Gebyrene som lovlig kan legges på kravet

Norsk rett har ingen alminnelig adgang for kreditor til å prise sitt eget arbeid med å kreve inn penger. Hvert gebyr har en bestemt hjemmel, et bestemt kronebeløp og bestemte vilkår. Er vilkårene ikke oppfylt, faller gebyret bort — ikke kravet, men gebyret.

Alle satsene under bygger på inkassosatsen, som er 750 kroner i 2026. Gebyrene er faste brøkdeler av den.

Hele oversikten for 2026

Post	Beløp 2026	Hjemmel	Vilkår
Purregebyr	38 kr	inkassoforskriften § 1-2 første ledd	Sendt tidligst 14 dager etter forfall, og angir kravets størrelse og hva det gjelder
Gebyr for inkassovarsel	38 kr	inkassoforskriften § 1-2 annet ledd, jf. inkassoloven § 9	Sendt tidligst 14 dager etter forfall, med minst 14 dagers betalingsfrist
Betalingsoppfordring kreditor sender selv	113 kr	inkassoforskriften § 1-2 tredje ledd	Sendt etter oversittet 14-dagersfrist, og oppfyller inkassoloven § 10
Inkassosalær, enkel sak	188–5 400 kr	inkassoforskriften § 2-2	Trinnet følger hovedstolen; saken er hos et inkassoforetak
Inkassosalær, tung sak	375–10 800 kr	inkassoforskriften § 2-3	Betalingsfristen i betalingsoppfordringen oversittet med mer enn 28 dager
Tillegg ved avdragsordning	1 125 kr	inkassoforskriften § 2-4 første ledd	Bare ved mer enn fire avdrag, og ikke når saken bringes inn for retten eller namsmyndighet
Gebyr for forliksklage	2 071 kr (1,54 R)	rettsgebyrloven	Påløper når saken føres inn i sakslisten
Gebyr for utleggsbegjæring	928 kr (0,69 R)	rettsgebyrloven § 14	Nedjustert fra 1. januar 2025
Standardkompensasjon	430 kr	forsinkelsesrenteloven § 3 a	Bare når skyldneren ikke er forbruker

Rettsgebyret (R) er 1 345 kroner i 2026. Gebyret for forliksklage påløper selv om klagen senere trekkes eller avvises — Forliksklage.com viser hvem som til slutt sitter igjen med det gebyret når saken er avgjort. Detaljene om salærtrinnene står i salærtabellen, og om rettsgebyrene i hva en sak i forliksrådet koster.

De fem første radene skal ikke uten videre legges sammen. Salærsatsene i inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3 er et tak på den samlede erstatningen for utenrettslig inndriving, jf. § 2-1 første ledd, og purregebyret og gebyret for inkassovarsel teller innenfor det taket. På en hovedstol på 3 000 kroner er taket 600 kroner i enkel sak: er 38 + 38 kroner allerede krevd i varselgebyrer, kan salæret bli 524 kroner og ikke mer. Rettsgebyrene og forsinkelsesrenten står utenfor og kommer på toppen.

Det gir deg en kontroll som tar ett minutt. Legg sammen gebyrer og salær på kravbrevet ditt og hold summen mot taket for hovedstolens intervall. Er den høyere, er kravet for høyt — og det er en innsigelse du kan fremme uten å ta stilling til om du skylder pengene.

Taket: tre gebyrbelagte varsler, ikke flere

Kreditor kan kreve gebyr for høyst tre varsler per krav, og bare i én av to lovlige kombinasjoner:

• to purringer og deretter en betalingsoppfordring, eller
• en purring, deretter et inkassovarsel, deretter en betalingsoppfordring

Gebyr for varsel nummer to kan bare kreves dersom du har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager satt i den første purringen. Får du fem kravbrev med gebyr på samme regning, er minst to av dem uten hjemmel. Har det gått mer enn seks måneder siden det siste gebyrbelagte varselet, starter tellingen på nytt.

Gebyrene som ikke kan kreves

Den korte regelen står i forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b: overfor en forbruker kan kreditor «i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløp som kan kreves i medhold av inkassoloven §§ 17 til 20». Står det ikke i inkassoloven eller inkassoforskriften, kan det ikke kreves. Punktum.

I praksis gjelder det disse:

• Fakturagebyr på purringer og kravbrev. Gebyr for utstedelse og sending av regning kan bare kreves i den utstrekning det kunne vært krevd før forfall, og aldri mer for en regning etter forfall enn det som følger av inkassoloven §§ 17, 19 og 20, jf. § 18. Et fakturagebyr på 59 kroner oppå purregebyret på 38 er dobbeltbetaling for det samme.
• «Administrasjonsgebyr», «behandlingsgebyr», «saksomkostninger». Ingen av dem har hjemmel i inkassoforskriften. De er gjennomsnittsberegnede tapsposter, og de er uttrykkelig forbudt overfor forbrukere.
• Gebyr for telefonhenvendelser, e-post eller «kundeservice». Samme regel. Å ta betalt for at du ringer og spør om kravet ditt, er ikke en post loven kjenner.
• Standardkompensasjon overfor en forbruker. Forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav d unntar forbrukere fra § 3 a. Se standardkompensasjon.
• Avdragstillegg ved fire avdrag eller færre. Tillegget på 1 125 kroner forutsetter mer enn fire avdrag. Det kan heller ikke kreves når kreditor bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet.
• Både salær og standardkompensasjon på samme krav. Finanstilsynet legger til grunn at de to ikke kan kombineres; det høyeste beløpet setter rammen.

Når gebyrene faller bort helt

Inkassoloven § 17 har fire bortfallsgrunner som er verdt å kunne utenat:

1. Du betalte innen fristen i inkassovarselet. Da kan vederlag til inkassator ikke kreves i det hele tatt (§ 17 tredje ledd).
2. Du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk (§ 17 annet ledd). Dette gjelder selv om kostnadene påløp før du satte fram innsigelsen.
3. Noen har brutt god inkassoskikk (§ 17 fjerde ledd, jf. § 8).
4. Varslingsreglene i §§ 9 til 11 er overtrådt (§ 17 femte ledd).

I tillegg skal bare nødvendige kostnader erstattes. Maksimalsatsene i forskriften er et tak på hva du kan kreves for, ikke en prisliste inkassoforetaket har rett på.

Kan kreditor kreve mer enn maksimalsatsene?

Bare unntaksvis. Inkassoforskriften § 2-5 åpner for at faktiske kostnader utover maksimalsatsene kan kreves «i særlige tilfeller og i rimelig utstrekning». Da skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om du kan klandres for at de påløp, og om framgangsmåten sparte deg for andre kostnader. Kravet må begrunnes skriftlig overfor deg. Kommer det et ubegrunnet påslag, mangler det et vilkår.

Slik protesterer du på en enkeltpost

Du trenger ikke bestride hele kravet for å bestride et gebyr. Skriv kort og konkret: hvilken post du mener er uten hjemmel, hvorfor, og at du betaler resten. Er kravet allerede hos et inkassoforetak, ber du samtidig om en fullstendig oppstilling etter inkassoloven § 10 tredje ledd, slik at du ser hver post for seg.

Fører det ikke fram, kan du klage til Finansklagenemnda Inkasso. Nemnda behandler nettopp spørsmål om salær og om inkassolovens forpliktelser er oppfylt. Gjelder uenigheten selve kravet og ikke gebyrene, er det framgangsmåten for å bestride kravet du skal bruke. Renten som kommer i tillegg til gebyrene, regner du ut slik.

Én ting til er verdt å vite når du først har oppstillingen foran deg: gebyrer og salær er poster renten ikke regnes av, mens hovedstolen er det. Betaler du kravet i deler, avgjør derfor hvilken post pengene føres mot hvor fort saken faktisk krymper — se slik slår delbetalinger ut på renten.