Når inkassobyrået tar kontakt: telefon, SMS og brev

Telefonen lyser opp med et nummer du ikke kjenner igjen, for tredje gang denne uken. Det er en ekkel følelse, og den er verre enn den trenger å være — for du har flere rettigheter i den situasjonen enn de fleste vet.

Et inkassoforetak kan ringe deg, sende SMS og sende brev. Det kan ikke ringe når som helst, ikke så ofte det vil, og det kan ikke fortelle noen andre hva saken gjelder. Det kan heller ikke ta noe fra deg. Bare namsmannen kan det, og bare etter at kravet er rettslig fastslått.

Når på døgnet kan de ringe?

Dag	Tillatt tidsrom for telefon og SMS
Mandag til fredag	kl. 08.00–21.00
Lørdag	kl. 09.00–15.00
Søndag og helligdager	ingen kontakt

Rammene følger av Finanstilsynets rundskriv 5/2022 om telefonisk inkassovirksomhet. Kontakt utenfor disse tidene regnes som brudd på god inkassoskikk. En oppringing klokken 21.40 en tirsdag er altså ikke bare ubehagelig — den er et lovbrudd du kan bruke.

Hvor ofte?

For at pågangen ikke skal bli urimelig, bør gjentatte ringeforsøk mot en forbruker ikke skje oftere enn:

• én gang per dag
• fem ganger per uke
• femten ganger per måned

Grensene gjelder per skyldner, ikke per sak. Har du åtte krav hos samme byrå, gir det deg ikke åtte ganger så mange oppringinger. Foretakene er forventet å føre ringelister på skyldnernivå nettopp for å holde orden på dette. Oppringinger som skjer fordi du selv har bedt om å bli ringt, teller ikke med.

Det finnes unntak, og de er saklige: byrået kan ta ekstra kontakt når situasjonen krever det, for eksempel når nettselskapet skal stenge strømmen, når et lån er i ferd med å forfalle i sin helhet, eller når saken nærmer seg rettslig inndriving med kostnader som fortsatt kan unngås. Den siste oppringingen før en forliksklage er faktisk i din interesse, hvor lite lystbetont den enn er.

SMS regnes som skriftlig kontakt og teller ikke inn i ringegrensene. Men byrået har ikke adgang til å sende flere likelydende SMS-er med generell informasjon til skyldnere som har flere krav. Og Finanstilsynet vurderer det samlede påtrykket — brev, e-post, SMS og telefon under ett. Kommer det kravbrev i posten annenhver dag, skal det ringes tilsvarende mindre.

Kan de kontakte jobben eller familien min?

Nei. Inkassoforetak har taushetsplikt etter inkassoloven § 28. De kan ikke fortelle arbeidsgiveren din, samboeren din eller moren din at du har en inkassosak, og de kan ikke bruke trusselen om det som pressmiddel. Å true med at opplysningene gjøres kjent for familie, venner eller arbeidsgiver står uttrykkelig på Finanstilsynets liste over brudd på god inkassoskikk.

Taushetsplikten strekker seg lenger enn folk tror. Foretaket må ha rutiner for å kontrollere at telefonnummeret det ringer faktisk tilhører deg, og ikke en kollega eller et familiemedlem med lignende navn. Byrået kan heller ikke gi oppdragsgiveren sin — den opprinnelige kreditoren — adgang til å høre samtalene i sanntid eller til opptak av dem.

Slik ber du om at alt går skriftlig

Du kan reservere deg mot telefonkontakt. Har du gitt beskjed om at du ikke ønsker telefoniske oppkallinger, skal foretaket så langt det er mulig respektere det. Gi beskjeden skriftlig, slik at den kan dokumenteres senere:

«Til [byråets navn], saksnummer [nr].

Jeg ber om at all videre kontakt i denne saken skjer skriftlig, til [e-postadresse] eller til min folkeregistrerte adresse. Jeg reserverer meg mot telefoniske oppkallinger og ber om at dette registreres på meg som skyldner, ikke bare på den enkelte saken.

Jeg svarer på skriftlige henvendelser.»

Den siste setningen er ikke pynt. En reservasjon virker best sammen med at du faktisk svarer — da har byrået ingen grunn til å strekke seg etter unntakene.

Og skulle telefonen likevel ringe: du har ingen plikt til å inngå en avtale i en telefonsamtale. Det er helt i orden å si «send meg det skriftlig, så svarer jeg» og legge på. En betalingsavtale bør uansett være skriftlig, med beløp og forfallsdatoer du har fått se før du sier ja.

Brevene må du åpne

Dette er den delen som er vanskeligst, og den skal ikke pyntes på: uåpnede konvolutter beskytter deg ikke. Risikoen for postgangen ligger hos deg, forutsatt at foretaket har sendt kravbrevene på en betryggende måte — til folkeregistrert adresse, til en adresse eller e-post du selv har oppgitt, eller via Digipost. Et inkassovarsel du aldri åpnet, har samme rettsvirkning som et du leste.

Frister løper altså enten du leser dem eller ikke, og det er nettopp fristene som avgjør om salæret dobles og om saken går videre til forliksrådet. Om det er brevene som er problemet — at de blir liggende, at magen snører seg av logoen på konvolutten — er du langt fra alene, og det finnes hjelp som ikke koster noe. Se gratis gjeldsrådgivning og gjeld og psykisk helse. Finansfobi.com om å åpne regningene er skrevet nettopp for den situasjonen.

Når grensene brytes

Før logg. Dato, klokkeslett, hvilket nummer, og hva som ble sagt. Det tar tretti sekunder per hendelse og er forskjellen på en klage som fører fram og en som ikke gjør det.

Send så en skriftlig innsigelse til byrået der du viser til inkassoloven § 8 og til de konkrete hendelsene. Blir kravet om urimelig påtrykk tatt til følge, plikter du ikke å erstatte inndrivingskostnadene, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd. Fremgangsmåten og en ferdig formulering står i artikkelen om god inkassoskikk. Får du ikke medhold hos byrået, går veien videre til Finansklagenemnda Inkasso, som er gratis for forbrukere.

Når den nye inkassoloven trer i kraft — tidspunktet er ikke fastsatt — blir kontakttidene lovfestet, foretakene får en frist på én uke til å svare på henvendelser fra skyldnere, og du får en uttrykkelig rett til å reservere deg mot å bli oppsøkt fysisk. Inntil da er det rundskrivet og § 8 som gjelder. De holder.