Betalingsavtale med inkassobyrået: hva det koster og hva du bør kreve

Et inkassobyrå er ikke forpliktet til å gi deg en betalingsavtale. Men når det først gjør det, er kreditoren bundet: fordringshaveren er etter inkassoloven § 13 bundet av de nedbetalingsordninger inkassatoren avtaler med skyldneren. Avtalen du gjør med byrået, gjelder altså også overfor den du opprinnelig skyldte pengene.

Det gjør det verdt å be. De fleste byråer sier ja til en fornuftig plan, rett og slett fordi alternativet — forliksråd, namsmann og utleggstrekk — er dyrere og tregere for dem også.

Det femte avdraget koster 1 125 kroner

Avtaler du en ordning der kravet skal betales over mer enn fire avdrag, forhøyes maksimalsatsene for inkassosalæret med 1,5 ganger inkassosatsen. Inkassosatsen er 750 kroner i 2026, og tillegget blir dermed 1 125 kroner. Fire avdrag eller færre utløser ikke noe tillegg i det hele tatt.

Regnestykket for en ubetalt regning på 8 000 kroner der salæret allerede er doblet, ser slik ut:

Post	Fire avdrag	Fem avdrag
Hovedstol	8 000 kr	8 000 kr
Maksimalsats, tung sak (1,6 × 750 kr)	1 200 kr	1 200 kr
Tillegg for avdragsordning	0 kr	1 125 kr
Tak for omkostningene i alt	1 200 kr	2 325 kr
— herav purregebyr og gebyr for inkassovarsel	76 kr	76 kr
— herav inkassosalær	1 124 kr	2 249 kr
Sum, uten forsinkelsesrente	9 200 kr	10 325 kr

De to gebyrlinjene er skilt ut med vilje. Maksimalsatsen er et tak på alle de utenrettslige inndrivingskostnadene, jf. inkassoforskriften § 2-1 første ledd, så purregebyret og gebyret for inkassovarsel spiser av salæret i stedet for å komme på toppen. Det er tallet nederst i takraden du skal måle kravbrevet ditt mot.

Klarer du å presse planen ned til fire avdrag, sparer du altså 1 125 kroner. Det er verdt en runde med kalkulatoren før du foreslår noe. Tillegget gjelder ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksrådet, tingretten eller namsmyndigheten, eller dersom avdragsordningen først avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken.

Hva du kan be om

Vær konkret. Et forslag med tall og datoer får svar; en henvendelse om at «det er vanskelig om dagen» får det sjelden. Be om:

• Et bestemt månedsbeløp og en bestemt startdato. Foreslå heller et beløp du helt sikkert klarer enn et du håper å klare.
• Fire avdrag om det er mulig, av grunnen over.
• At avtalen bekreftes skriftlig, med nye forfallsdatoer og beløp.
• At saken stilles i bero mens avtalen løper, slik at det ikke sendes flere kravbrev.
• At innbetalingene dekker hovedstolen først. Dette er det viktigste punktet, og det står forklart under.

Rentestopp kan du be om, men du har ikke krav på det. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent per år i annet halvår 2026 og løper videre med mindre kreditoren frafaller den. Trenger du bare litt tid, ikke en hel plan, kan et rent utsettelseskrav være enklere å få gjennom — se slik ber du om betalingsutsettelse.

Be om at pengene går til hovedstolen først

Ved frivillig delbetaling er det du som velger hvilken gjeldspost innbetalingen skal dekke. Det slo Justisdepartementets lovavdeling fast i tolkningsuttalelse 98/11444 av 19. august 1999: når skyldneren betaler uoppfordret, må han også kunne bestemme hvilken post han ønsker å dekke. Velger du ikke, går valget over til kreditoren — og da dekkes normalt salær og renter først.

Det avgjørende er når du velger. Valget må gjøres ved betalingen, ikke i ettertid. Lovavdelingen viser til at forliksrådet stort sett må godta kreditorens fradrag med mindre det kommer fram opplysninger om at skyldneren ønsket en annen ordning da innbetalingen ble foretatt. Du kan altså ikke omfordele et halvt år med avdrag når du oppdager at hovedstolen står urørt.

Hvorfor det betyr penger: står hovedstolen urørt, fortsetter den å produsere forsinkelsesrente hele avdragstiden. Går innbetalingene til hovedstolen, faller rentegrunnlaget for hver måned. Beløpsintervallet som avgjør salærtrinnet måles dessuten på hovedstolen, ikke på totalen. Mer om mekanikken står i hva innbetalingen dekker først og i den arvede artikkelen om renter.

Ett forbehold, og det er viktig i akkurat denne sammenhengen: valgretten gjelder ikke dersom avtalen selv regulerer dekningsrekkefølgen. Lovavdelingens utgangspunkt forutsetter at det ikke foreligger noen konkret avtale om delbetalinger. Har byrået lagt inn en klausul om at innbetalinger dekker omkostninger og renter først, og du signerer den, har du gitt fra deg valget. Les avtaleteksten før du bekrefter, og be om at klausulen strykes hvis den står der. Ved lønnstrekk og annen tvangsinndriving har du uansett ikke valget — der bestemmer kreditoren.

Hvis du misligholder avtalen

En betalingsavtale er ikke en garanti mot rettslig inndriving. Uteblir et avdrag, kan byrået normalt anse avtalen som falt bort og gå videre — betalingsoppfordring, forliksklage og deretter utleggsbegjæring til namsmannen. Det står i fra inkasso til rettslig pågang.

Si fra før avdraget uteblir. Et byrå som får beskjed en uke i forveien om at mars blir vanskelig, reagerer annerledes enn et byrå som oppdager en manglende innbetaling. Be om å flytte forfallet, ikke om ettergivelse.

Har du flere krav hos flere byråer, blir enkeltavtaler fort en umulig kabal. Da er det bedre å legge fram en samlet plan for alle kreditorene samtidig. Gjeldsforhandlinger.com om kostnadene ved avdragsordninger går nærmere inn på hva slike ordninger koster hos ulike kreditortyper.