Ekstrainntekt rettet mot gjelden
Tusen kroner ekstra i måneden på et forbrukslån på 120 000 kroner kutter nedbetalingstiden fra nesten sju år til under fire, og sparer nær 37 000 kroner. Her er hva som monner, hva skatten tar, og hva som skjer hvis du har trekk i lønnen.
Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Ekstrainntekt virker best på dyr gjeld, og den virker mye kraftigere enn folk tror. Grunnen er at hele det ekstra beløpet går rett på hovedstolen, mens den ordinære terminen først må dekke månedens rente.
Hva monner egentlig?
Et forbrukslån på 120 000 kroner til 16,97 prosent effektiv rente — medianen på Finansportalen i august 2026 — med et terminbeløp på 2 500 kroner:
| Ekstra per måned | Nedbetalingstid | Betalt totalt | Spart |
|---|---|---|---|
| 0 kr | 81 måneder (6 år 9 mnd) | 202 200 kr | — |
| 1 000 kr | 47 måneder (3 år 11 mnd) | 165 300 kr | 36 900 kr |
| 2 000 kr | 34 måneder (2 år 10 mnd) | 151 700 kr | 50 500 kr |
| 3 000 kr | 26 måneder (2 år 2 mnd) | 144 500 kr | 57 700 kr |
Legg merke til hvor mye av gevinsten som ligger i den første tusenlappen. Å gå fra 0 til 1 000 kroner sparer 36 900 kroner. Å gå videre fra 2 000 til 3 000 sparer 7 200. Det betyr at et lite, varig tillegg slår et stort, kortvarig ett.
Tips: Det samme gjelder motsatt vei. Et engangsbeløp tidlig i nedbetalingen er verdt langt mer enn det samme beløpet mot slutten, fordi det fjerner renter i alle månedene som følger. Regn på ditt eget lån i nedbetalingskalkulatoren.
Hvilke inntekter er verdt å hente?
Rangert etter hvor mye de gir per time du legger ned:
- Overtid og ekstravakter i jobben du har. Ingen etableringskostnad, kjent arbeid, og ofte overtidstillegg. Dette er nesten alltid det mest lønnsomme.
- Salg av ting du eier. Engangsbeløp, men skattefritt (se under) og ofte størst i kroner. En bod eller en garasje kan romme flere titusen.
- Utleie av rom i egen bolig. Gir mest per innsats av alt, og kan være helt skattefritt.
- Fast biarbeid. Gir jevnt påfyll, som er det nedbetalingsplanen liker best.
- Småoppdrag og tjenester. Fleksibelt, men tidkrevende per krone. Sjekk skattegrensene før du regner på det.
Skattereglene for småinntekter
Noen inntekter er skattefrie i sin helhet, og det er verdt å kjenne grensene før du takker ja til et oppdrag.
| Inntekt | Skattefri opp til | Hjemmel |
|---|---|---|
| Samlet lønn fra én oppdragsgiver i året | 2 000 kr | Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 første ledd |
| Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig | 6 000 kr | Samme bestemmelse, annet punktum |
| Utbetaling fra skattefri forening eller organisasjon | 10 000 kr | Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 tredje ledd |
| Salg av eget brukt innbo og løsøre | Ingen grense, utenfor virksomhet | Skatteloven § 9-3 første ledd bokstav a |
| Utleie av del av egen bolig, minst 30 dager sammenhengende | Skattefritt når du selv bruker minst halvparten etter utleieverdi | Skatteloven § 7-2 første ledd bokstav a |
| Utleie av hele boligen, minst 30 dager sammenhengende | 20 000 kr i året | Skatteloven § 7-2 første ledd bokstav b |
| Tilfeldige gevinster | 10 000 kr | Skatteloven § 5-50 første ledd |
Pass på: Grensene er terskler, ikke fribeløp. Overskrides beløpsgrensen, skal det gis opplysninger om hele beløpet — ikke bare den delen som ligger over. Tjener du 6 500 kroner på et oppdrag i noens hjem, er alle 6 500 skattepliktige, ikke 500.
Merk også at grensene gjelder per oppdragsgiver for de to første radene. Fem ulike naboer som hver betaler 1 800 kroner for hagearbeid, gir 9 000 kroner skattefritt. Én nabo som betaler 9 000 kroner, gir null skattefritt.
Korttidsutleie er strengere: varer leieforholdet kortere enn 30 dager, regnes 85 prosent av det som overstiger 15 000 kroner i året som inntekt. Går virksomheten over i noe som ligner næring — omfang, hyppighet, egen risiko — gjelder helt andre regler, og da bør du snakke med Skatteetaten før du begynner.
Sørg for at skattetrekket blir riktig
Ekstrainntekt beskattes med marginalskatten din, altså satsen på den øverste kronen — ikke gjennomsnittsskatten på lønnsslippen. Skattekortet er beregnet ut fra den inntekten du har oppgitt, så en inntekt som kommer i tillegg gir for lavt trekk, og differansen kommer tilbake som restskatt året etter. Det er en av de vanligste måtene å skape ny gjeld på mens man betaler ned gammel.
To grep: endre skattekortet så snart du vet omtrent hvor mye ekstra du får inn, og be arbeidsgiveren trekke mer. Arbeidsgiver plikter å trekke et høyere beløp enn skattekortet tilsier når du krever det i god tid før trekket skal foretas, jf. skattebetalingsloven § 5-5 annet ledd. Vil du regne ut hvilken trekkprosent som blir riktig, finnes det en trekkprosentkalkulator.
Hva skjer hvis du har utleggstrekk?
Dette er spørsmålet flest tar feil om. Mange tror at alt de tjener ekstra automatisk går til kreditorene, og lar derfor være å jobbe mer. Det stemmer ikke.
Trekket ditt er fastsatt av namsfogden ut fra inntekten din, minus livsoppholdssatsen og minus boutgiftene. Trekket endrer seg ikke av seg selv. Namsmyndigheten kan regulere det når det inntrer endringer i dine økonomiske forhold, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, men det krever en beslutning. Du kan selv begjære regulering — typisk hvis inntekten faller. Kreditorene kan bare begjære regulering når endringen er vesentlig. Og før trekket kan økes, skal du forelegges en ny trekkberegning med minst tre ukers frist til å uttale deg.
Tre presiseringer som betyr noe i praksis:
- Er trekket satt som et fast kronebeløp, berøres ikke ekstrainntekten direkte før trekket eventuelt reguleres.
- Ved godtgjørelse for arbeid utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan det tas trekk i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, jf. dekningsloven § 2-7 tredje ledd.
- Dekningsloven § 2-7 fjerde ledd er verdt å kjenne: utlegg i lønn kan ikke tas dersom du gjør hva du evner for å betale fordringshaverne dine, og ikke utilbørlig begunstiger noen av dem. Vernet gjelder likevel ikke mot bidragskrav, erstatning for straffbar handling, bøter og skatt eller avgift.
Se hvordan du endrer eller stanser et utleggstrekk for framgangsmåten.
Og hvis du har gjeldsordning?
Under en gjeldsordning er reglene strengere, og de er verdt å lese nøye før du takker ja til en godt betalt ekstrajobb.
Retten kan omgjøre gjeldsordningen dersom det inntrer vesentlige forbedringer i din økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden, jf. gjeldsordningsloven § 6-2 første ledd. Skyldes forbedringen at du har mottatt et større beløp, kan beløpet fordeles på kreditorene uten at det settes i gang omgjøringssak.
Du har i tillegg en opplysningsplikt: inntreffer omstendigheter du forstår eller må forstå kan gi kreditorene rett til omgjøring, skal du innen rimelig tid opplyse både kreditorene og namsfogden om det, jf. § 6-4. Begjæring om omgjøring må fremsettes innen to måneder etter at slik opplysning er mottatt, og innenfor gjeldsordningsperioden.
Noen ekstravakter er ikke en vesentlig forbedring. En ny fast stilling med vesentlig høyere lønn, en arv eller et større engangsbeløp er noe annet. Er du i tvil, spør namsfogden eller gjeldsrådgiveren i kommunen før du inngår avtalen — ikke etterpå. Mer om dette i livet under gjeldsordning.
Slik sikrer du at pengene faktisk går til gjelden
- Egen konto for ekstrainntekten. Lander den på brukskontoen, blir den forbruk. Det skjer uten at du merker det.
- Betal ned samme uke. Ikke samle opp til «et større beløp». Renten løper hver dag.
- Si hva innbetalingen skal dekke. Ved frivillig betaling er det du som skyldner som velger hvilket krav og hvilken post beløpet går til. Velger du ikke, velger kreditor — og da kan pengene gå til gebyrer og renter i stedet for hovedstolen. Valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Skriv det i meldingsfeltet, og gjerne i en e-post i tillegg.
- Be om at ekstrabetalingen går på hovedstolen, ikke som forskudd på neste termin. Ellers utsettes bare neste forfall, og du sparer ingen renter.
- Bestem rekkefølgen på forhånd. Hvilket lån ekstrainntekten skal gå til, avgjøres i snøball eller lavine og i rekkefølgen på nedbetalingen.
Og én ting til: ikke bruk hele ekstrainntekten på gjeld hvis du ikke har buffer. Da havner neste uforutsette utgift på kortet, og du har flyttet gjelden i stedet for å fjerne den.
Ofte stilte spørsmål
Blir all ekstrainntekt tatt hvis jeg har utleggstrekk?
Nei. Trekket er fastsatt i en beslutning og endres ikke automatisk. Namsmyndigheten kan regulere det etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, men kreditorene kan bare kreve regulering når endringen er vesentlig, og du skal forelegges en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist før trekket økes.
Hvor mye kan jeg tjene skattefritt på småjobber?
Inntil 2 000 kroner samlet fra én oppdragsgiver i året, og inntil 6 000 kroner hvis arbeidet er knyttet til betalerens eget hjem eller fritidsbolig. Fra en skattefri forening er grensen 10 000 kroner. Overskrides grensen, blir hele beløpet skattepliktig, ikke bare det overskytende.
Må jeg skatte av det jeg får for å selge gamle møbler?
Nei. Gevinst ved salg av innbo og annet løsøre som har vært brukt i din egen eller familiens husholdning er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet, jf. skatteloven § 9-3 første ledd bokstav a. Selger du derimot systematisk med gevinst for videresalg, kan det bli regnet som virksomhet.
Kan jeg jobbe ekstra mens jeg har gjeldsordning?
Ja, men du har opplysningsplikt etter gjeldsordningsloven § 6-4 når det inntreffer noe du forstår kan gi kreditorene rett til omgjøring. Vesentlige forbedringer i økonomien kan gi grunnlag for omgjøring etter § 6-2. Spør namsfogden på forhånd hvis du er i tvil om hvor grensen går i din sak.
Hvordan sikrer jeg at ekstrabetalingen går på hovedstolen?
Si det uttrykkelig ved betalingen. Ved frivillig delbetaling er det skyldneren som velger hvilken post beløpet dekker; velger du ikke, velger kreditor. Valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Be i tillegg om skriftlig bekreftelse på at beløpet er ført som ekstraordinært avdrag og ikke som forskudd på neste termin.
Kilder
- Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 (beløpsmessige begrensninger i opplysningsplikten)
- Skatteloven § 5-15 (skattefri arbeidsinntekt)
- Skatteloven § 7-2 (utleieinntekt fra egen bolig)
- Skatteloven § 9-3 (skattefritak for visse realisasjonsgevinster)
- Skatteloven § 5-50 (tilfeldig inntekt)
- Skattebetalingsloven § 5-5 (forskuddstrekkets størrelse)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 (endring av utleggstrekk)
- Dekningsloven § 2-7 (utleggstrekk i lønn og næringsgodtgjørelse)
- Gjeldsordningsloven § 6-2 (omgjøring ved bedret økonomi)
- Gjeldsordningsloven § 6-4 (skyldnerens opplysningsplikt)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.