Utleggstrekk i lønn: hvor mye kan trekkes?

Namsmannen tar utgangspunkt i lønnen din etter skattetrekk. Fra den trekkes livsoppholdssatsen din og de dokumenterte boutgiftene dine. Det som står igjen, er trekket. Er det ingenting igjen, blir det ikke noe trekk.

Hjemmelen er dekningsloven § 2-7 første ledd: utlegg kan tas i lønn «etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Hva som «med rimelighet trengs» står i livsoppholdsforskriften, med satser som ble justert 1. juli 2026.

Hvor mye kan namsmannen trekke?

Så mye som blir igjen når livsopphold og bolig er dekket. Det finnes ikke noe tak på trekkprosenten for lønnstakere, og det finnes ingen minstesum kreditor har krav på. Har du 800 kroner igjen etter livsopphold og husleie, blir trekket 800 kroner. Har du null igjen, blir saken avsluttet med intet til utlegg.

Satsene for 2026 er disse. De gjelder per måned og skal dekke mat, klær, telefon, kollektivtransport og alminnelige forbruksutgifter.

Livsoppholdssats (§ 3)	Per måned
Enslig skyldner	11 388 kr
Gift eller samboende skyldner	9 644 kr
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr

Barnetillegg (§ 4)	Per måned
Barn under 6 år	3 645 kr
Barn mellom 6 og 10 år	4 835 kr
Barn mellom 11 og 14 år	6 102 kr
Barn fra 15 år og over	7 020 kr

Boutgiftene kommer i tillegg til satsen, med de faktiske beløpene dine. Som boutgift regnes husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgift. Hele oversikten, også samværstilleggene og 20 %-fradraget for store husstander, står i artikkelen om livsoppholdssatsene.

Regneeksempel: enslig med 28 500 kroner utbetalt

Du er enslig, bor i leid leilighet og har 38 000 kroner i månedslønn. Etter forskuddstrekk står det 28 500 kroner på kontoen. Husleien er 10 500 kroner. Strømmen ligger på rundt 1 400 kroner i måneden.

Post	Kroner
Lønn etter forskuddstrekk	28 500
− Livsoppholdssats, enslig skyldner	−11 388
− Husleie (dokumentert boutgift)	−10 500
− Strøm	0 (dekkes av satsen)
= Utleggstrekk per måned	6 612

Strømregningen er den posten folk oftest tror kommer i tillegg. Den gjør den ikke. Livsoppholdsforskriften § 3 tredje ledd sier uttrykkelig at elektrisitet, oppvarming og innboforsikring ikke er boligutgifter. Har du uvanlig høye strømutgifter av en grunn du kan dokumentere, må du i stedet be om at satsen fravikes — det er lov, men det skal begrunnes.

Regneeksempel: enslig forsørger med to barn

Du bor alene med to barn på 5 og 12 år. Utbetalt lønn er 41 000 kroner. Husleien er 15 000 kroner, og du betaler 2 100 kroner i barnehage og SFO.

Post	Kroner
Lønn etter forskuddstrekk	41 000
− Livsoppholdssats, enslig skyldner	−11 388
− Barnetillegg, barn på 5 år	−3 645
− Barnetillegg, barn på 12 år	−6 102
− Husleie	−15 000
− Barnehage og SFO	−2 100
= Utleggstrekk per måned	2 765

Legg merke til to ting. Barnehage og SFO kommer i tillegg til barnetillegget — forskriften § 4 annet ledd holder barnepass uttrykkelig utenfor. Og husstanden teller tre personer, så 20 %-fradraget slår ikke inn; det gjelder først fra og med person nummer fire.

Regn på dine egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren. Får du et annet svar enn namsmannen, er det som regel boutgiftene som er ført opp med feil beløp.

Hva teller som boutgift — og hva gjør det ikke?

Dette er den posten flest taper penger på, fordi de fører opp feil ting eller glemmer noe. Livsoppholdsforskriften § 3 tredje ledd har en uttømmende regel:

Utgift	Boutgift i tillegg til satsen?
Husleie	Ja
Renter og avdrag på boliglån	Ja
Felleskostnader i borettslag og sameie	Ja
Kommunale avgifter	Ja
Boligforsikring	Ja
Festeavgift og nødvendig vedlikehold	Ja
Strøm og oppvarming	Nei — dekkes av satsen
Innboforsikring	Nei — dekkes av satsen
Buss, tog og trikk	Nei — dekkes av satsen

Fellesutgifter i et borettslag inneholder ofte både felleskostnader og en strømandel. Er strømmen skilt ut på fakturaen, kan du regne med at namsmannen skiller den ut i beregningen også.

Satsene er heller ikke urokkelige. Livsoppholdsforskriften § 2 sier at de kan fravikes både opp og ned etter en konkret vurdering, men at fravikelsen skal begrunnes. Har du faste, nødvendige merutgifter — medisiner du må ha, behandling, en bil du er avhengig av for å komme deg på jobb — er det disse du skal dokumentere og be om at det tas hensyn til.

Hvem bestemmer hvor stort trekket blir?

Namsfogden i distriktet der du bor. Utleggstrekk kan bare besluttes av namsfogden på bostedet ditt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 fjerde ledd. Trekkets størrelse føres inn i namsboken sammen med en nøyaktig beregning av kravet, og du får gjenpart.

Har Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten selv et krav i trekket — skatt, avgift, bøter, studielån — er det Innkrevingsmyndigheten som treffer avgjørelser om å endre trekket, ikke namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 annet ledd). Det er verdt å vite hvem du skal skrive til. Kommuner kan dessuten beslutte utleggstrekk for sine egne krav og få det gjennomført gjennom namsfogden.

Uansett hvem som fastsetter trekket: alle kravene mot deg deltar i ett og samme trekk. Du får ikke fem trekk fordi du har fem kreditorer. Rekkefølgen pengene fordeles i, følger dekningsloven § 2-8 — bidrag først, deretter erstatning for straffbar handling, bøter, skatt og avgift, og til slutt alt annet. Mer om det i artikkelen om samordnet trekk.

Hvordan pengene fordeles innenfor det enkelte kravet — på hovedstol, salær eller påløpte renter — er et annet spørsmål, og der er valgretten din borte når trekket er tvunget. Det avgjør hvor fort kravet faktisk krymper, og regnestykket står i slik slår delbetalinger ut på renten.

Hvor lenge løper trekket?

Til kravene er dekket. Utleggstrekk er ikke lenger tidsbegrenset til en fast periode per krav. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 opphører trekket når alle kravene i det er dekket eller bortfalt, når tvangsgrunnlaget er opphevet eller kjent ugyldig, eller når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under trekket.

Det siste er noe annet enn at trekket varer to år. Så lenge arbeidsgiveren din betaler inn hver måned, nullstilles toårsfristen hver måned. Trekket kan derfor løpe i mange år.

Åpnes det gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, stanser ikke trekket, men skifter karakter: det avløses av et sikringstrekk, der pengene settes til side i stedet for å utbetales til kreditorene. Hva som skjer med kravene og rentene i mellomtiden, står i hva som skjer med renten under en gjeldsordning.

Nytt regelverk, men ikke overalt ennå

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026 og samlet Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og skatteinnkrevingen i Skatteetaten til én innkrevingsmyndighet. Men de nye utleggsreglene gjelder ikke i hele landet ennå. Utrullingsforskriften § 1 knytter dem til skyldnere som er registrert bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland — unntatt Bindal kommune — og som i tillegg oppfyller fire andre vilkår, blant annet at de ikke allerede har et løpende utleggstrekk etter det gamle regelverket. Skatteetaten oppgir at overgangen skjer gradvis fram til 2029.

Selve beregningen er den samme uansett hvor du bor: dekningsloven § 2-7 og livsoppholdsforskriften gjelder over hele landet. Det som varierer i overgangsperioden, er saksbehandlingen — hvem som fastsetter og gjennomfører trekket, og hvilke gebyrer som påløper. Sjekk hva som står i brevet du har fått.

Hva plikter arbeidsgiveren din?

Arbeidsgiveren blir trekkpliktig og har fire konkrete plikter etter innkrevingsloven § 30:

• foreta trekket i samsvar med trekkpålegget fra Innkrevingsmyndigheten
• betale inn trekkbeløpet senest første virkedag etter at lønnen din er utbetalt
• rapportere trekket for hver kalendermåned gjennom a-meldingen
• varsle Innkrevingsmyndigheten hvis du ikke lenger har krav på lønn hos dem

Følger arbeidsgiveren ikke trekkpålegget, blir arbeidsgiveren selv ansvarlig for beløpet (innkrevingsloven § 31). Ansvaret er tvangsgrunnlag for utlegg mot arbeidsgiveren.

Får arbeidsgiveren vite hva kravet gjelder?

Nei. Arbeidsgiveren får et trekkpålegg som sier hvor mye som skal trekkes og hvor pengene skal betales. Etter innkrevingsloven § 26 tredje ledd skal den trekkpliktige underrettes «om plikten til å foreta og innbetale trekk og om hvordan den trekkpliktige må innhente nærmere opplysninger». Hvem du skylder penger, og hva gjelden kommer av, er ikke en del av det. Alle som arbeider for Innkrevingsmyndigheten har dessuten taushetsplikt om økonomiske og personlige forhold, jf. innkrevingsloven § 9.

Men vær forberedt på det som ikke lar seg unngå: lønnsavdelingen ser at det er et utleggstrekk, og hvor stort det er. Mange velger å si det selv, kort og uten forklaring, framfor at det dukker opp i et brev.

Hva skjer når du bytter jobb?

Trekket følger deg. Skifter du arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal samtidig vurdere om trekket bør reguleres, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22. Det samme gjelder hvis du går fra lønn til en trygdeytelse — se utleggstrekk i trygd og pensjon.

Blir den nye lønnen lavere enn den gamle, skjer ikke justeringen av seg selv med mindre du sier fra. Send inn den nye arbeidsavtalen og be om ny trekkberegning. Trekket skal ikke økes uten at du først har fått en ny beregning forelagt med minst tre ukers frist til å uttale deg.

Blir trekket synlig for andre enn arbeidsgiveren?

Ja. Når et utleggstrekk etableres, skal Innkrevingsmyndigheten sørge for at det registreres i Løsøreregisteret, og du skal gjøres oppmerksom på det i namsboken (innkrevingsloven § 35, tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Opplysningen kan bare gis skriftlig, og bare til advokater, finansforetak, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt. I praksis er dette det som gjør at du ikke får lån eller mobilabonnement. Se når du får betalingsanmerkning.

Når trekket opphører, skal registreringen slettes.

Selvstendig næringsdrivende: 20 prosent av brutto

Driver du for deg selv, gjelder en annen regel. I godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, jf. dekningsloven § 2-7 tredje ledd. Du kan samtykke til en høyere prosent, men ingen kan pålegge deg det.

Regelen folk overser: § 2-7 fjerde ledd

Utlegg i lønn kan ikke tas dersom du gjør hva du evner for å betale kreditorene dine, og heller ikke urimelig begunstiger noen av dem. Det står i dekningsloven § 2-7 fjerde ledd. Betaler du allerede avdrag etter en realistisk plan som fordeler seg rimelig mellom kreditorene, er det et argument mot at trekk i det hele tatt skal etableres.

Unntaket er stort: regelen gjelder ikke mot bidragskrav, erstatning for straffbar handling, bøter eller skatt og avgift. Mot Skatteetaten hjelper det altså ikke at du gjør så godt du kan.

Trekket er ikke hugget i stein

Blir du syk, mister overtiden, får et barn til eller flytter til dyrere bolig, kan du selv be om at trekket reguleres. Du trenger ikke vente på en årlig revisjon, og du kan klage så lenge trekket løper. Fremgangsmåten, dokumentasjonen og en ferdig mal står i slik får du endret eller stanset et utleggstrekk.

Er trekket riktig beregnet, men gjelden likevel så stor at du aldri blir ferdig, er det gjeldsordning som er verktøyet — ikke enda en klage på trekket. Kommunen har plikt til å hjelpe deg med å vurdere det, og den hjelpen er gratis. Trenger du å forstå hva forskuddstrekket ditt egentlig består av, forklarer Skattepenger.no forskuddstrekk nærmere.