Kan feriepengene trekkes? Slik virker utleggstrekk i juni

Feriepenger er ikke en gave fra arbeidsgiveren. Det er opptjent arbeidsvederlag, og derfor lønn i lovens forstand. Dekningsloven § 2-7 første ledd gir adgang til utleggstrekk i «forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk», og Skattedirektoratets egen retningslinje for utleggstrekk sier det rett ut om hva som omfattes: «Det samme gjelder feriepenger.»

Det praktiske spørsmålet er ikke om, men hvor mye. Og der er svaret helt avhengig av hvordan trekkbeslutningen din er formulert.

Fast beløp eller prosent — det avgjør juni

Skatteetaten beskriver det slik: «Trekket kan være en bestemt prosent av lønnen din eller et fast beløp i måneden.» Forskjellen betyr lite elleve måneder i året. I feriepengemåneden betyr den alt.

Trekket lyder på	Vanlig måned med 28 000 kr netto	Juni med 42 800 kr i feriepenger
Fast beløp, 3 000 kr	3 000 kr trekkes	3 000 kr trekkes
20 prosent	5 600 kr trekkes	8 560 kr trekkes

Arbeidsgiveren skal følge trekkpålegget slik det lyder. Trekk i lønn og feriepenger kan etter arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bare gjøres når det er hjemlet i lov, avtalt skriftlig på forhånd, eller faller inn under de øvrige punktene i bestemmelsen. Hjemmelen ved utleggstrekk rekker akkurat så langt som beslutningen fra namsmannen — verken lenger eller kortere.

Namsmannen kan derimot regulere trekket når inntektsforholdene dine endrer seg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). En kreditor med krav i trekket kan bare kreve regulering når endringen er vesentlig. Og før trekket kan økes, skal du forelegges en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist. Et trekk som plutselig spiser hele feriepengeutbetalingen uten forvarsel, er derfor noe du skal reagere på. Fremgangsmåten står i slik får du endret eller stanset et utleggstrekk.

Hvorfor feriepengene ser større ut enn de er

Det trekkes ikke skatt av feriepengene. Skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav a fritar «lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden» for forskuddstrekk. Månedslønnede kan fritas for trekk én måned i ferietiden om sommeren og en halv måned før jul.

Men trekkfri er ikke det samme som skattefri. Skatteetaten forklarer mekanikken selv: skatten på hele årslønnen, feriepengene inkludert, kreves inn gjennom trekk i 10,5 måneder. Du betaler litt mer skatt de øvrige månedene slik at juni og halve desember blir trekkfrie. Ordningen er over 70 år gammel og kom inn i loven etter krav fra fagbevegelsen.

Hvor mye feriepenger har du krav på?

Ferieloven § 10 nr. 2 gir 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Har du fem ukers ferie, følger den vanlige satsen på 12 prosent av tariffavtalen eller arbeidsavtalen din, ikke av loven — § 10 nr. 6 tillater at beregningsreglene fravikes ved tariffavtale.

Er du over 60 år og har ekstraferie, forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Tillegget ytes likevel ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og det er grunnbeløpet 31. desember i opptjeningsåret som gjelder. For feriepenger opptjent i 2025 og utbetalt i 2026 er taket dermed 6 × 130 160 = 780 960 kroner.

Utbetalingen skjer «siste vanlige lønningsdag før ferien», og du kan kreve pengene senest én uke før ferien tar til (§ 11 nr. 1). Slutter du i jobben, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før du fratrer. Hvor mye du får og når, kan du regne på hos søsternettstedet vårt: Feriepenger.org om hvor mye feriepenger du får.

Feriepenger fra Nav følger andre datoer

Har du vært syk eller hatt foreldrepermisjon, betaler trygden feriepenger av deler av ytelsen — av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, av svangerskapspenger for inntil 64 dager, og av foreldrepenger for inntil 12 uker med full sats. Disse utbetales «uten hensyn til reglene foran i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret», jf. ferieloven § 11 nr. 8.

Også disse pengene kan det trekkes i. Dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e omfatter uttrykkelig «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd». Vernet ligger i livsoppholdsberegningen, ikke i at pengene kommer fra Nav.

Hva arbeidsgiveren ikke kan trekke

Dette er verdt å kjenne til hvis arbeidsgiveren din har et krav mot deg — for eksempel et lønnsforskudd, en for høy utbetaling eller en ødelagt telefon. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd kan trekk i lønn og feriepenger ikke gjøres unntatt i seks oppregnede tilfeller, blant annet når det er hjemlet i lov, eller «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».

«På forhånd» betyr før trekket, ikke før utbetalingen. En avtale du blir bedt om å signere i det arbeidsgiveren allerede har trukket, er for sen. Og for trekk etter bokstav c, e og f gjelder fjerde ledd: trekket «skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand». Ved utbetalingen har du dessuten krav på skriftlig oppgave over beregningsgrunnlaget for feriepengene og over trekk som er foretatt.

Når feriepengene står på konto

Har du ikke utleggstrekk, men et utlegg i bankkontoen, er situasjonen en annen. Da er det dekningsloven § 2-5 som avgjør: beslag kan ikke tas i penger og bankinnskudd «for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder».

Poenget er ubehagelig, men enkelt: feriepengene skal dekke juli, siden det ikke kommer lønn den måneden. Det er nettopp det som gjør dem beslagsfrie — men bare så langt de faktisk trengs til underhold fram til neste inntekt. Et stort beløp som blir stående urørt på konto, er eksponert. Se utlegg i bankkonto og livsoppholdssatsene.

Den ene summen i året som kan gjøre opp et helt krav

For mange er feriepengene det eneste tidspunktet i året der det finnes et beløp stort nok til å gjøre noe reelt med gjelden. Da er det én regel som betyr mer enn alle andre: gjør opp ett krav helt, i stedet for å smøre beløpet tynt utover alle.

Tenk deg 42 800 kroner i feriepenger og seks inkassosaker på mellom 4 000 og 30 000 kroner. Fordeler du beløpet på alle seks, har du fortsatt seks åpne saker. Rentene løper videre på hver av dem, og hver av dem kan fortsatt havne hos namsmannen. Gjør du opp de tre minste i sin helhet, er de borte — og med dem forsvinner både renteløpet og grunnlaget for eventuelle betalingsanmerkninger på akkurat de kravene. Kredittopplysningsloven § 24 sier at når en fordring er gjort opp, skal registreringen av den ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Betaler du frivillig, er det dessuten du som velger hvilket krav og hvilken post innbetalingen skal dekke. Velger du ikke, velger kreditor — og kreditor velger sjelden hovedstolen din først. Valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Skriv det derfor i meldingsfeltet, og gjerne i en e-post samme dag.

Er kravene omtrent like store, følger du den vanlige prioriteringen: dyreste rente først, men sakene som er nærmest et rettslig skritt går foran. Begrunnelsen for rekkefølgen står i i hvilken rekkefølge du bør betale ned gjelden.

Og har du allerede utleggstrekk: da fordeles pengene etter loven, ikke etter ditt valg. Alle krav i trekket deltar i samme trekk, og rekkefølgen følger dekningsloven § 2-8 — bidrag, erstatning for straffbar handling, bøter, skatt og avgift, og deretter alt annet. Se utleggstrekk i lønn.