Konkurs som privatperson: hva den gjør, og hva den ikke gjør

Skatteetaten formulerer det knappest og tydeligst: «Konkurs fører ikke i seg selv til ettergivelse av den del av konkursdebitors gjeld som ikke dekkes av konkursboet.»

Det er hele forskjellen mellom et selskap og et menneske. Når et aksjeselskap går konkurs, opphører selskapet, og kravene som ikke ble dekket, har ingen å rette seg mot. Når en privatperson går konkurs, opphører ingen. Boet realiserer og fordeler det som finnes, og det som ikke ble dekket, står fortsatt som krav mot deg dagen etter at boet er avsluttet.

Finnes personlig konkurs i det hele tatt?

Ja. Norges domstoler skriver at tingretten behandler konkurssaker både mot privatpersoner og foretak, og har et eget punkt om å begjære en privatperson konkurs. Konkursloven § 60 gjelder «skyldneren», ikke bare virksomheter.

Konkurs skal åpnes når skyldneren er insolvent og noen begjærer det — enten en kreditor, eller skyldneren selv. Begjærer du konkurs i eget bo, kalles det oppbud.

Hva er insolvens?

To vilkår må være oppfylt samtidig (konkursloven § 61):

• Du kan ikke oppfylle forpliktelsene etter hvert som de forfaller — og betalingsudyktigheten er ikke bare forbigående.
• Eiendelene og inntektene dine dekker ikke forpliktelsene. Gir de full dekning til sammen, foreligger ikke insolvens, selv om oppgjøret forsinkes av at noe må selges.

Loven har også en presumsjonsregel: insolvens antas i alminnelighet å foreligge når skyldneren erkjenner den, har stanset betalingene, eller når det ved utlegg eller arrest de siste tre månedene før begjæringen ikke er oppnådd dekning (§ 62).

To praktiske sperrer gjør at kreditorer sjelden går denne veien mot privatpersoner. Konkurs skal ikke åpnes etter begjæring fra en kreditor som har betryggende pant i eiendelene dine (§ 64), og den som begjærer konkurs, må betale inn forskudd til tingretten som sikkerhet for boomkostningene (§ 67). Har du lite å fordele, koster konkursen kreditoren penger uten å gi noe igjen. Da tar de heller utlegg.

Hva skjer under en konkurs?

Domstolene beskriver forløpet slik: begjæringen kommer inn, retten kontrollerer at konkurslovens krav er oppfylt, det innkalles til et rettsmøte som gjerne varer omtrent en time, og saken avgjøres ved kjennelse.

Åpnes konkurs, mister du råderetten over eiendelene dine, og retten oppnevner en advokat som bostyrer. Bostyreren skal finne verdiene, selge eiendeler, kreve inn utestående og fordele det som kommer inn mellom kreditorene.

Boet avsluttes på én av tre måter:

• Innstilling — boets midler dekker ikke engang omkostningene.
• Utlodning — det er midler å fordele til kreditorene.
• Tilbakelevering — alle usikrede krav er dekket, eller alle kreditorene samtykker.

Hva mister du — og hva får du beholde?

Utgangspunktet er vidt. Kreditorene har rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører deg på beslagstiden, og som kan selges, leies ut eller på annen måte gjøres om i penger (dekningsloven § 2-2).

Unntakene står i § 2-3, og de er de samme som ved utlegg: klær og ting til personlig bruk, innbo og utstyr du trenger i hjemmet, ting med særlig personlig verdi — alt sammen så lenge verdien ikke er større enn at det er rimelig å unnta dem. For redskaper og transportmidler du trenger til yrke eller utdanning, går grensen ved to tredeler av grunnbeløpet, avrundet til nærmeste hundre kroner. Med 1 G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 blir det 91 000 kroner samlet. Varer og materialer beregnet på salg eller bearbeidelse er uttrykkelig holdt utenfor beskyttelsen.

Her ligger en av de konkrete forskjellene mellom sporene. I en gjeldsordning kan du beholde de samme redskapene og transportmidlene innenfor hele grunnbeløpet, altså 136 549 kroner — og for næringsdrivende kan grensen fravikes helt dersom ingen kreditor motsetter seg det. Konkurs gir deg altså mindre å jobbe videre med enn en gjeldsordning gjør.

Og dagen etter?

Da står restkravene der. Kreditorene kan fortsette innkrevingen mot ny inntekt og nye eiendeler, med de samme virkemidlene som før: utleggsbegjæring, utleggspant, utleggstrekk i lønn eller trygd.

Ett trekk i regelverket gjør dette mer alvorlig enn før. Fra 1. januar 2026 er de maksimale trekkperiodene på to og fem år opphevet — et utleggstrekk skal i prinsippet løpe til gjelden er betalt. Se utleggstrekk i lønn for hvor mye som kan trekkes.

Restkravene kan riktignok falle bort på andre måter. Foreldelse er den viktigste, og den virker uavhengig av konkursen; slik gjør du foreldelse gjeldende. Søstersiden Foreldelse går gjennom foreldelse av krav i konkurs og gjeldsordning.

«Intet til utlegg» er ikke konkurs

De to blandes ofte sammen, fordi begge betyr at det ikke finnes verdier å hente. Men «intet til utlegg» er bare namsfogdens konstatering i én enkelt utleggssak: denne kreditoren fikk ikke sikkerhet denne gangen. Kravet består, andre kreditorer kan begjære utlegg neste uke, og resultatet registreres som en betalingsanmerkning. Ingen bo blir åpnet, ingen bostyrer oppnevnt, og ingenting blir fordelt. Se «intet til utlegg»: hva det betyr for deg.

Konkurskarantene

Karantene er ikke en automatisk følge av konkurs. Tingretten kan ilegge den dersom du med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller virksomheten som førte til insolvensen, eller det må antas at du på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte nytt selskap eller ha verv i et slikt. Retten skal i tillegg vurdere om det synes rimelig.

Innholdet er avgrenset: karantenen betyr at du i to år regnet fra konkursåpningen ikke kan stifte aksjeselskap og enkelte andre selskapsformer, eller påta deg nye verv som styremedlem, varamedlem eller daglig leder. Retten kan bestemme at toårsfristen i stedet regnes fra avgjørelsen. Ved mistanke om straffbar handling kan retten også bestemme at du fjernes fra verv du allerede har.

Karantenen rammer ikke i seg selv retten til å drive enkeltpersonforetak. Å opptre i strid med en karantenekjennelse er derimot straffbart, med bøter eller fengsel inntil tre måneder.

Enkeltpersonforetak

Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt. Konkurs i foretaket er derfor konkurs i ditt personlige bo, og næringsgjelden er din personlige gjeld — også etterpå. En konkurs kan altså avslutte driften og få en bostyrer til å rydde opp i det som er uavklart, men den gjør ingenting med gjelden din. Hva som skal til for å få gjeldsordning etter et foretak, står i gjeldsordning for næringsdrivende.

Konkurs mot gjeldsordning

	Konkurs	Gjeldsordning
Instans	Tingretten	Namsfogden, retten ved tvungen ordning
Vilkår	Insolvens (kkl. § 61)	Varig ute av stand til å betale (gol. § 1-3)
Hvem kan starte	Du selv eller en kreditor	Bare du
Formål	Realisere og fordele verdiene	Regulere gjelden og gi deg en ny start
Restgjeld etterpå	Består	Faller bort når ordningen er gjennomført
Rådighet over eiendeler	Overtas av bostyrer	Beholdes, innenfor ordningens rammer
Karantene	Kan ilegges	Finnes ikke

De to sporene kan ikke gå samtidig, og konkursen har forrang: gjeldsforhandling kan ikke åpnes mens boet ditt er under konkursbehandling, og åpnes konkurs underveis, skal gjeldsordningssaken heves (gol. § 1-2). Går du til oppbud mens du venter på svar fra namsfogden, avslutter du altså gjeldsordningssaken din selv.

Hva du bør gjøre i stedet

Er du varig ute av stand til å betale, er gjeldsordning ordningen som er laget for situasjonen din. Den er gratis, du søker namsfogden direkte, og etter fem år er den omfattede gjelden borte. En kort innføring i hva ordningen er, står på siden om gjeldsordning, og vilkårene for gjeldsordning går gjennom hvem som kommer inn under loven.

Blir du selv begjært konkurs av en kreditor, er det noe annet enn å velge det. Da bør du ha hjelp: både til å vurdere om insolvensvilkåret faktisk er oppfylt, og til å planlegge gjeldsordningssøknaden som må komme etterpå, når boet er avsluttet.

Poenget som forsiden vår har stått ved siden 2013, holder fortsatt: gjeld forsvinner ikke av seg selv, og den forsvinner ikke ved konkurs. Den forsvinner ved at noen ettergir den — eller ved at den foreldes.