Blir ettergitt gjeld skattepliktig?

Får du ettergitt gjeld fordi du ikke er i stand til å betale, er det ikke skattepliktig inntekt. Det gjelder enten det skjer gjennom en gjeldsordning, en akkord eller ved at en bank eller et inkassoselskap sletter restkravet. Regelen er ikke ny — den bygger på rettspraksis helt tilbake til 1920-tallet.

Skatteetatens Skatte-ABC formulerer det slik i emnet G-6 om gjeldsettergivelse:

«En gjeldsettergivelse vil være skattepliktig inntekt hvis den anses vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. I rettspraksis er det lagt til grunn at ettergivelse som følge av manglende betalingsevne ikke anses som en skattepliktig fordel for debitor. Det er uten betydning at debitor har fått fradrag for gjeldsbeløpet.»

Avgjørelsene det vises til er Rt. 1928 s. 371 (Klepp) og Rt. 1930 s. 328 (Lorna), samt en nyere lagmannsrettsdom, LB-2017-59419. Skatte-ABC er bindende instruks for Skatteetatens egne saksbehandlere, så dette er ikke en tolkning du må argumentere for.

Men framførbart underskudd reduseres krone for krone

Dette er den ene fellen, og den rammer alle som har et underskudd til framføring — i praksis nesten alltid næringsdrivende med enkeltpersonforetak. Skatteloven § 14-6 andre ledd sier:

«Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.»

Har du 400 000 kroner i framførbart underskudd og får ettergitt 300 000 kroner, står du igjen med 100 000 kroner å framføre. Formålet er å hindre at du får fradrag for et tap kreditoren har båret. Skatte-ABC presiserer at det ikke er noe vilkår at kreditoren selv har fradragsrett, eller at det dreier seg om tap i virksomhet.

For en lønnsmottaker uten næringsvirksomhet har regelen sjelden praktisk betydning, rett og slett fordi det ikke finnes noe underskudd å redusere. Har du derimot drevet et enkeltpersonforetak som gikk dårlig, er det nettopp der underskuddet ligger — og da er dette et tall du bør ha regnet på før du signerer en akkord.

Gjelden forsvinner også fra formuesfradraget

Ved formuesfastsettingen får du fradrag for gjeld du hefter for ved inntektsårets slutt, normalt 31. desember, jf. skatteloven § 4-1. Gjeld som er endelig ettergitt på det tidspunktet, kan ikke trekkes fra i formuen.

For de fleste som får slettet gjeld, er dette uten betydning — de har ingen nettoformue å skatte av. Har du derimot en bolig med betydelig verdi og samtidig fått slettet usikret gjeld, kan ettergivelsen gi høyere formuesskatt, selv om selve beløpet ikke inntektsbeskattes. Hvor mye det utgjør, avhenger av bunnfradraget og satsen — skattepenger.no har grensene for formuesskatt, slik at du kan se om du i det hele tatt kommer over terskelen.

Når kan ettergivelse likevel bli skattepliktig?

Svaret ligger i hvorfor kreditoren ettergir. Skatte-ABC setter opp det som best kan kalles en kontantprøve:

«Skyldes gjeldsettergivelsen annet enn manglende betalingsevne, må spørsmålet om skatteplikt hos debitor avgjøres konkret ut fra eventuell tilknytning mellom fordringshaver og skyldner og hva som er begrunnelsen for ettergivelsen. Vurderingen er i prinsippet den samme som om det var ytet et tilsvarende beløp i kontanter mellom de aktuelle partene.»

Still altså spørsmålet: hvis vedkommende hadde gitt deg beløpet i kontanter i stedet, hadde det vært skattepliktig?

Hvem ettergir, og hvorfor	Skattepliktig?	Grunnlag
Bank, inkassoselskap eller offentlig kreditor sletter fordi du ikke kan betale	Nei	Skatte-ABC G-6-4.1
Arbeidsgiveren din sletter et lån fordi du er ansatt	Ja — behandles som lønn	skatteloven § 5-1 første ledd
En privatperson ettergir som ren gave	Nei	skatteloven § 5-50 tredje ledd
Ettergivelsen har tilknytning til virksomhet	Vurderes konkret	Skatte-ABC G-6-4.1
Lånekassen ettergir utdanningslån etter utdanningsstøtteloven § 10	Nei	skatteloven § 5-15 første ledd bokstav g
Banken godtgjør deg underkurs ved førtidig innfrielse av fastrentelån	Ja	skatteloven § 5-1 tredje ledd

Den siste raden er verdt en kommentar, fordi den forveksles med ettergivelse. Underkurs er ikke en rabatt på gjelden din, men en gevinst du får når renten har steget siden du bandt renten. Den er uttrykkelig gjort skattepliktig i loven.

Når regnes gjelden som ettergitt?

Tidspunktet avgjør hvilket inntektsår virkningene slår inn i, og det er ikke alltid der du tror.

Situasjon	Ettergivelsen er gjennomført
Gjeldsordning der gjelden faller bort med en gang	På avtale- eller beslutningstidspunktet
Gjeldsordning der restgjelden faller bort etter perioden	Først ved utløpet av gjeldsordningsperioden
Frivillig gjeldsordning etter konkursloven	Når ordningen er vedtatt, jf. konkursloven § 25
Tvangsakkord etter konkursloven	Når stadfestelsen er rettskraftig, jf. konkursloven § 52
Én enkelt kreditor ettergir	Når en rettslig bindende viljeserklæring er kommet fram til deg

Den nederste raden har en praktisk side du bør merke deg: at kreditoren har avskrevet fordringen som tapt i sitt eget regnskap, er ikke nok. Skatte-ABC er tydelig på at det kreves en bindende erklæring som har kommet fram til deg. Uten skriftlig bekreftelse er gjelden formelt sett i behold, og kravet kan i prinsippet selges videre. Be derfor alltid om aksepten skriftlig, slik det er beskrevet i malen for brev til kreditor.

For deg som er inne i en femårig gjeldsordning betyr rad to at ingenting skjer skattemessig underveis. Virkningen kommer det året perioden løper ut. Det er også da restgjelden formelt slettes, jf. gjeldsordningsloven § 5-2 femte ledd — bortsett fra pantegjeld innenfor boligens verdi, som løper videre. Mer om det i artikkelen om livet etter gjeldsordningen.

Gjeld kan også falle bort uten at noen ettergir noe

Skatte-ABC nevner to andre bortfallsgrunner. Den ene er foreldelse: kravet består ikke lenger fordi kreditoren har sittet stille for lenge. Den andre er preklusjon, altså at et krav faller bort fordi kreditoren ikke meldte det innen fristen i en kunngjøring. Ingen av delene er en ettergivelse, og de behandles ikke som skattepliktig inntekt. Se hvordan du gjør foreldelse gjeldende.

Særlig om enkeltpersonforetak

Driver du eller har du drevet enkeltpersonforetak, hefter du personlig for gjelden, og næringsgjeld og privatgjeld blandes derfor i praksis. Tre forhold skiller seg fra situasjonen til en lønnsmottaker:

• Underskuddsregelen i skatteloven § 14-6 andre ledd rammer deg direkte. Regn ut hva du faktisk taper i framtidig fradrag før du aksepterer en akkord.
• Ved konkursbehandling gjelder § 14-6 tredje ledd: underskuddet kan bare kreves fratrukket med inntil det beløpet du tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen.
• Næringsgjeld faller som hovedregel utenfor gjeldsordningsloven, jf. gjeldsordningsloven § 1-2 andre ledd, med unntak når virksomheten er opphørt uten uavklarte forhold, eller næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av samlet gjeld. Se vilkårene for gjeldsordning.

Er beløpene store, eller er ettergivelsen begrunnet i noe annet enn manglende betalingsevne, er det Skatteetaten som avgjør spørsmålet i din sak — ikke kreditoren, og ikke rådgiveren som satte opp forslaget. Du kan be om en skriftlig uttalelse før du inngår avtalen, og du har klagerett på fastsettingen etterpå.