Akkord: å tilby kreditorene en del av kravet

Akkord er et tilbud til kreditorene om delvis oppgjør: du betaler en andel av kravet, de ettergir resten. Utenfor gjeldsordningsloven og konkursloven finnes det ingen egen lov om akkord for privatpersoner. Det er ren avtalefrihet — du kan foreslå hva du vil, og kreditoren kan svare nei uten å begrunne det.

Arbeids- og velferdsdirektoratets veileder for økonomisk rådgivning kaller dette en utenrettslig gjeldsordning, og definerer den som «enhver ikke særskilt lovregulert og frivillig betalingsordning mellom skyldneren og dennes kreditorer». Veilederen understreker samtidig at «utenrettslig» ikke betyr rettsfritt: avtaleloven, foreldelsesloven, inkassoloven og finansavtaleloven griper alle inn i en slik ordning.

Denne artikkelen handler om selve akkordinstituttet — hva tilbudet består av og hvordan det er bygget opp. Om hvordan du legger fram saken, hvilken strategi du velger og hvordan du oppfører deg overfor motparten, står det mer i den eldre artikkelen om hvordan du forhandler med kreditorene.

Tre former for tilbud

I praksis er det tre oppgjørsformer, og de kan kombineres.

Form	Hva du tilbyr	Når den passer
Engangsakkord	Ett beløp, betalt i sin helhet, mot at kravet er endelig oppgjort	Du har eller kan skaffe et beløp — sparepenger, salg av eiendel, lån fra familie
Nedbetalingsavtale (dividende)	Et fast månedsbeløp fordelt forholdsmessig på alle kreditorer, normalt i fem år, deretter ettergivelse av restkravet	Du har ledig betalingsevne hver måned, men ingen kontanter
Betalingsutsettelse	Pause i innbetalingene, ingen ettergivelse	Problemet er forbigående — sykemelding, permittering, ventetid på et vedtak

Veilederen slår fast at nedbetalingsavtale er den vanligste oppgjørsformen, og at fem års nedbetalingsperiode «er vanlig og bør være utgangspunktet». Ved den vurderingen skal gjeldsordningsloven § 5-2 være veiledende. Et engangsbeløp beregnes i veilederens egne eksempler ut fra hva som ville ha blitt innbetalt gjennom en nedbetalingsavtale over de samme fem årene.

Hva skiller akkord fra gjeldsordning?

Den viktigste forskjellen er hvem som bestemmer. En akkord krever at hver eneste kreditor sier ja. En gjeldsordning etter loven kan settes i verk selv om noen er uenige.

	Frivillig akkord (utenrettslig)	Gjeldsordning etter loven
Hvem behandler saken	Du selv, eventuelt med gjeldsrådgiver	Namsfogden, og tingretten ved tvungen ordning
Krever kreditors ja	Ja, uttrykkelig, fra hver enkelt	Ja — men taushet regnes som godtakelse for alle krav unntatt bøter, jf. gol § 4-12
Kan én kreditor blokkere?	Ja, uten begrunnelse	Nei. En fordringshaver «skal ikke uten grunn motsette seg et forslag», og retten kan stadfeste en tvungen ordning
Beskyttelse mens forhandlingen pågår	Ingen. Renter løper, inkasso og utlegg kan fortsette	Betalingsutsettelse i fire måneder fra åpning: ingen betaling, ingen motregning, ingen utlegg, jf. gol § 3-4
Registrering	Ingen offentlig registrering	Registreres i Løsøreregisteret, gol § 7-1
Kredittopplysning	Anmerkningene består til kravene er gjort opp	Gjeldsordningen kan brukes i kredittopplysning så lenge ordningen varer, jf. kredittopplysningsloven § 23
Hva det koster deg	Ingenting hos kommunen eller Nav	Ingenting. Namsfogden har veiledningsplikt etter gol § 2-2

Rekkefølgen er snudd siden 2025

Fram til 1. januar 2025 måtte du ha forsøkt å ordne opp med kreditorene selv før du kunne søke gjeldsordning. Det kravet er opphevet i sin helhet. Veilederen sier nå det motsatte: skyldnere som antas å kvalifisere for en rettslig gjeldsordning «skal nå henvises til namsmannen for vurdering uten at utenrettslig gjeldsordning prøves først».

Utenrettslig akkord er altså først og fremst for dem som ikke kvalifiserer — eller som har fått avslag. Før du bruker måneder på å skrive brev, bør du derfor sjekke vilkårene for gjeldsordning. Er du varig ute av stand til å betale, er veien om namsfogden både kortere og tryggere.

Hvor stor andel godtar kreditorene?

Det finnes ingen offentlig statistikk over hvilken prosentsats kreditorer flest aksepterer, og du bør være skeptisk til alle som oppgir et tall. Det som finnes av tall, peker i én retning: dette er vanskelig. Departementet skrev i forarbeidene til lovendringen i 2025 at «de egenforsøk som gjøres, bare sjelden blir akseptert av kreditorene». En SIFO-gjennomgang av rundt 32 700 økonomiske rådgivningssaker i Nav i 2019 fant at varige løsninger, som utenrettslige gjeldsordninger, ble oppnådd i 7 prosent av sakene.

Prosenten er heller ikke noe du velger. Den er et resultat av regnestykket ditt. Slik ser det ut for en enslig skyldner:

• Samlet usikret gjeld: 900 000 kr
• Inntekt etter skatt: 29 000 kr
• Livsopphold, enslig skyldner: 11 388 kr per måned (sats fra 1. juli 2026)
• Boutgifter, som kommer i tillegg til satsen: 12 500 kr
• Til overs, og dermed til kreditorene: 5 112 kr per måned

Over fem år blir det 306 720 kroner, altså rundt 34 prosent av gjelden. Det er dividenden din. Skal du i stedet tilby et engangsbeløp, er det dette tallet du forhandler ut fra — og et engangsoppgjør nå er verdt mer for kreditoren enn 60 usikre innbetalinger, noe du kan si rett ut. Regn på din egen situasjon med kalkulatoren for betalingsevne.

Hva gjør et tilbud troverdig?

En kreditor som får et akkordtilbud, stiller seg ett spørsmål: får jeg mer av dette enn av å fortsette innkrevingen? Alt du legger ved, skal svare på det.

Dokumentert betalingsevne

Et budsjett satt opp etter livsoppholdssatsene, med lønnsslipper, skattemelding og dokumenterte boutgifter. Bruker du de samme satsene som namsmyndighetene bruker, kan ingen kreditor hevde at du har regnet deg selv for raus.

Likebehandling av kreditorene

Alle skal tilbys samme andel av sitt krav, og alle skal se hele oversikten. Særbehandler du én, faller motivasjonen bort hos resten — de betaler i praksis for den ene. Veilederen formulerer kravet slik: «Betalingsforslag skal være balanserte, realistiske og rettferdige.»

Et rent kravgrunnlag

Foreldede krav skal utelates fra oppsettet, og omtvistede krav skal søkes avklart før du forhandler. Krav med tvangsgrunnlag regnes ikke som omtvistede. Å ta med et krav som er foreldet, er dessuten dyrt på en annen måte: du kan komme til å erkjenne gjeld du ikke lenger har. Sjekk derfor om noen av kravene er foreldet først.

Sjekk om lånet skulle vært avslått

Har banken gitt deg kreditt den skulle sagt nei til, er det et selvstendig grunnlag for å kreve gjelden redusert — ikke en tjeneste du ber om. Banken skal avslå når kredittevnen ikke er tilstrekkelig, jf. finansavtaleloven § 5-4, og for lån gitt før 1. januar 2023 gjaldt den eldre plikten til å fraråde. Bevisbyrden for at fraråding faktisk skjedde ligger på finansinstitusjonen. Veilederen anbefaler at dette avklares med kreditor, og eventuelt med Finansklagenemnda Bank, før forhandlingene settes i gang. Les mer om avslagsplikten og kredittvurderingen.

Et engangsbeløp du kan dokumentere

«Jeg kan skaffe 200 000» er ikke et tilbud. En bekreftelse fra den som skal låne deg pengene, eller en kontoutskrift, er det. Kreditoren vurderer også risikoen for at tilbudet ikke lar seg gjennomføre.

Når én kreditor sier nei

Dette er den vanligste måten en akkord ryker på. Du har fått ja fra ni av ti, og den tiende — ofte den med det minste kravet — nekter.

Rent juridisk står du da med tre valg. Du kan forhandle videre og gi den ene et bedre tilbud, men da bryter du likebehandlingen og risikerer at de øvrige trekker sitt ja. Du kan gjennomføre avtalen med de ni og la det tiende kravet løpe videre, forutsatt at de andre godtar det og at du faktisk klarer å betjene restkravet. Eller du kan la den utenrettslige løsningen falle og søke gjeldsordning.

Det siste er ofte det mest presise svaret, og grunnen er en regel som ikke finnes utenrettslig: i en frivillig gjeldsordning etter loven regnes taushet som samtykke. En fordringshaver som ikke svarer innen fristen, anses for å ha godtatt forslaget, jf. gjeldsordningsloven § 4-12 første ledd. Den som vil si nei, må si det aktivt og oppgi grunnen, og loven sier uttrykkelig at man «ikke uten grunn» skal motsette seg et forslag. Sier vedkommende likevel nei, kan du begjære tvungen gjeldsordning, og da er det tingretten som avgjør, ikke kreditoren.

Det akkorden ikke gjør

Så lenge du forhandler, løper alt videre. Renter påløper, inkassosaker går sin gang, og en kreditor kan begjære utlegg midt i prosessen. Det er kun i gjeldsforhandlingsperioden etter gjeldsordningsloven at du har rettslig beskyttelse mot dette. Trenger du pusterom først, er det betalingsutsettelse du skal be om hos hver enkelt kreditor — og be om den skriftlig.

Betalingsanmerkninger forsvinner heller ikke av at du inngår en avtale. De kan først slettes når fordringen er gjort opp. Det taler for å be om at anmerkningene slettes som en uttrykkelig del av akkordavtalen, ikke som noe du håper skjer av seg selv. Kredittsperre.com viser hvor lenge en anmerkning blir stående, og det tallet er verdt å ha klart for seg når du regner på hva akkorden er verdt for deg.

Selve ettergivelsen utløser normalt ikke skatt for en privatperson, fordi ettergivelse på grunn av manglende betalingsevne ikke regnes som en skattepliktig fordel. Har du enkeltpersonforetak, er det derimot en felle i skatteloven du bør kjenne før du signerer — se ettergitt gjeld og skatt. Når selve tilbudet skal formuleres, finner du to ferdige oppsett i artikkelen om brev til kreditor.