Hopp til hovedinnhold

Vilkårene for gjeldsordning: hvem kan få det?

Det finnes ingen minstegjeld i gjeldsordningsloven. Spørsmålet namsfogden stiller, er om du noen gang kommer til å bli ferdig med gjelden på egen hånd.

Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Vilkårene for gjeldsordning: hvem kan få det?

Gjeldsordningsloven stiller ett økonomisk hovedvilkår: du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Ingen kronegrense, ingen minstegjeld, ingen tabell å måle seg mot. Og siden 1. januar 2025 trenger du heller ikke ha forsøkt å forhandle med kreditorene selv først — du søker namsfogden direkte.

Kort fakta: De tre bestemmelsene som avgjør saken din er § 1-2 (hvem loven gjelder for), § 1-3 (varig ute av stand) og § 1-4 (når åpning likevel skal nektes). Alt annet i loven handler om hvordan ordningen skal se ut, ikke om du får den.

Hva betyr «varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser»?

Loven definerer det selv. En skyldner anses som varig ute av stand «når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse», jf. gjeldsordningsloven § 1-3.

Tre ord i den setningen gjør hele jobben.

«Fullt ut» betyr at det ikke holder å kunne betale litt. Klarer du å betjene renter, men aldri å komme ned i hovedstolen, er du ute av stand til å innfri.

«Rimelig tidsrom» er relativt til deg. En 34-åring med 40 yrkesaktive år foran seg måles annerledes enn en 61-åring på uføretrygd. Alderen din er ikke et vilkår, men den påvirker hva som er et rimelig tidsrom.

«Urimelig oppofrelse» er den delen folk overser. Selv om du i teorien kunne betalt ned alt på tolv år ved å leve på et absolutt minimum hele veien, er ikke det nødvendigvis et krav loven stiller.

Vilkåret sier ingenting om hvorfor du havnet der. Loven skiller ikke mellom den som ble syk, den som ble skilt og den som lånte for mye. Årsaken kan få betydning i støtendevurderingen etter § 1-4, men den er ikke en del av § 1-3 i det hele tatt.

Betyr «varig» at situasjonen aldri kan endre seg?

Nei. «Varig» handler om utsiktene slik de ser ut nå, ikke om en garanti for resten av livet. Det er derfor loven bruker formuleringen «det må antas at».

Skillet som betyr noe i praksis, går mellom en midlertidig og en vedvarende svikt i betalingsevnen. Er du sykmeldt i seks måneder og går tilbake til full lønn etterpå, er problemet et likviditetsproblem — der er en betalingsavtale eller refinansiering riktig verktøy. Er du derimot innvilget varig uføretrygd, eller har vært på arbeidsavklaringspenger i flere år uten utsikt til full inntekt, er situasjonen en annen. SSB fant at 38 prosent av alle under gjeldsordning i 2022 var uføretrygdet, mot 9 prosent i befolkningen ellers — og blant aleneboende mellom 45 og 66 år var uføreandelen nærmere 60 prosent. Gjeldsordning er i praksis ordningen for dem som har fått inntekten sin varig redusert.

Er du midt i en avklaring — for eksempel med en uføresøknad til behandling — kan det være et «uavklart økonomisk forhold» som forsinker saken. Det er sjelden grunn til å vente med å søke, men det er en grunn til å fortelle namsfogden om det med en gang.

Hvor mye gjeld må du ha?

Ingen bestemt sum. Det finnes ingen beløpsgrense i loven, og namsfogden kan ikke avvise deg fordi gjelden er «for liten». Det som vurderes er forholdet mellom gjelden din og betalingsevnen din — altså hvor mye du har igjen hver måned etter at livsopphold og boutgifter er dekket.

Betalingsevnen regnes ut med livsoppholdssatsene, som fra 1. juli 2026 er 11 388 kr i måneden for en enslig skyldner. Boutgifter kommer i tillegg. Forskriften sier uttrykkelig at satsene også skal brukes «for en virkelighetsnær vurdering av om en skyldner oppfyller lovens økonomiske vilkår for gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 1-3 første ledd» (FOR-2014-06-13-724 § 1). Satsene brukes altså ikke bare til å regne ut hva du skal betale — de brukes til å avgjøre om du i det hele tatt kvalifiserer.

Et regneeksempel gjør det konkret. En enslig skyldner med 22 500 kr utbetalt i måneden og 8 500 kr i husleie:

PostPer måned
Netto inntekt22 500 kr
Livsoppholdssats, enslig (fra 1.7.2026)−11 388 kr
Husleie−8 500 kr
Igjen til kreditorene2 612 kr

Over en femårsperiode blir det 156 720 kr. Har denne personen 850 000 kr i usikret gjeld, dekkes under en femtedel — og hovedstolen vokser fortsatt raskere med renter enn den nedbetales. Da er «varig ute av stand» oppfylt med god margin. Har personen derimot 180 000 kr i gjeld, er regnestykket et annet: da er gjelden nedbetalt på rundt seks år, og namsfogden vil trolig mene at det er innenfor et rimelig tidsrom. Du kan regne på din egen situasjon med kalkulatoren for betalingsevne i gjeldsordning.

Eier du bolig, kommer én post til inn i regnestykket. Boliglånsrenten skal betales gjennom hele perioden og trekkes fra før dividenden regnes ut, mens avdragene står stille i fem år. Renten under en gjeldsordning viser hva den posten gjør med beløpet som blir igjen til kreditorene, og hva du sitter igjen med i boliggjeld etterpå.

Poenget er at det ikke er gjeldens størrelse alene som avgjør. 400 000 kr er uoverkommelig for en uføretrygdet med barn, og håndterbart for en ingeniør på 780 000 i året. Søstersiden Finansfobi går grundigere inn i hvordan betalingsevnen beregnes.

Må du ha forsøkt å forhandle med kreditorene selv?

Nei. Kravet om egenforsøk ble opphevet 1. januar 2025. Gjeldsordningsloven § 1-3 andre og tredje ledd er strøket fra loven ved lov 25. juni 2024 nr. 56. Du søker namsfogden direkte, uten å ha kontaktet en eneste kreditor på forhånd.

Pass på: Svært mye av det som ligger ute om gjeldsordning ble skrevet før 2025 og sier fortsatt at du «må ha forsøkt selv først». Det stemmer ikke lenger. Departementet skriver at skyldnere «ikke lenger [må] forsøke å få til en utenrettslig gjeldsordning selv eller ved hjelp av et Nav-kontor før de kan søke om gjeldsforhandlinger direkte til namsmannen».

Begrunnelsen fra departementet var nøktern: egenforsøk ble i praksis sjelden krevd, og de som ble gjort, ble sjelden akseptert av kreditorene. Kravet forsinket saken uten å løse noe.

Retten til gratis økonomisk rådgivning er ikke svekket av dette. Kommunen har fortsatt plikt til å hjelpe deg etter sosialtjenesteloven § 17, og gjeldsordningsloven § 1-5 viser uttrykkelig til den plikten. Forskjellen er at rådgivningen nå er et tilbud du kan bruke, ikke en port du må gjennom. Se hvor du får gratis gjeldsrådgivning.

Hvem gjelder loven for?

Bare fysiske personer. Et aksjeselskap eller et enkeltpersonforetak kan ikke få gjeldsordning — for virksomheter er det konkurslovens regler om gjeldsforhandling og akkord som gjelder.

For deg som privatperson er hovedbegrensningene disse:

  • Næringsgjeld. Loven gjelder som utgangspunkt ikke for skyldnere med gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. To unntak i § 1-2 andre ledd åpner likevel døren: virksomheten har opphørt, og det er ingen uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingen — eller næringsgjelden utgjør «en forholdsvis ubetydelig del» av samlet gjeld.
  • Konkurs sperrer. Er boet ditt under konkursbehandling, kan gjeldsforhandling ikke åpnes. Åpnes konkurs underveis i saken, skal gjeldsordningssaken heves.
  • Ektefeller og samboere kan søke sammen dersom de bor sammen, har felles husholdning og i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld (§ 2-1 fjerde ledd).
  • Bor du i utlandet, kreves tre ting samtidig: at saken lar seg opplyse forsvarlig, at du ikke har mer enn ubetydelig gjeld til utenlandske kreditorer, og at du ikke eier bolig eller andre formuesgoder av vesentlig verdi i utlandet (§ 1-4 fjerde ledd).

Når skal åpning nektes?

Selv om du er varig ute av stand til å betale, kan søknaden avslås etter § 1-4. Bestemmelsen har to selvstendige grunnlag, og de forveksles ofte.

Første ledd gjelder illojalitet og uorden. Åpning skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller senere disposisjoner «klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning», dersom du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt namsmyndighetene feilaktige eller villedende opplysninger om noe vesentlig, eller dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen.

Det siste punktet er det som oftest rammer i praksis. Uoppgjorte forhold rundt et solgt firma, en uavklart arv, en pågående rettssak om et krav — slikt gjør at saken ikke lar seg gjennomføre, uten at noen har gjort noe galt.

Hva betyr «åpenbart støtende»?

Andre ledd er støtendevilkåret: åpning skal nektes «dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig». Ordet «åpenbart» står i lovteksten, og det er ingen tilfeldighet. Terskelen er høy. Det holder ikke at noen kunne synes det er urimelig at du slipper unna.

Loven lister opp hva det særlig skal legges vekt på:

  • Fersk gjeld. At størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Men det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig og liknende.
  • Gjeld fra kriminalitet. At en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknaden. Er du klart i en rehabiliteringssituasjon, kan gjeldsforhandling likevel åpnes.
  • Omstøtelige disposisjoner. At du har gjort disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5 — typisk å ha overført bolig eller bil til en nærstående mens kreditorene stod på døren.
  • Klanderverdig unnlatelse. At du i den nærmeste tiden før søknaden «på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig».
  • Skatte- og avgiftsgjeld. At en betydelig andel av gjelden er skatte- og avgiftsgjeld, og om du kan klandres for forholdene rundt den. Dette punktet ble tilføyd med virkning fra 1. januar 2025.

Merk at gjeld fra straffbare forhold og støtendevurderingen er to forskjellige spørsmål. At du får åpnet gjeldsforhandling, betyr ikke at bøtene og erstatningskravene slettes — de behandles etter egne regler. Se gjeld som ikke slettes i en gjeldsordning.

Har du hatt gjeldsordning før?

Da avhenger alt av hvordan den forrige endte.

Fullført ordning: femårskarantene. Har du fullført en gjeldsordning tidligere, kan ny gjeldsforhandling «bare i særlige tilfeller» åpnes før det har gått fem år fra den forrige ble fullført, jf. § 1-4 tredje ledd. I tillegg skal den tidligere ordningen tillegges vekt i støtendevurderingen. Departementet har uttalt at en gjeldsordning eldre enn ti år vil ha liten betydning i vurderingen.

Opphevet ordning: ingen karantene, men strengere prøving. Ble den forrige ordningen opphevet, gjelder ikke femårsregelen. I stedet kan ny gjeldsforhandling bare åpnes hvis «endrete omstendigheter gjør at det fremstår som sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført». Og husk at ved opphevelse er ingen gjeld slettet — den står der i sin helhet.

Hvor mange får avslag?

Flere enn folk tror. SIFO undersøkte to namsfogdembeter og fant at i overkant av 40 prosent av søknadene ble avslått (opptelling av saker fra 2019). Rapporten beskrev søknadsbehandlingen som en silingsprosess. Den vanligste avslagsgrunnen, og den med størst variasjon mellom embetene, var at skyldneren ikke medvirket etter evne til sakens opplysning.

Det er verdt å ta med seg. Den hyppigste grunnen til avslag er ikke at gjelden er for liten eller at fortiden er for stygg — det er at papirene ikke kom inn. Namsfogden kan avslå søknaden selv på tre grunnlag (§ 2-6): at det er klart at vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt, at du ikke medvirker etter evne til sakens opplysning, eller at du ikke selger innen rimelig tid de eiendelene namsfogden har pålagt solgt.

SIFO fant også noe annet: som gruppe var de som fikk avslag «noe bedre stilt økonomisk enn de som har fått gjeldsordning». Grensen går altså et sted, selv om den ikke er et tall.

Hva gjør du nå?

Er du usikker på om du oppfyller vilkårene, er svaret som regel å søke. Namsfogden har veiledningsplikt etter § 2-2 og skal hjelpe deg gjennom prosessen, og søknaden er gratis. En oversikt over hva en gjeldsordning er, finner du på siden om gjeldsordning. Selve fremgangsmåten, dokumentasjonen og fristene står i slik søker du gjeldsordning.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det en minstegjeld for å få gjeldsordning?

Nei. Gjeldsordningsloven har ingen beløpsgrense. Vilkåret er at du er varig ute av stand til å innfri gjelden fullt ut innen et rimelig tidsrom, jf. § 1-3. En gjeld på 300 000 kr kan kvalifisere for en uføretrygdet og ikke for en med god inntekt.

Må jeg ha forsøkt å forhandle med kreditorene selv først?

Nei, ikke siden 1. januar 2025. Egenforsøkskravet i gjeldsordningsloven § 1-3 andre og tredje ledd ble opphevet ved lov 25. juni 2024 nr. 56. Du søker namsfogden direkte.

Kan jeg få gjeldsordning når jeg har gjeld etter en dom for straffbare forhold?

Ja, det er fullt mulig. Momentet i § 1-4 andre ledd bokstav b gjelder gjeld fra straffbare forhold avgjort mindre enn tre år før søknaden, og selv da kan gjeldsforhandling åpnes hvis du klart er i en rehabiliteringssituasjon. At selve erstatningskravet likevel kan måtte dekkes fullt ut, er et annet spørsmål.

Jeg har et enkeltpersonforetak som gikk konkurs. Kan jeg søke?

Trolig ja, hvis virksomheten er opphørt og det ikke er uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre forhandlingene, jf. § 1-2 andre ledd. Er boet fortsatt under konkursbehandling, må den saken avsluttes først.

Kan jeg og samboeren min søke sammen?

Ja, dersom dere bor sammen, har felles husholdning og i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld, jf. § 2-1 fjerde ledd. Er økonomien i praksis adskilt, søker dere hver for dere.

Jeg fullførte en gjeldsordning for tre år siden og er i knipe igjen. Kan jeg søke på nytt?

Bare i særlige tilfeller. Etter en fullført gjeldsordning gjelder en femårskarantene, jf. § 1-4 tredje ledd. Ble den forrige ordningen derimot opphevet, gjelder ingen karantene, men da må endrede omstendigheter gjøre det sannsynlig at en ny ordning blir gjennomført.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.