Frivillig eller tvungen gjeldsordning: hva er forskjellen?

Begge veiene ender på samme sted: en betalingsplan på normalt fem år, og gjeld som faller bort når planen er gjennomført. Forskjellen ligger i én ting — hvem som avgjør at planen skal gjelde.

Ved en frivillig gjeldsordning er det kreditorene. Ved en tvungen er det tingretten, og da spiller det ingen rolle hva kreditorene mener. Selve saksgangen fram dit, fra søknad til åpning og forslag, står i slik søker du gjeldsordning.

	Frivillig	Tvungen
Hvem avgjør	Kreditorene	Tingretten
Hvordan de sier ja	Ved å ikke motsette seg innen fristen	Trenger ikke si ja
Avgjørelsens form	Vedtakelse etter § 4-12	Kjennelse etter § 5-4
Andel av sakene (2023)	Over 90 prosent	Under 10 prosent
Periodens lengde	Normalt fem år	Fem år, men retten kan avvike
Registrering	Løsøreregisteret	Løsøreregisteret

Blir en tvungen ordning strengere?

Nei. Innholdet er bundet av de samme reglene uansett hvilken vei ordningen kommer i stand. Du beholder de samme livsoppholdssatsene, de samme eiendelene og den samme boligen, og kreditorene får dividende etter de samme fordelingsreglene i §§ 4-2 til 4-10.

På ett punkt er en tvungen ordning faktisk mer forutsigbar: loven sier uttrykkelig at en tvungen gjeldsordning skal innebære at du ved periodens utløp er fri for gjeld som er omfattet av ordningen, med unntak for pantegjeld innenfor pantets verdi (§ 5-2 femte ledd). Det står i lovteksten, ikke i en avtale.

Der retten har et større spillerom, er i periodens lengde. Hovedregelen er fem år, men ved tungtveiende grunner kan retten stadfeste en annen periode. Momentene står i § 5-2:

• Kortere enn fem år kan begrunnes med sosiale forhold som gjør en normal periode særlig belastende — der teller alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge boligen. Videre teller det om kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden, og om du allerede i lengre tid har oppfylt en utenrettslig ordning.
• Lengre enn fem år kan begrunnes med studiegjeld av betydelig størrelse, med at du beholder en bolig der pantegjelden er vesentlig mindre enn verdien, med at ordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede, eller med at en ikke ubetydelig del av dividenden går til krav som skal ha særlig dekning.

Grensene er absolutte i den andre enden: en periode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller, og den kan uansett ikke overstige ti år.

Hvorfor blir de fleste ordninger frivillige?

Fordi loven lar taushet telle som ja. Forslaget sendes til alle kjente berørte kreditorer, og fristen for å ta stilling bør være tre uker. Kreditorer med krav på annet enn bøter «anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke innen fristen … har motsatt seg det».

Loven legger dessuten en plikt på kreditoren: den «skal ikke uten grunn motsette seg et forslag til gjeldsordning», og den som motsetter seg, skal oppgi grunnen. Offentlige kreditorer kan godta forslaget uten hinder av annen lov, forskrift eller vedtak når det gjelder andre offentlige krav enn bøter — og den avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak.

Resultatet er at over ni av ti ordninger kom i stand frivillig i 2023. Siden de fleste saker også åpnes av namsfogden selv, får majoriteten av gjeldsordningssakene aldri en dommer i nærheten.

Hva skjer når én kreditor sier nei?

Én motstander er nok til at den frivillige ordningen faller. Vedtatt betyr godtatt av samtlige berørte kreditorer, der taushet regnes som godtakelse. Da står to spor åpne.

Justere forslaget. Kreditoren skal ha oppgitt grunnen sin, og noen ganger er den enkel å møte — en feil i gjeldsoversikten, en periodelengde de mener er for kort, en verdsetting de er uenige i. Namsfogden skal etter begjæring forlenge gjeldsforhandlingsperioden dersom det er grunn til å anta at en frivillig ordning vil komme i stand, men bare med inntil én måned av den grunnen. Hvordan du argumenterer overfor en kreditor, er tema på siden om hvordan forhandle med kreditorene.

Begjære tvungen gjeldsordning. Dette er sporet når nei-et ikke lar seg møte. Her ligger den viktigste fristen i hele prosessen.

Namsfogden skal straks sende saken til retten. Bringes en nektet stadfestelse inn for høyere instans, løper perioden til det foreligger rettskraftig avgjørelse.

Et vanlig forløp ser slik ut. Du har elleve kreditorer. Ti sier ingenting innen tre uker og har dermed godtatt forslaget. Den ellevte, som har tolv prosent av gjelden, svarer at fem år er for kort fordi du er 38 år og har mange yrkesaktive år igjen. Da har du to reelle valg: strekke perioden for å få den siste med deg, eller la retten avgjøre om fem år er lovens svar i din sak. Det andre valget er ofte det riktige — men det forutsetter at begjæringen kommer inn før fristen.

Hva om fristen går ut uten at noe er på plass?

Da er saken ute. Gjeldsforhandlingsperioden utløper uten gjeldsordning, betalingsutsettelsen faller bort, og kreditorene kan kreve inn igjen. Kunngjøringen og registreringen av åpningen slettes fra Løsøreregisteret når perioden er utløpt uten at en ordning er kommet i stand (§ 7-1).

Ingenting hindrer deg i å søke på nytt — det finnes ingen karantene etter en mislykket gjeldsforhandling. Men du starter forfra, med ny saksbehandlingstid, og med kreditorer som nå har sett hva du har å tilby. Derfor er fristen for å begjære tvungen ordning den ene datoen i hele saken det ikke går an å være omtrentlig med.

Hvordan vurderer tingretten saken?

Retten gjør først en foreløpig prøving. Kommer den til at stadfestelse må nektes, får du en kort frist til å endre forslaget eller uttale deg — også muntlig. Ellers innkalles du og alle kjente berørte kreditorer til muntlig forhandling.

Retten skal stadfeste ordningen dersom vilkårene i § 1-2, § 1-3 første ledd og § 1-4 er oppfylt og forslaget oppfyller kravene i § 5-2. Det er ingen skjønnsmessig vurdering av om du fortjener det. Men retten skal likevel nekte i tre tilfeller:

• det vil virke støtende å stadfeste akkurat den ordningen du har foreslått,
• det foreligger en saksbehandlingsfeil som ikke er avhjulpet og som åpenbart har hatt betydning,
• så mange fordringer er omtvistet at forslaget ikke lar seg vurdere.

Legg merke til det andre punktet i første strekpunkt: vurderingen gjelder forslaget, ikke deg. At det ikke virker støtende å åpne gjeldsforhandling, er allerede avgjort. Nå er spørsmålet om innholdet i planen holder.

Avgjørelsen kommer som kjennelse. En kjennelse som nekter stadfestelse, kan bare ankes av deg som skyldner — kreditorene kan ikke anke en ordning de har tapt.

Ser en tvungen ordning verre ut i ettertid?

Nei. Både frivillige og tvungne gjeldsordninger registreres i Løsøreregisteret på nøyaktig samme måte (§ 7-1), og kredittopplysningsforetakene kan bruke opplysningen «så lenge ordningen varer», uansett hvilken type det er. Etter at perioden er over, kan den ikke lenger brukes i kredittopplysning. Hva det betyr for lån og kreditt etterpå, står i etter gjeldsordningen.

Ingen bank ser om ordningen din ble vedtatt av kreditorene eller stadfestet av en dommer. Det finnes ingen registrering av forskjellen, og ingen konsekvens av den.

Så hva velger du?

Strengt tatt ingenting, ikke i starten. Alle saker begynner med et forslag som legges fram for kreditorene, og valget oppstår først hvis noen motsetter seg det. Det du derimot velger, er hvor mye du gir bort for å unngå retten.

Der ligger den praktiske feilen: skyldnere som strekker perioden fra fem til sju år, eller lar en enkeltkreditor få bedre dekning enn resten, fordi de er redde for en rettssak. Retten er ikke motparten din i denne saken — den prøver om forslaget oppfyller loven. Er kreditorens nei ubegrunnet, er en begjæring om tvungen ordning det riktige svaret, ikke et dårligere forslag. Søstersiden Finansfobi går gjennom det samme valget i frivillig og tvungen gjeldsordning.