Inkassokrav mot en som er død
Inkassokravet følger dødsboet, ikke de etterlatte. Faren er ikke å «arve gjeld», men å påta seg gjeldsansvaret før du vet hva som finnes av forpliktelser i boet.
Publisert 19. august 2026 · Sist oppdatert 19. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Et pengekrav faller ikke bort fordi skyldneren dør. Kravet retter seg videre mot dødsboet, renten fortsetter å løpe, og foreldelsesfristen gjør det samme. Men de etterlatte hefter ikke for kravet med mindre de aktivt har påtatt seg ansvaret. Det er den viktigste setningen i denne artikkelen, og den er verdt å lese to ganger før du gjør opp en eneste regning av egen lomme.
Arveloven § 116 første ledd sier det rett ut: skal boet skiftes privat, må minst én av de myndige arvingene overfor retten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Den som gjør det, hefter fullt og solidarisk, personlig, også utover det han eller hun arver. De øvrige arvingene hefter bare inntil verdien av sin arv.
Hva skjer med inkassosaken når skyldneren dør?
Den fortsetter, men den har midlertidig ingen motpart. Fram til noen har fått skifteattest eller retten har åpnet offentlig skifte, finnes det ingen som lovlig kan svare på vegne av boet. I praksis betyr det at inkassoforetaket skal stille inndrivingen i bero, ikke fortsette å sende kravbrev til en avdød person eller til etterlatte som ennå ikke har tatt stilling til noe.
Fortsetter pågangen mot pårørende som verken har overtatt boet eller påtatt seg gjeldsansvar, er det et spørsmål om god inkassoskikk. Inkassoloven § 8 forbyr inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, og den gjelder også for kreditorer som driver inn sine egne krav. Et krav rettet mot en person som ikke er ansvarlig for det, er nettopp en slik ulempe.
Tips: Send inkassoforetaket én kort melding så snart du kan: at skyldneren er død, hvilken dato, at gjeldsansvaret ennå ikke er avklart, og hvem all korrespondanse skal gå til inntil videre. Legg ved dødsattest når du har den. Det stopper mesteparten av pågangen.
Hvem kan inkassobyrået forholde seg til?
Bare den eller de som faktisk representerer boet:
- Ved privat skifte: den eller de som har påtatt seg gjeldsansvaret og fått skifteattest. Boet regnes som overtatt til privat skifte når skifteattesten er utstedt, jf. arveloven § 118.
- Ved offentlig skifte: tingretten eller den oppnevnte bostyreren. Kreditorene melder kravene sine dit.
En arving som ikke har påtatt seg gjeldsansvaret, er ikke rett adressat for kravet, og skal heller ikke behandles som om han var det. Merk likevel én prosessuell detalj: etter tvisteloven § 4-5 sjette ledd kan søksmål mot arvinger anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting — men ikke når boet er under offentlig skifte, ikke når skiftet er avsluttet, og ikke når det har gått mer enn seks måneder fra dødsfallet.
Privat eller offentlig skifte: hva det betyr for kravene
| Privat skifte | Offentlig skifte | |
|---|---|---|
| Gjeldsansvar | Minst én myndig arving må påta seg ansvaret og hefter da fullt, solidarisk og personlig (§ 116 første ledd) | Ingen arving pådrar seg personlig ansvar |
| Hvem håndterer kreditorene | Arvingene selv | Tingretten eller oppnevnt bostyrer (§ 143) |
| Frist | 60 dager etter dødsfallet, eller en annen frist retten setter (§ 117 første ledd) | Kan kreves blant annet av en arving, av statsforvalteren, eller av den som har krav mot arvelateren når privat skifte ikke er krevd innen fristen (§ 127) |
| Kostnad | Ingen boomkostninger | Skifteomkostninger dekkes av boet som massekrav |
Er boet insolvent, eller vet du rett og slett ikke hva som finnes av gjeld, er offentlig skifte den trygge veien. Da hefter ingen personlig. Prisen er at boet betaler skifteomkostninger, og at oppgjøret tar lengre tid.
To lettelser er verdt å kjenne. Antas boets eiendeler å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet, altså 409 647 kroner med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026, er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket, jf. § 116 annet ledd. Og er ingen av arvingene myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg gjeldsansvaret, jf. § 116 tredje ledd.
Uskifte er unntaket som koster
Velger gjenlevende ektefelle eller samboer å sitte i uskifte, endres bildet fullstendig. Arveloven § 20 sier at ektefellen «ved å overta boet uskiftet blir ansvarlig for arvelaterens forpliktelser», og § 35 sier det samme for samboer. Det er ikke et begrenset ansvar, og det er ikke betinget av at boet er solvent.
Pass på: Uskifte oppleves som det enkle valget fordi ingenting trenger å deles. Rettslig er det det mest inngripende: du overtar hele gjelden personlig. Utsted proklama og skaff deg oversikt før du bestemmer deg, ikke etterpå.
Proklama: verktøyet som stanser krav du ikke visste om
Et proklama er en kunngjøring som oppfordrer kreditorene til å melde kravene sine. Etter arveloven § 102 første ledd er fristen seks uker fra siste kunngjøring, og krav som ikke meldes innen fristen faller bort hvis ikke noe annet følger av lov.
Dette er det eneste virkemiddelet som gir deg en reell oversikt over ukjente krav før du binder deg. En arving kan kreve proklama ved privat skifte, også etter at skiftet er avsluttet (§ 121), og ved offentlig skifte skal proklama utstedes (§ 142). Det utstedes ikke mer enn ett proklama for hvert bo.
Men proklamaet er ikke en universalløsning. Det virker ikke mot krav som bygger på eiendomsrett, tilbakeholdsrett eller panterett, jf. § 102 tredje ledd. Boliglånet med pant i avdødes leilighet faller altså ikke bort fordi banken ikke meldte kravet.
Hvorfor du ikke skal betale noe ennå
Det er en utbredt refleks å gjøre opp avdødes småregninger fortløpende. Den bør du motstå, av tre grunner.
Du kjenner ikke summen ennå. Betaler du inkassokravet på 4 000 kroner i uke to, og det dukker opp et kausjonsansvar på 300 000 i uke seks, har du brukt boets penger på feil krav.
Rekkefølgen er lovbestemt. Ved privat skifte skal boets midler etter arveloven § 122 annet ledd dekke begravelsesomkostningene først, deretter skifteomkostninger og andre massekrav, deretter fortrinnsberettigede krav etter dekningsloven, og først til slutt alminnelige krav. Et inkassokrav ligger i den siste gruppen. Betaler du det først, kan du ha betalt for mye til feil kreditor.
Pengene kommer ikke tilbake fra et insolvent bo. Å betale en regning gjør deg ikke personlig ansvarlig — gjeldsansvaret påtar man seg overfor retten, ikke ved å bruke bankkortet. Men beløpet er borte, og har boet ikke midler, får du det ikke igjen.
Unntaket er begravelsen. Den har første prioritet i dekningsrekkefølgen, og utgiftene dekkes av boet før alt annet.
Kravene som oppfører seg annerledes
- Studielån slettes. Lånekassens gjeld er personlig og usikret, og hele gjelden slettes ved dødsfall. Ingen arver den. Se også studielån: betalingslettelser, sletting og mislighold.
- Pantesikret gjeld består. Boliglån og billån med salgspant følger pantet, uavhengig av proklama og av hvem som overtar boet.
- Foreldelse løper videre. Var kravet nær foreldelse da skyldneren døde, er det fortsatt nær foreldelse. Se slik gjør du foreldelse gjeldende før du gjør opp noe.
- Omtvistede krav er fortsatt omtvistede. Mente avdøde at kravet var feil, kan boet fastholde innsigelsen. Fremgangsmåten står i slik bestrider du et inkassokrav.
Rekkefølgen som fungerer
- Meld fra til inkassoforetaket og kreditorene om dødsfallet, skriftlig.
- Skaff oversikt: kontoutskrifter, gjeldsregisteret, ubetalte regninger, kausjonsansvar.
- Vurder proklama før du tar stilling til gjeldsansvaret.
- Ta stilling innen 60 dager. Er du i tvil, la fristen gå og la det bli offentlig skifte.
- Betal ingenting utover begravelsen før valget er tatt.
Selve arvereglene, medlåntakeransvar og hva som skjer med felles gjeld står i gjeld når noen dør: arver du gjelden?, og situasjonen der du selv har gjeld når arven kommer er behandlet i arv når du har gjeld selv. En kortere gjennomgang finnes også hos Økonomihjelpen.com.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg betale avdødes inkassogjeld?
Ikke med mindre du har påtatt deg ansvaret for arvelaterens forpliktelser overfor retten, jf. arveloven § 116 første ledd. Gjør ingen det innen 60 dager, blir boet skiftet offentlig, og da pådrar ingen arving seg personlig ansvar. Gjelden dekkes da av boets midler så langt de rekker.
Kan inkassobyrået kreve pengene av meg som pårørende?
Nei, ikke som pårørende alene. Kravet retter seg mot dødsboet. Byrået kan forholde seg til den som har fått skifteattest, eller til bostyreren ved offentlig skifte. Fortsatt pågang mot etterlatte som ikke har påtatt seg gjeldsansvar kan være i strid med god inkassoskikk.
Hva skjer hvis jeg sitter i uskifte?
Da blir du personlig ansvarlig for avdødes forpliktelser. Arveloven § 20 for ektefelle og § 35 for samboer sier dette uttrykkelig, og ansvaret er ikke begrenset til boets verdi. Utsted proklama og skaff deg full oversikt over gjelden før du velger uskifte.
Hva er proklama, og hjelper det mot inkassokrav?
Proklama er en kunngjøring som oppfordrer kreditorene til å melde kravene sine innen seks uker fra siste kunngjøring. Krav som ikke meldes, faller bort. Det virker mot vanlige pengekrav, men ikke mot krav som bygger på eiendomsrett, tilbakeholdsrett eller panterett.
Kan en kreditor kreve offentlig skifte?
Ja. Den som har krav mot arvelateren kan kreve offentlig skifte når privat skifte ikke er krevd innen fristen, eller når sannsynligheten for dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold, jf. arveloven § 127 første ledd bokstav e og f.
Kilder
- Arveloven § 116 (ansvaret for arvelaterens forpliktelser)
- Arveloven § 117 (frist for å kreve privat skifte)
- Arveloven § 122 (dekningsrekkefølge ved privat skifte)
- Arveloven § 127 (når offentlig skifte kan kreves)
- Arveloven § 102 (proklama)
- Arveloven § 20 (uskifte og ansvar for forpliktelser)
- Inkassoloven § 8 (god inkassoskikk)
- Tvisteloven § 4-5 (verneting, arveforhold)
- Lånekassen: dødsfall
- Nav: grunnbeløpet i folketrygden
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.