Slik søker du gjeldsordning, steg for steg

Du sender søknaden til namsfogden i kommunen der du bor. Du trenger ikke advokat, du trenger ikke ha snakket med kreditorene, og det koster ingenting. Fra søknaden er sendt til saken er avgjort går det i praksis et halvt til ett år: namsfogden brukte i snitt 116 dager på å behandle en gjeldssøknad i første tertial 2026, og selve gjeldsforhandlingsperioden etter åpning er fire måneder.

Hvor sender du søknaden?

Til namsfogden i den kommunen du bor i. Søknaden kan etter § 2-1 fremsettes elektronisk eller i papirform. Den elektroniske adgangen ble satt i kraft 1. juli 2026, men om den digitale løsningen er i drift der du bor, må du sjekke på politiet.no eller ved å ringe ditt namsfogdkontor — inntil løsningen var levert måtte søknaden sendes per post.

Bor du i utlandet, eller har du adressesperre i Folkeregisteret etter folkeregisterloven § 10-4, søker du hos den namsfogden Kongen har utpekt for slike saker.

Hva må søknaden inneholde?

Det skal brukes skjema fastsatt av departementet, og skjemaet krever opplysninger om inntektene dine, formuen din, gjelden din og leveomkostningene dine — «og annet som kan være av betydning for saken», jf. § 2-1 andre ledd. Det skal også gis tilsvarende opplysninger for ektefelle eller samboer, selv om vedkommende ikke søker selv.

I tillegg skal du signere en samtykkeerklæring om at namsmyndighetene kan innhente opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt. Den kan avgis elektronisk. Uten den kommer saken ingen vei, for namsfogden har en selvstendig plikt etter § 2-3 til å kontrollere opplysningene, kreve dokumentasjon og innhente opplysninger fra tredjepersoner.

Hvilke papirer trenger du?

Jo mer komplett dette er fra start, jo raskere går saken. NAV ber om følgende når de bistår med en gjeldssak, og listen dekker det namsfogden også vil trenge:

• Saldo på alle bankkontoer, og oversikt over sparing, fond og aksjer
• Utbetalt lønn og eventuelle NAV-utbetalinger de tre siste månedene
• Skattemelding for de tre siste årene
• Husleiekontrakt eller dokumentasjon på boutgifter, og eventuelt vedtak om bostøtte
• Forsikringsutgifter, utgifter til lege, tannlege og behandling
• Utgifter til barnehage, SFO eller annet barnepass, og eventuell avtale om barnebidrag
• Oversikt over alle lån, kredittgjeld og ubetalte regninger
• Utskrift fra Gjeldsregisteret og fra Inkassoregisteret
• Eventuell begjæring om utlegg eller innkalling til forliksrådet

NAV legger til at det går fint om du ikke klarer å skaffe alt. Poenget er å komme i gang. Trenger du hjelp til å samle det, er kommunal og statlig økonomisk rådgivning gratis — se økonomisk rådgivning hos NAV og slik lager du en gjeldsoversikt.

Hva gjør namsfogden med søknaden?

Namsfogden forbereder saken. Det innebærer tre ting samtidig.

Veiledning. Etter § 2-2 skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen, for å utforme et forslag innenfor lovens rammer og for eventuelt å begjære tvungen gjeldsordning. Namsfogden skal dessuten «forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres». Det er en reell plikt, ikke en høflighetsfrase.

Undersøkelse. Namsfogden kontrollerer opplysningene, henter inn opplysninger om registrerte heftelser og kan kreve dokumentasjon fra deg og fra andre.

Eventuelt salg før åpning. Er det åpenbart at bolig eller andre eiendeler må selges, og at salget bør skje før åpning, skal namsfogden beslutte det etter § 2-5. Selger du ikke innen rimelig tid, kan søknaden avslås.

Går saken videre, skal den være så godt opplyst og forberedt at gjeldsforhandlingen kan gjennomføres innen fire måneder (§ 2-7).

Hvem åpner gjeldsforhandlingen?

Hovedregelen er at tingretten åpner. Er vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 oppfylt og søknaden fyller kravene i § 2-1, skal retten åpne gjeldsforhandling. Men det finnes et praktisk viktig unntak: namsfogden kan åpne selv der det er åpenbart at vilkårene er oppfylt. I 2023 ble de fleste saker åpnet av namsmyndigheten, ikke av retten.

Retten avgjør ved kjennelse, namsfogden ved skriftlig beslutning. Kreditorene kan påklage namsfogdens åpningsbeslutning innen én uke etter at varsel om åpning er sendt. Tingrettens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling uten vilkår er endelig.

Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, med oppfordring til alle som har et krav om å melde det til namsfogden innen seks uker. Krav fra finansforetak og krav som innfordres av inkassoforetak, og som ikke allerede er kjent, faller bort dersom de ikke meldes innen fristen — men bortfallet gjelder ikke panterett, motregningsrett eller tilbakeholdsrett, og kravet gjenoppstår uavkortet hvis gjeldsordningen senere skulle bli opphevet.

Hva skjer med regningene mens saken pågår?

Fra åpningen løper en betalingsutsettelse på fire måneder. I den perioden kan kreditorene ikke kreve eller ta imot betaling, ikke motregne, ikke påberope forfallsklausuler på grunn av utsettelsen, ikke ta utlegg eller tvangsrealisere eiendelene dine, og ikke rette krav mot kausjonisten din. De kan heller ikke nekte deg varer og tjenester som er nødvendige for livsoppholdet mot kontant betaling, med henvisning til tidligere mislighold.

Tre presiseringer som betyr mye i praksis:

• Rentene stopper ikke. De påløper, men forfaller ikke til betaling. Unntaket er renter på pantelån innenfor boligens omsetningsverdi pluss 10 prosent på en bolig du skal beholde — de forfaller som vanlig. Hva rentemåleren gjør videre gjennom hele femårsperioden, og hvorfor boliglånet er den eneste posten du merker måned for måned, står i hva som skjer med renten under en gjeldsordning.
• Barnebidrag er unntatt. Bidragsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven omfattes ikke av betalingsutsettelsen (§ 3-4 tredje ledd).
• Løpende utleggstrekk avløses av sikringstrekk, og utleggspant faller bort etter § 3-6, med åpningsdagen som fristdag. Namsfogden sørger for sletting i registrene.

Du har også plikter. Etter § 3-5 skal du sette av all inntekt utover det du trenger til nødvendig underhold, si opp avtaler som ikke er nødvendige for livsoppholdet, la være å selge eller pantsette eiendeler uten namsfogdens samtykke — og ikke stifte ny gjeld uten samtykke. Samtykke gis bare til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester. Gjeld du stifter i perioden, faller utenfor gjeldsordningen og må betales i sin helhet.

Frivillig eller tvungen gjeldsordning?

Forskjellen ligger i hvem som bestemmer, ikke i hvor streng ordningen blir.

Ved en frivillig ordning utformer du — med namsfogdens hjelp — et forslag som sendes til alle kjente kreditorer. Fristen for å ta stilling bør være tre uker. Her ligger den regelen flest blir overrasket over: taushet er samtykke. Kreditorer med krav på annet enn bøter anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke motsetter seg det innen fristen. En kreditor «skal ikke uten grunn motsette seg et forslag til gjeldsordning», og den som motsetter seg, skal oppgi grunnen. De aller fleste ordninger blir frivillige — i 2023 var andelen tvungne under ti prosent.

Ved en tvungen ordning avgjør tingretten. Begjæringen må være hos namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden løper ut, og namsfogden sender saken straks videre. Retten skal stadfeste ordningen dersom §§ 1-2, 1-3 første ledd og 1-4 er oppfylt og forslaget oppfyller § 5-2 — men skal nekte hvis det vil virke støtende å stadfeste akkurat det forslaget du har lagt fram, hvis det foreligger en saksbehandlingsfeil som åpenbart har hatt betydning, eller hvis så mange krav er omtvistet at forslaget ikke lar seg vurdere. Avgjørelsen kommer som kjennelse, og en kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av deg.

Hva står det i selve forslaget?

Forslaget er et budsjett med en fordelingsnøkkel. Det viser hva du har i inntekt, hva du får beholde til livsopphold og bolig, og hva som blir igjen til kreditorene hver måned — dividenden. Namsfogden skal påse at forslaget ikke strider mot §§ 4-2 til 4-10.

Fire punkter i forslaget er lette å overse:

• Medforpliktedes stilling. Forslaget skal inneholde en bestemmelse som avgjør stillingen til eventuelle medforpliktede, jf. § 4-2 fjerde ledd. Gjeldsordningen fritar ikke kausjonisten eller medlåntakeren din.
• Omstridte krav. Er et krav omtvistet, avsettes det midler til det. Tas det ikke rettslige skritt innen seks måneder fra vedtakelsen, fordeles beløpet på de øvrige kreditorene (§ 4-9).
• Kausjonsansvar som ennå ikke har forfalt. Er du forpliktet etter et kausjonsløfte som ikke er forfalt ved åpningen, skal det avsettes midler som om kravet var forfalt (§ 4-10).
• Uforsvarlig kreditt kan gi dårligere dekning. Gjeld fra lån eller kreditt som «åpenbart skulle ha vært avslått» etter finansavtaleloven § 5-4, kan gis dårligere dekning enn andre krav (§ 4-8 bokstav i).

Hvorfor er perioden fem år?

Fordi loven sier det. Både frivillige og tvungne ordninger skal normalt vare fem år, regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingene. Ved tvungen ordning kan retten fastsette en annen periode «dersom det foreligger tungtveiende grunner». Over åtte år kan bare stadfestes i «helt særegne tilfeller», og perioden kan aldri overstige ti år.

Grunner for kortere periode (§ 5-2 tredje ledd): sosiale forhold som gjør en normal periode særlig belastende — der skal det legges vekt på alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge boligen. I tillegg teller det om kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden, og om du i lengre tid har oppfylt en utenrettslig ordning.

Grunner for lengre periode (§ 5-2 fjerde ledd): studiegjeld av betydelig størrelse, at du beholder en bolig med mye friverdi, at ordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede, eller at en ikke ubetydelig del av dividenden går til krav som skal gis full dekning.

Hvor ofte fravikes femårsregelen? Det finnes ikke ferske tall. En SIFO-undersøkelse fra 2010 fant at perioden ble fraveket i 17 prosent av sakene — 3 prosent kortere og 14 prosent lengre. Departementet skrev i 2024 at nyere tall ikke finnes, men at «det er velkjent at det har vært langt vanligere å fastsette ordninger på over fem år enn under».

Hvor lang tid tar det?

Politidirektoratets tertialrapporter er den beste offentlige kilden på dette. Tallene for første tertial:

Nøkkeltall, 1. tertial	2024	2025	2026
Mottatte gjeldssøknader	1 536	2 226	1 972
Avsluttede gjeldssøknader	1 841	1 748	2 027
Saksbehandlingstid	121 dager	95 dager	116 dager
Restanser (over 90 dager før beslutning)	281	279	678
Andel åpne saker under 90 dager	91 %	88 %	76 %

Kurven snudde i 2026. Politiet finansierte i tre år en ekstraordinær innsats mot restanser i gjeldsordningssaker, og den ble avsluttet 30. juni 2025. Etter det steg både saksbehandlingstiden og restansene: fra 279 til 678 saker over 90 dager, og andelen åpne saker under 90 dager falt fra 88 til 76 prosent.

Forskjellene mellom politidistriktene er store. Politidirektoratet oppgir at distriktet med lengst saksbehandlingstid lå på 225 dager i første tertial 2026, mens det nasjonale snittet var 116. Direktoratet skriver samtidig at «langt flere ligger rundt det nasjonale snittet».

Regn derfor med at det tar tid i to omganger: først behandlingen av søknaden — i snitt rundt fire måneder, i verste fall det dobbelte — og deretter gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder etter åpning. Blir det tvungen gjeldsordning, kommer rettens behandling i tillegg.

Selve femårsperioden regnes forresten fra åpningen av gjeldsforhandlingene, ikke fra kjennelsen eller avtalen. Ventetiden fra åpning til stadfestelse går altså ikke tapt. Hva du kan leve av i de årene, står i livet under en gjeldsordning, og vilkårene for i det hele tatt å komme inn i vilkårene for gjeldsordning. En kortere oversikt over hva ordningen er, ligger på gjeldsordning. Søstersiden Gjeldsoffer utdyper forskjellen på frivillig og tvungen gjeldsordning.