Arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk

Trekkpålegget kommer fra Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Det gjelder også når det er namsfogden som har besluttet trekket — «Innkrevingsmyndigheten gjennomfører utleggstrekk etablert av namsfogdene og utleggstrekk etablert av den selv», jf. innkrevingsloven § 28.

Denne artikkelen handler om arbeidsgiverens side av saken. Hvordan selve trekket beregnes, hvor mye som kan trekkes og hvordan du får det endret, står i utleggstrekk i lønn.

Hva må arbeidsgiver gjøre?

Plikt	Innhold	Hjemmel
Trekke	foreta trekk i samsvar med beskjeden om trekkpålegget	innkrevingsloven § 30 første ledd
Betale videre	senest første virkedag etter utbetalingen til den ansatte, om ikke annet forfall er fastsatt	§ 30 annet ledd
Rapportere	opplysninger om utleggstrekket, også tidspunktet trekket ble foretatt, for hver kalendermåned etter a-opplysningsloven	§ 30 tredje ledd
Melde bortfall	underrette Innkrevingsmyndigheten når den ansatte ikke lenger har krav på lønn — unødvendig hvis det er rapportert i a-meldingen	§ 30 fjerde ledd
Vise trekket på lønnsslippen	skriftlig oppgave over trekk som er foretatt, ved utbetalingen eller straks etter	arbeidsmiljøloven § 14-15 sjette ledd

Trekk i lønn er som utgangspunkt forbudt etter arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd. Første unntak i bokstav a er «når det er hjemlet i lov» — og et utleggstrekk er nettopp det. Arbeidsgiver har derfor verken plikt eller adgang til å be den ansatte om samtykke.

Hva skal det trekkes av?

Grunnlaget er lønnen «etter fradrag av forskuddstrekk» (dekningsloven § 2-7 første ledd). Trekket beregnes altså av nettolønnen, ikke av bruttolønnen. Det er en av de vanligste misforståelsene i lønnsavdelinger.

Regelen gjelder tilsvarende for annet vederlag for personlig arbeid, for pensjon fra arbeidsgiver, for annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd, for trygdeytelser, og for erstatning for skade på legeme eller helse (§ 2-7 annet ledd). Om og hvordan feriepengeutbetalingen berøres, er behandlet i feriepenger og trekk.

For godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet gjelder en egen regel: trekk kan tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, og skyldneren kan samtykke til en høyere trekkprosent (§ 2-7 tredje ledd). Er den du utbetaler til en oppdragstaker og ikke en ansatt, er det denne regelen som gjelder.

Får sjefen vite hva kravet gjelder?

Nei, ikke gjennom trekkpålegget. Namsboken, som inneholder beregningen av kravet, kravets prioritet og hva som ligger foran i køen, gis i gjenpart til partene — altså til deg og til kreditor (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Arbeidsgiveren er ikke part i saken, men trekkpliktig tredjeperson, og får en beskjed om å trekke et bestemt beløp.

Ingen bestemmelse pålegger namsmyndigheten eller Innkrevingsmyndigheten å opplyse arbeidsgiveren om hvem kreditor er eller hva kravet skriver seg fra. De ansatte i Innkrevingsmyndigheten har dessuten taushetsplikt om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold» (innkrevingsloven § 9).

Arbeidsgiveren kan heller ikke slå det opp. Utleggstrekk registreres i Løsøreregisteret, men opplysninger derfra kan bare gis til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet og offentlige myndigheter med taushetsplikt — og bare skriftlig (tinglysingsloven § 34 a tredje ledd). En arbeidsgiver står ikke på den listen.

Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke trekker?

Da hefter arbeidsgiveren selv. «Dersom et trekkpålegg ikke blir etterkommet eller beløp som er trukket, ikke blir betalt, er den trekkpliktige ansvarlig for beløpet», jf. innkrevingsloven § 31 første ledd. Ansvaret er i seg selv tvangsgrunnlag for utlegg (§ 31 fjerde ledd).

Det finnes en enda skarpere regel for den som ikke har overholdt opplysningsplikten etter a-opplysningsloven. Da kan Innkrevingsmyndigheten pålegge arbeidsgiveren å erstatte det beløpet som kunne vært trukket, og ved fastsettingen «skal det legges til grunn at utleggstrekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse med 20 prosent av trekkgrunnlaget» (§ 31 annet ledd). Ansvarskravet forfaller tre uker etter at vedtaket er sendt.

Unnskyldning finnes, men er smal: ansvar inntrer ikke «når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktige eller noen i dennes tjeneste» (§ 31 tredje ledd).

Og hvis arbeidsgiver trekker, men ikke betaler videre?

Da er det arbeidsgiverens problem, ikke ditt. «Utleggstrekk som er foretatt i en utbetaling til skyldneren, har frigjørende virkning for skyldneren. Dette gjelder selv om den trekkpliktige ikke betaler trekket videre til Innkrevingsmyndigheten» (innkrevingsloven § 34 første ledd).

Er beløpet trukket fra lønnen din, er gjelden nedbetalt med det, uansett hva som skjer etterpå. Ta vare på lønnsslippene — de er beviset ditt.

Hva skjer ved jobbskifte?

Trekket følger deg. «Skifter skyldneren arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt», jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22. Namsmyndigheten skal samtidig vurdere om trekket bør reguleres. Den gamle arbeidsgiveren skal melde fra om at du ikke lenger har krav på lønn derfra, med mindre det allerede går fram av a-meldingen.

Fire ting er verdt å vite om overgangen:

• Trekket dør ikke av at du slutter. Det stopper bare mens du ikke har utbetalinger, og gjenopptas hos ny arbeidsgiver.
• Går du ned i lønn, må trekket beregnes på nytt. Du kan selv begjære regulering (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Vent ikke på at noen gjør det for deg.
• Skal trekket økes, har du krav på tre uker. Du skal forelegges en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist før økningen kan besluttes.
• Er du uten arbeid i to år uten at det kommer inn en krone under trekket, opphører det (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). Kravet består likevel.

Går du fra lønn til trygd, gjelder de samme reglene — trygd er uttrykkelig omfattet av dekningsloven § 2-7. Se utleggstrekk i trygd og pensjon.

Kan et utleggstrekk gå ut over stillingen din?

Det skal det ikke. Et utleggstrekk er et privat økonomisk forhold uten betydning for hvordan du utfører arbeidet, og arbeidsmiljøloven § 15-7 første ledd krever at en oppsigelse er «saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold». At lønnsavdelingen må legge inn et trekk, er ikke en saklig grunn til noe som helst.

Arbeidsgiveren har heller ingen rolle i selve saken. Det er ikke arbeidsgiveren som avgjør trekkets størrelse, som kan sette det ned fordi du ber om det, eller som kan stoppe det fordi dere blir enige. Alle henvendelser om beløpet går til Innkrevingsmyndigheten eller namsfogden — se slik får du endret eller stanset et utleggstrekk og livsoppholdssatsene 2026.

Kort sjekkliste for lønnsavdelingen

1. Legg trekket inn med det beløpet og fra den datoen pålegget angir. Ikke rund av, ikke utsett til neste kjøring.
2. Beregn av lønn etter forskuddstrekk — ikke av bruttolønn.
3. Betal til Innkrevingsmyndigheten senest første virkedag etter utbetalingen.
4. Rapporter trekket i a-meldingen hver måned, med tidspunktet trekket ble foretatt.
5. Meld fra når arbeidsforholdet opphører, hvis det ikke allerede går fram av a-meldingen.
6. Vis trekket på lønnsslippen, og la resten av opplysningene om saken være mellom den ansatte og namsmyndigheten.

En kort ordforklaring av samordnet utleggstrekk finnes hos Skattepenger.no.