Hopp til hovedinnhold

God inkassoskikk: hva inkassobyrået ikke har lov til

Bryter inkassobyrået kravet til god inkassoskikk, mister det retten til salæret og gebyrene. Hovedkravet står igjen — men resten kan du kreve slettet eller tilbakebetalt.

Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

God inkassoskikk: hva inkassobyrået ikke har lov til

Inkassoloven § 8 er tre setninger lang, og den siste er den som gjelder deg: det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Bryter byrået den regelen, faller retten til å kreve inkassosalær og gebyrer bort. Selve hovedkravet må du fortsatt betale.

Det er en viktig asymmetri å ha klart for seg før du skriver et sint brev. Du kan ikke argumentere deg bort fra regningen ved å påvise et brudd. Du kan derimot argumentere bort et salær på 1 200 kr eller 2 400 kr — og det er ofte den delen av kravet som gjør at det ikke lar seg betale.

Hva loven faktisk sier

«Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.»

Legg merke til den andre setningen. Kravet gjelder ikke bare inkassoforetak med bevilling. Det gjelder også treningssenteret som purrer på egne medlemmer, håndverkeren som driver inn sin egen faktura, og utleieren som sender kravbrev selv. Driver du inn ditt eget krav mot en annen privatperson, er du selv bundet av § 8.

Selve begrepet er en rettslig standard. Loven ramser ikke opp hva som er forbudt, den setter en målestokk — «urimelig påtrykk, skade eller ulempe» — som fylles ut av Finanstilsynets tilsynspraksis, rundskriv og Finansklagenemndas avgjørelser. Det gjør regelen fleksibel, men også litt uhåndgripelig. Under står de tilfellene der innholdet er avklart.

Hva regnes som brudd i praksis?

Finanstilsynet lister opp fem typetilfeller som er i strid med god inkassoskikk:

  • Du får feilaktige eller villedende opplysninger om hva som skjer hvis du ikke betaler.
  • Du blir truet med at gjelden gjøres kjent for familie, venner eller arbeidsgiver.
  • Du blir oppringt utenfor de tillatte tidene — før kl. 08 eller etter kl. 21 på hverdager, før kl. 09 eller etter kl. 15 på lørdag, eller på helligdager.
  • Det brukes oppsiktsvekkende innkrevingsmetoder.
  • Det drives inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede ved ordinær inkasso.

Den første er den vanligste, og den mest undervurderte. «Vi tar utlegg i lønnen din hvis du ikke betaler innen fredag» er en villedende opplysning når byrået verken har dom eller annet tvangsgrunnlag. Byrået kan ikke ta utlegg i noe som helst. Det kan begjære forliksklage, og deretter må namsmannen inn i bildet. Den veien tar måneder, ikke dager.

Hvor ofte kan de ringe?

Finanstilsynets rundskriv 5/2022 setter tall på det. For at pågangen ikke skal bli urimelig, bør gjentatte ringeforsøk mot en forbruker ikke skje oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke og femten ganger per måned. Grensene gjelder per skyldner, ikke per sak — har du seks krav hos samme byrå, gir det ikke seks ganger så mange oppringinger.

Kort fakta: Tillatt tidsvindu for telefon og SMS fra inkassoforetak er hverdager kl. 08.00–21.00 og lørdager kl. 09.00–15.00. Aldri søndag eller helligdag. Kontakt utenfor dette regnes som brudd på god inkassoskikk.

Finanstilsynet ser dessuten på det samlede påtrykket: brev, e-post, SMS og telefon under ett. Mange kravbrev i posten kan i seg selv tilsi at det ringes mindre. Hva byrået har lov til når det først tar kontakt, og hvordan du ber om at alt går skriftlig, står i artikkelen om pågang fra inkassobyrået.

Krav du har protestert på

Har du satt fram en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal kravet anses som omtvistet. Da kan byrået ikke fortsette ordinær inkasso. Det må enten forsøke å komme til enighet, sende saken til forliksrådet for avgjørelse, eller avslutte inndrivingen. Fortsetter kravbrevene som før, er det i seg selv et brudd. Fremgangsmåten står i artikkelen om å bestride et inkassokrav.

Kostnader som er regnet feil

Feil beregning av salær og gebyrer er også et lovbrudd, og det er lettere å påvise enn du kanskje tror. Purregebyr på et varsel sendt før det var gått 14 dager fra forfall, et fjerde gebyrbelagt varsel når loven tillater tre, eller dobbelt salær før du har oversittet betalingsfristen med mer enn 28 dager. Kontrollen tar ti minutter med satstabellene for inkassosalær og inkassokalkulatoren foran deg.

Hva skjer med regningen når byrået har tråkket feil?

Konsekvensen er fastsatt i inkassoloven § 17 fjerde og femte ledd, og den er skarp:

  • Du plikter ikke å erstatte inndrivingskostnadene. Salær og gebyrer faller bort.
  • Har du allerede betalt dem, har du krav på å få dem tilbake.
  • Har du ikke betalt dem, må saken startes helt på nytt — med utsendelse av nytt inkassovarsel og ny frist.
  • Hovedkravet og forsinkelsesrenten består. Det er bare omkostningene som forsvinner.

Det samme gjelder om reglene om varsling i §§ 9 til 11 er brutt. Sendte byrået betalingsoppfordring uten at det først forelå et gyldig inkassovarsel med minst 14 dagers frist, kan vederlaget til inkassatoren ikke kreves i det hele tatt.

Pass på: Et brudd sletter ikke gjelden. Påstanden om at hele kravet faller bort om byrået gjør noe galt, går igjen i nettforum og er feil. Hovedstolen og forsinkelsesrenten står urørt.

Hvor mye er det snakk om?

Et eksempel gjør forskjellen konkret. Du har en ubetalt regning på 8 000 kroner. Kreditoren har sendt purring og inkassovarsel, saken er gått til inkasso, og fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager, slik at salæret er doblet. Slik ser kravet ut med 2026-satser, og slik ser det ut hvis du får medhold i at inndrivingen var i strid med god inkassoskikk:

PostBeløpFaller bort ved brudd på § 8?
Hovedstol8 000 krNei
Forsinkelsesrente (12,25 % p.a. fra 1.7.2026)løper videreNei
Purregebyr38 krJa
Gebyr for inkassovarsel38 krJa
Tungt salær (taket 1 200 kr minus de to gebyrene)1 124 krJa
Du slipper til sammen1 200 kr

Legg merke til hvorfor salærlinjen ikke er 1 200 kroner. Maksimalsatsen er et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene, jf. inkassoforskriften § 2-1 første ledd, så de to varselgebyrene på 38 kroner teller innenfor taket. Summerer kravbrevet ditt gebyrer og salær til mer enn taket for beløpstrinnet, er det for høyt — og det er en innvending du kan fremme uten å ta stilling til noe annet i saken.

Én presisering om hjemlene, for de er ikke helt like. Ved brudd på god inkassoskikk sier § 17 fjerde ledd at du ikke plikter å erstatte kostnadene — altså hele det utenrettslige kostnadsbildet. Ved brudd på varslingsreglene i §§ 9 til 11 sier femte ledd noe snevrere: at vederlag til en inkassator ikke kan kreves. Er du i tvil, påberop begge.

To situasjoner der byrået ofte tar for mye

Skylder du samme kreditor penger for flere krav, skal kravene slås sammen til én inkassosak dersom de er sendt inkassoforetaket før betalingsoppfordringen går ut. Seks fakturaer fra samme nettbutikk skal altså ikke gi seks separate salærkrav. Unntaket er krav som oversendes fortløpende på ulike tidspunkt, typisk månedlige abonnementskrav — der er det som utgangspunkt ikke krav om sammenslåing, og separate salær er lovlige.

Den andre er de ekstra kravbrevene. Inkassoforetak sender gjerne flere purringer og påminnelser enn loven krever. Det står dem fritt, men de kan ikke ta betalt for dem: det kan ikke kreves mer i salær enn det som følger av reglene om lett og tungt salær, og heller ikke ekstra purregebyr. Maksimalsatsene er nettopp et tak, ikke en prisliste. Se forskjellen på lett og tung inkassosak.

Så det ubehagelige: risikoen for postgangen ligger hos deg, forutsatt at foretaket har sendt kravbrevene på en betryggende måte. Sending til folkeregistrert adresse, til adresse eller e-post du selv har oppgitt til kreditoren, eller via Digipost, regnes som betryggende. At du aldri åpnet konvolutten, eller at varselet lå i et spamfilter, er ikke et brudd på god inkassoskikk. Har du flyttet uten å melde adresseendring, er det din risiko.

Slik sier du fra

Gjør det skriftlig, og gjør det tidlig. En telefonsamtale der du blir lovet at «vi ser på det» er ikke dokumentasjon. Send e-post, ta vare på kopien, og be uttrykkelig om skriftlig svar.

Skriv kort. En innvending på fem linjer som peker på riktig paragraf virker bedre enn to sider med frustrasjon. Denne formuleringen dekker de fleste tilfellene:

«Til [byråets navn], saksnummer [nr].

Jeg gjør gjeldende at inndrivingen av dette kravet er i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8. [Beskriv kort hva som har skjedd, med dato.]

Jeg krever at kravet om erstatning for inndrivingskostnader frafalles, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd. Beløpet på [X] kroner som allerede er innbetalt til dekning av salær, kreves tilbakebetalt.

Jeg ber om skriftlig svar innen 14 dager, og om at saken stilles i bero til den er ferdigbehandlet. All videre kontakt bes rettet skriftlig til denne adressen.»

Er det ringetidene eller antall oppringinger som er problemet, konkretiser med dato og klokkeslett. «Jeg ble oppringt 4. mars kl. 21.35 og 8. mars kl. 07.50» er en påstand byrået må forholde seg til. «Dere ringer hele tiden» er det ikke.

Hvor klagen går videre

Klag til inkassoforetaket først. Det er ikke bare god skikk, det er et vilkår: Finansklagenemnda behandler bare saker som foretaket har ferdigbehandlet. Klage til den opprinnelige kreditoren teller ikke.

Når svaret foreligger og du er uenig, går veien til Finansklagenemnda Inkasso. Behandlingen er gratis for forbrukere, og nemnda kan pålegge inkassatoren å betale nemndas omkostninger i saken ved overtredelse av kravet til god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 25. Nemnda skal dessuten oversende uttalelser om brudd på inkassoloven til Finanstilsynet, jf. § 24. Klagen din havner altså ikke i en skuff.

Finanstilsynet er derimot ikke et klageorgan og avgjør ikke din sak. Tilsynet registrerer henvendelser og kan følge opp foretaket på generelt grunnlag, blant annet gjennom stedlige tilsyn der merknadene offentliggjøres. Det hjelper neste skyldner, ikke nødvendigvis deg.

Gjentatte eller grove overtredelser av §§ 8 til 11 er straffbare med bøter eller fengsel inntil tre måneder etter inkassoloven § 32. Bestemmelsen brukes sjelden, men den finnes, og den forteller noe om hvor alvorlig lovgiveren har ment at dette er.

Reglene blir strengere — men ikke ennå

Den nye inkassoloven ble sanksjonert 22. mai 2026. Den er ikke i kraft, og tidspunktet bestemmes av Kongen. Når den trer i kraft, lovfestes kontakttidene som i dag bare følger av Finanstilsynets rundskriv, unødvendige rettslige skritt nevnes uttrykkelig som brudd på god inkassoskikk, og inndrivingen skal tilpasses skyldnere i en særlig vanskelig situasjon — alvorlig sykdom, ulykke eller institusjonsopphold. Foretakene får også en frist på én uke til å svare på henvendelser. Se hva den nye inkassoloven endrer. Inntil videre er det loven av 1988 som gjelder, fullt ut.

Til sammenligning har flere av søstersidene våre samlet de samme rettighetene fra en annen vinkel; Kredittsjekk.org om inkassoloven og dine rettigheter er et greit supplement når du vil se reglene oppsummert i én tabell.

Ofte stilte spørsmål

Slipper jeg hele kravet hvis inkassobyrået har brutt god inkassoskikk?

Nei. Bare de utenrettslige omkostningene faller bort — inkassosalær og gebyrer. Hovedkravet og forsinkelsesrenten består. Har du allerede betalt salæret, kan du kreve det tilbake, og har du ikke betalt det, må byrået starte saken på nytt med nytt inkassovarsel.

Gjelder god inkassoskikk også når kreditoren purrer selv?

Ja. Inkassoloven § 8 annet punktum omfatter uttrykkelig både leilighetsvis inndriving for andre og inndriving av egne pengekrav. Butikken, utleieren og treningssenteret som sender kravbrev selv er bundet av den samme standarden som et inkassoforetak med bevilling.

Kan inkassobyrået true med å kontakte arbeidsgiveren min?

Nei. Finanstilsynet regner det uttrykkelig som brudd på god inkassoskikk å true med at opplysninger om gjelden gjøres kjent for familie, venner eller arbeidsgiver. Byrået har dessuten taushetsplikt etter inkassoloven § 28.

Hvem avgjør om det er begått et brudd?

Klagen din må først behandles av inkassoforetaket selv. Er du uenig i svaret, avgjør Finansklagenemnda Inkasso om det er grunnlag for de utenrettslige kostnadene. Finanstilsynet er tilsynsmyndighet, ikke klageorgan, og tar ikke stilling til enkeltsaker mellom deg og byrået.

Hvor mange ganger kan et inkassobyrå ringe meg i måneden?

Finanstilsynet legger til grunn at gjentatte ringeforsøk mot en forbruker ikke bør skje oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke og femten ganger per måned. Grensen gjelder per skyldner, uansett hvor mange saker byrået har mot deg.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.