Kan barn få gjeld og inkasso?

Utgangspunktet i norsk rett er kort og strengt. Vergemålsloven § 9 lyder: «En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.» Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år, jf. § 8.

Konsekvensen for et inkassokrav er direkte. Uten en gyldig avtale finnes det ikke noe krav, og uten et krav finnes det ikke noe salær. Kommer det et inkassobrev adressert til en fjortenåring, er den riktige reaksjonen ikke å betale, men å be om å få se hvordan avtalen ble inngått.

Hva et barn likevel kan binde seg til

«Med mindre noe annet er særlig bestemt» dekker fire praktiske unntak.

• Egne opptjente og mottatte midler (§ 12). En mindreårig råder selv over midler han eller hun har tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler. Det gjelder lommepenger, gavepenger og lønn fra sommerjobben.
• Arbeidsavtale (§ 10). Fra fylte 15 år kan den mindreårige selv inngå arbeidsavtale. Under 15 år kreves vergens samtykke. Uansett alder kan den mindreårige selv si opp.
• Egen husholdning (§ 13). En mindreårig med egen husholdning kan foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning, men ikke inngå avtale om leie av husrom. Og bindingen faller bort hvis motparten forsto eller burde forstå at avtalen ikke var påkrevd.
• Næringsvirksomhet (§ 11). Vergen kan, med samtykke fra statsforvalteren, gi en mindreårig over 15 år tillatelse til å drive en bestemt næringsvirksomhet. Da binder disposisjoner innenfor virksomhetens område.

Her ligger den avgjørende nyansen: § 12 gir barnet rett til å bruke penger det har. Den gir ingen rett til å pådra seg gjeld. Å handle for 300 kroner av egen lommepengekonto er innenfor. Å tegne et abonnement med månedlig trekk, bestille noe på faktura eller inngå en avtale om kjøp nå og betaling senere, er å binde seg til fremtidige betalinger — og det er ikke å råde over midler man har.

Kontantregelen i § 14

Vergemålsloven § 14 første ledd har en bestemmelse som ofte avgjør butikkjøp: har en mindreårig disponert med penger han eller hun har i sin besittelse, kan motparten gjøre avtalen gjeldende selv om den mindreårige manglet rett til å råde over pengene. Unntaket er at motparten visste at retten manglet, eller ikke var så aktsom som han burde være etter forholdene.

Regelen verner butikken som selger en brus til en tiåring. Den verner ikke selgeren som lar en trettenåring inngå en toårig telefonavtale. Jo større og mer langvarig forpliktelse, desto mer aktsomhet kreves av den næringsdrivende.

Hva skjer med en avtale som ikke binder?

Den er ikke automatisk annullert, men den kan ikke tvinges gjennom mot barnet. Etter § 14 annet ledd kan vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv når han blir myndig, godkjenne disposisjonen i etterkant. Gjør ingen det, kan motparten erklære seg ubundet.

Oppgjøret følger av § 15: hver part leverer tilbake det de har mottatt, og kan det ikke skje, erstattes verdien. Men den mindreårige plikter ikke å erstatte mer enn det som er kommet ham eller henne til nytte. Har en femtenåring bestilt en telefon som ble sendt tilbake uåpnet, er det ingenting å erstatte.

Ett forbehold: har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan han bli pålagt å erstatte tapet «i den utstrekning det er rimelig», jf. § 15 annet ledd. Har ungdommen oppgitt falsk alder ved bestilling, er saken altså ikke like enkel.

Hva foreldre hefter for, og hva de ikke hefter for

Dette er der de fleste misforståelsene sitter, og skillet går mellom avtaler og skade.

Avtaler: foreldre hefter ikke for barnets avtaler. Ikke for abonnementet, ikke for nettbestillingen, ikke for treningsavtalen. Foreldre blir bare ansvarlige hvis de selv er avtalepart, har signert, eller har kausjonert. Det er derfor så mange familier ender opp med krav likevel: mobilabonnementet står i mors navn, og da er det mor som er kunde, uansett hvem som brukte telefonen.

Skade: her gjelder andre regler. Skadeserstatningsloven § 1-1 sier at barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade de volder forsettlig eller uaktsomt, «for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers». Foreldre kan i tillegg bli ansvarlige på to grunnlag etter § 1-2:

• Tilsynsansvar (nr. 1): foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn under 18 år dersom de «har latt det mangle på tilbørlig tilsyn» eller ellers ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skaden. Dette ansvaret er ubegrenset i beløp.
• Objektivt ansvar inntil 5 000 kroner (nr. 2): uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5 000 kroner for hver enkelt skadeforvoldelse.

Et knust bussvindu er altså et krav foreldre kan møte. En ubetalt spillkonto er det ikke.

Slik svarer du på et inkassokrav mot et barn

1. Sjekk hvem kravet er stilet til. Er det barnets navn og fødselsnummer, er det barnet som påstås å være avtalepart. Er det ditt navn, er det du som er kunde, og da er vergemålsloven irrelevant.
2. Svar skriftlig innen fristen, som verge. En betalingsoppfordring gir minst 14 dager til å betale eller komme med innsigelser, jf. inkassoloven § 10 første ledd.
3. Bestrid med henvisning til vergemålsloven § 9. Skriv at den påståtte avtaleparten var under 18 år på avtaletidspunktet, at ingen verge har samtykket, og at avtalen derfor ikke binder.
4. Krev dokumentasjon. Hvordan avtalen ble inngått, hvilken dato, hvilke opplysninger om alder som ble gitt, og om det ble gjort noen kontroll.
5. Følg opp konsekvensen. En innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs gjør kravet omtvistet, og et omtvistet krav kan ikke drives inn ved ordinær inkasso. Etter inkassoloven § 17 annet ledd kan inndrivingskostnadene heller ikke kreves erstattet.
6. Klag videre om nødvendig. Først til inkassoforetaket, deretter til Finansklagenemnda Inkasso. Behandlingen i sekretariatet er gratis.

Den generelle fremgangsmåten står i slik bestrider du et inkassokrav. Fortsetter pågangen etter at du har dokumentert alderen, er det også et spørsmål om god inkassoskikk.

Det som endrer seg når den nye inkassoloven trer i kraft

Den nye inkassoloven, LOV-2026-05-22-19, er sanksjonert, men ikke satt i kraft. Kongen bestemmer tidspunktet. Loven har to bestemmelser som er verdt å kjenne til på forhånd: § 18 slår fast at kostnader ved inndriving av krav skyldneren pådro seg som mindreårig, ikke kan kreves erstattet, og § 29 gir egne regler om mindreårige skyldnere.

Fram til ikrafttredelsen gjelder inkassoloven av 1988 fullt ut. Status og innhold står i den nye inkassoloven.

Kan et barn arve gjeld?

Nei. Arveloven § 116 tredje ledd sier at dersom ingen av arvingene er myndige, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, og arvingene hefter da bare inntil verdien av sin arv. Hele bildet står i inkassokrav mot en som er død.

Det virkelige risikopunktet ligger et annet sted: i overgangen til myndighetsalder. Det første kredittkortet, den første nettbutikkfakturaen og den første avbetalingsavtalen kommer gjerne rett etter attenårsdagen, og da gjelder ingen av vernereglene over. Se din første kreditt.