9 gjelder bare behovsprøvde saker.

Hvilke saker gir fri rettshjelp?

Ordningen dekker ikke enhver sak du måtte ha. Loven lister opp saksfeltene, og bare de.

Uten behovsprøving (rettshjelploven § 11 første ledd) gis fritt rettsråd blant annet i utlendingssaker, til part i barnevernssak, til siktet som krever erstatning for urettmessig straffeforfølgning, til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen, til den som vurderer å anmelde vold eller overgrep, ved tvangsekteskap, til pasienter i saker for statsforvalteren etter psykisk helsevernloven, og til innsatte som er utelukket fra fellesskapet eller plassert i sikkerhetscelle. Fri sakførsel uten behovsprøving følger av § 16 første ledd, blant annet ved overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren og ved fratakelse av rettslig handleevne.

Med behovsprøving (§ 11 andre ledd og § 16 andre ledd) dekkes saker etter ekteskapsloven og barneloven kapittel 5–8, husstandsfellesskapsloven, erstatning for personskade eller tap av forsørger, sak om et arbeidsforhold består eller om erstatning ved opphør, klagesaker etter folketrygdloven § 21-12 — og, viktig her: leietaker i utkastelsessak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder leietakerens egen bolig.

Gir gjeldssaker fri rettshjelp?

Som hovedregel nei, og det er ubehagelig, men sant. Verken gjeld, inkasso, foreldelse, tvangsfullbyrdelse av pengekrav eller gjeldsordning står på noen av listene i rettshjelploven §§ 11 eller 16. Skylder du penger og trenger juridisk hjelp til å håndtere det, faller du utenfor kjernen av ordningen.

Det finnes én åpning. Etter § 11 fjerde ledd kan det «unntaksvis» innvilges fritt rettsråd i andre saker dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt og saken «objektivt sett berører søker i særlig sterk grad». Ved vurderingen legges det vekt på om saken har likhetstrekk med de lovbestemte saksfeltene. Terskelen er høy. For fri sakførsel gjelder i tillegg at det ikke innvilges «dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden» (§ 16 femte ledd).

Det praktiske unntaket er boligen. Står du foran utkastelse fra boligen du leier, er saken dekket etter behovsprøving. Gjelder det din egen eiebolig og et tvangssalg, er situasjonen en annen, og du bør spørre statsforvalteren konkret framfor å ta noe for gitt.

For alt det andre er svaret at hjelpen finnes andre steder, og at den er gratis: se oversikten over gratis juridisk hjelp og over gratis gjeldsrådgivning. Både Jussbuss og Gatejuristen har gjeld og pengekrav som uttrykkelig saksområde, og de har ingen inntektsgrense av rettshjelpslovens type. Den andre inngangen er den økonomiske rådgivningen i kommunen, og en beskrivelse av hva Navs økonomiske rådgivning kan bistå med gir et realistisk bilde av hva et slikt møte kan og ikke kan løse.

Fri rettshjelp er subsidiær

Ordningen dekker ikke bistand som allerede dekkes andre steder (rettshjelploven § 5 første ledd). Det gjelder rettshjelpsforsikring i private forsikringer — som ligger i de fleste innboforsikringer og ofte dekker 80 prosent av kostnadene opp til et tak — dekning etter forvaltningsloven § 36, offentlige service- og rådgivningskontorer, forvaltningens alminnelige veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, medlemskap i foreninger og fagforbund, og oppnevnt forsvarer eller bistandsadvokat.

Slik søker du

Søknaden går gjennom søknadsportalen for rettshjelp, og det er advokaten eller rettshjelperen som sender den inn på dine vegne når saken avgjøres av statsforvalteren, en domstol eller Trygderetten (forskriften § 11). Betalingsevne og egenandelsprosent beregnes automatisk i portalen (§ 12).

1. Kontakt en advokat eller rettshjelper og forklar saken. Advokaten har plikt til å orientere deg om muligheten for fri rettshjelp der du kan tenkes å ha rett til det (rettshjelploven § 2 andre ledd). Spør uttrykkelig hvis det ikke kommer av seg selv.
2. Søknaden sendes inn. I saker etter § 11 første og andre ledd kan advokaten eller rettshjelperen selv innvilge fritt rettsråd når det økonomiske vilkåret er oppfylt (forskriften § 13). Ellers avgjør statsforvalteren.
3. Fri sakførsel innvilges av den retten eller det forvaltningsorganet som har saken til behandling (§ 17).
4. Ikke vent for lenge. En søknad som kommer inn senere enn tre måneder etter at advokatens arbeid i saken er avsluttet, kan avvises (§ 11).

Hva gjør du hvis du får avslag?

Du klager. Statsforvalterens vedtak om fritt rettsråd kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter forvaltningslovens regler (forskriften § 16). Det samme gjelder vedtak om fri sakførsel som ikke er truffet av en domstol, Arbeidsretten eller Trygderetten (§ 20). Er avgjørelsen truffet av en domstol, følger den rettshjelploven § 27, med ankefrist på én måned til overordnet domstol.

Fire ting er verdt å gjøre før du gir opp:

• Sjekk om tallene stemmer. Er avslaget bygget på et gammelt skatteoppgjør, og har inntekten falt med 15 prosent eller mer, skal nyere tall legges til grunn når du dokumenterer det.
• Sjekk om formuen er riktig beregnet. Primærbolig, BSU og hjelpemidler skal være holdt utenfor.
• Sjekk barnefradraget. Mangler opplysninger i Folkeregisteret, må du dokumentere forsørgeransvaret selv.
• Be om vurdering etter unntaksregelen i § 11 fjerde ledd hvis saken berører deg i særlig sterk grad. Den blir sjelden brukt, men den finnes.

Hvis økonomien din blir vesentlig bedre

Får du «sin økonomiske stilling vesentlig bedret» gjennom bistanden, skal det offentlige kreve utgiftene refundert, med mindre særlige forhold gjør det urimelig (rettshjelploven § 8). Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Innkrevingsmyndigheten. Vinner du en erstatningssak med statens hjelp, kan altså en del av gevinsten gå tilbake.

Havner tvisten din et annet sted enn hos en advokat, er det ofte billigere. En klage til Finansklagenemnda koster deg som hovedregel ingenting, og en sak i Husleietvistutvalget koster leietakeren 269 kroner. Skal du derimot bestride selve pengekravet, er det innsigelsen din og forliksrådet som avgjør saken, ikke rettshjelpsordningen.