«Intet til utlegg»: hva det betyr for deg

«Intet til utlegg» er namsfogdens konklusjon på at du ikke har formuesgoder, lønn eller andre pengekrav som det kan tas utlegg i. Saken avsluttes, begge parter får gjenpart av namsboken, og utfallet registreres i Løsøreregisteret. Hjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 — paragrafen som fra 1. januar 2026 erstattet den gamle § 7-25.

Det som ikke skjer, er at gjelden faller bort. Kravet består i sin helhet, med renter og kostnader, og kreditoren kan begjære nytt utlegg senere.

Når avsies det?

Når namsfogden har gått gjennom økonomien din og ikke finner noe. I praksis betyr det som regel to ting samtidig:

• Inntekten din ligger på eller under livsoppholdssatsen pluss dokumenterte boutgifter. Enslig skyldner har en sats på 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, og boutgiftene kommer i tillegg. Er det ingenting igjen over dette, er det ingenting å trekke.
• Eiendelene dine er beslagsfrie etter dekningsloven kapittel 2, eller de har ingen verdi ut over heftelser som allerede ligger foran.

Har du bil eller bolig med pant som overstiger verdien, kan resultatet også bli intet til utlegg, selv om du eier noe på papiret. Poenget er ikke om du eier noe, men om det er noe å hente.

Det registreres i Løsøreregisteret

I namsboken skal det opplyses at utfallet vil bli registrert, og «namsfogden sørger omgående for registreringen» (§ 7-23 første ledd). Det er ikke noe du kan be deg fritatt fra.

Fra 1. januar 2026 gjelder én begrensning: er du en fysisk person som ikke allerede er ilagt utleggstrekk, skal utfallet bare registreres dersom namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk — altså der du har bopel.

Gir det betalingsanmerkning?

Ja. Registreringen er tilgjengelig for kredittopplysningsforetakene, og den slår ut som en betalingsanmerkning i praksis. Etter tinglysingsloven § 34 a tredje ledd kan opplysninger om utleggstrekk og intet til utlegg bare gis til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet, og offentlige myndigheter med taushetsplikt — og bare skriftlig.

Du skal varsles vederlagsfritt med gjenpart når opplysningene utleveres. Det gjelder likevel ikke når mottakeren er et kredittopplysningsforetak, jf. utleggsregistreringsforskriften § 8. Du vil altså ikke se hver gang en anmerkning blir hentet.

Konsekvensene er de samme som ved andre anmerkninger: nei til lån, nei til kredittkort, ofte nei på mobilabonnement og strømavtale uten forskuddsbetaling, og problemer i boligmarkedet. Hva en anmerkning er og hvordan den virker, står i artikkelen om betalingsanmerkninger. Hvorfor nettopp denne registreringen veier tyngre i en kredittvurdering enn et ubetalt inkassokrav, er forklart i gjennomgangen av intet til utlegg som betalingsanmerkning.

Hvor lenge står det?

Tre år. «Registreringer av beslutninger om intet til utlegg skal slettes tre år etter at beslutningen ble tatt», jf. tinglysingsloven § 34 a fjerde ledd annet punktum. Løsøreregisteret sletter av eget tiltak innen to virkedager etter at treårsfristen løper ut. Du trenger ikke gjøre noe.

Det finnes én snarvei: er kravet dekket eller bortfalt, eller tvangsgrunnlaget opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, skal namsfogden på begjæring beslutte at registreringen slettes tidligere, jf. § 7-27. Betaler du kravet, skal du altså be om sletting selv. Det skjer ikke automatisk.

Kravet forsvinner ikke — det blir eldre og større

To mekanismer arbeider mot deg etter en beslutning om intet til utlegg.

Foreldelsen er avbrutt. Har kreditoren tvangsgrunnlag, avbrytes foreldelsen ved begjæring om tvangsfullbyrdelse, jf. foreldelsesloven § 17 nr. 1. Og etter en tvangsfullbyrdelse som ikke ga full dekning, løper en ny frist på ti år fra sakens avslutning, jf. § 21 nr. 3. En treårsfrist du håpet på, er dermed byttet ut med ti nye år.

Forsinkelsesrenten løper. Satsen er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026. På et krav på 60 000 kroner er det 7 350 kroner i året.

Tidspunkt	Krav på 60 000 kr med 12,25 % forsinkelsesrente
Ved beslutningen om intet til utlegg	60 000 kr
Etter 1 år	67 350 kr
Etter 3 år, når registreringen slettes	82 050 kr
Etter 5 år	96 750 kr

Tallene forutsetter at satsen holder seg og at ingenting betales. Satsen fastsettes av Finanstilsynet to ganger i året, så det reelle beløpet vil avvike noe.

Hvor ofte kan kreditor komme tilbake?

Loven setter ingen karantene. Det finnes ingen regel om at kreditoren må vente ett år eller to før han begjærer nytt utlegg. Det som bremser ham, er økonomi: hver ny begjæring koster 928 kroner i rettsgebyr, og gebyret påløper selv om saken igjen ender med intet til utlegg.

Regelen i § 7-10 om gjentatt foreleggelse gjelder innenfor en løpende sak: er saken ikke avsluttet innen to måneder etter at du sist uttalte deg, og det er gått mer enn to måneder siden fristen løp ut, må begjæringen forelegges deg på nytt. Den beskytter deg ikke mot en helt ny begjæring.

I praksis ser mange kreditorer an situasjonen i ett til to år og prøver på nytt, gjerne når det har skjedd noe synlig — ny jobb, ny adresse, arv, salg av bil. Profesjonelle oppkjøpere av misligholdte krav har systemer som kjører på nettopp slike signaler.

Hva det betyr praktisk over tid

Den vanlige historien ser slik ut: du får intet til utlegg fordi inntekten din er lav. Anmerkningen står i tre år og gjør at du ikke får refinansiert. Kravet vokser med forsinkelsesrenten hele veien. Etter tre år slettes registreringen, men gjelden er større enn før, og fristen er ti år, ikke tre. Får du så en bedre jobb, kommer en ny utleggsbegjæring — og nå er det noe å trekke i.

Intet til utlegg er derfor ikke en løsning. Det er en pause som koster renter.

Hva du kan gjøre i stedet

• Sjekk om kravet faktisk er gyldig. Er det foreldet, er det borte for godt — men foreldelse må du selv gjøre gjeldende. Se hvordan du påberoper foreldelse.
• Vurder gjeldsordning. Er du varig ute av stand til å betjene gjelden, er gjeldsordning etter loven den eneste veien som faktisk sletter restgjelden. Vilkårene står i oversikten over vilkårene for gjeldsordning, og søknaden sendes namsfogden.
• Be om betalingsavtale. Selv en liten fast betaling stopper veksten og gir kreditoren en grunn til å la være å begjære nytt utlegg.
• Får du inntekt igjen, regn med at et utleggstrekk kommer. Da er det livsoppholdssatsen og de dokumenterte boutgiftene dine som avgjør hvor mye du sitter igjen med.

Gratis hjelp finnes: kommunens gjeldsrådgiver og Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon på 55 55 33 39, hverdager 9–15.