Kredittopplysningsforetakene i Norge

Fem foretak kredittvurderer både privatpersoner og virksomheter i Norge: Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry. Fire andre — Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff — vurderer bare virksomheter. Listen er Datatilsynets, sist endret 30. oktober 2025.

Hvert foretak har sitt eget register. Det betyr at innsyn, retting og kredittsperre må ordnes hos hvert enkelt av dem. Det finnes ingen felles inngang.

Hvem kredittvurderer privatpersoner?

Foretak	Kontakt oppgitt av Datatilsynet
Bislab AS	support@bislab.no — Postboks 173 Bogstadveien, 0323 Oslo
Creditsafe	info@creditsafe.no — 800 24 722 — Box 320, 401 25 Göteborg, Sverige
Dun & Bradstreet Norge AS	ksp.no@dnb.com — 22 45 93 40 — Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo
Experian	database@no.experian.com — 815 55 420 — Postboks 5275 Majorstuen, 0303 Oslo
Tietoevry Norway AS	onlineservice@tietoevry.com — 23 14 45 40 — Postboks 4, 1330 Fornebu

Dun & Bradstreet Norge AS het tidligere Bisnode. Det er den ene navneendringen som ofte skaper forvirring når folk leter etter gamle henvendelser.

Hvem som eier de enkelte foretakene, har vi ikke funnet bekreftet i noen primærkilde. Datatilsynets oversikt oppgir bare navn og kontaktdata, og vi lar det stå med det — eierstrukturen i denne bransjen endres, og et gammelt eierskapsfaktum er verre enn ingen.

Fire foretak vurderer bare virksomheter

Enin AS, Kredittreform AS, Kredittopplysningen AS (inkludert KO International) og Proff AS står på Datatilsynets liste over foretak som bare kredittvurderer virksomheter. Er du privatperson, har de i utgangspunktet ingen opplysninger om deg — men driver du enkeltpersonforetak, er bildet et annet. Etter regelverket fra 2022 behandles enkeltpersonforetak som fysiske personer, med de samme rettighetene og den samme strengere fristen for betalingsanmerkninger.

Konsesjonen forsvant i 2022 — hva betyr det?

Fram til 1. juli 2022 måtte den som ville drive kredittopplysningsvirksomhet ha konsesjon fra Datatilsynet. Den ordningen er borte. Datatilsynet formulerer det slik: alle aktive konsesjoner opphørte samtidig som den nye loven og forskriften trådte i kraft, og «Nye kredittopplysningsvirksomheter trenger ikke lenger søke konsesjon fra Datatilsynet før virksomheten starter opp».

Det er ikke en avregulering. Reglene er flyttet fra konsesjonsvilkår til lov: kredittopplysningsloven av 20. desember 2019 nr. 109 med kredittopplysningsforskriften av 20. mai 2022 nr. 883. Pliktene gjelder direkte, uten at noen har skrevet under på noe. Ser du en kilde som snakker om «konsesjon fra Datatilsynet», er den skrevet før sommeren 2022.

Kredittopplysningsloven er en spesiallov i tillegg til personvernreglene, ikke i stedet for. § 4: personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke følger av kredittopplysningsloven.

Hvor henter de opplysningene fra?

Kildene er listet opp i kredittopplysningsloven § 9, og listen er kort:

Kilde (§ 9)	Hva den gir
Offentlig tilgjengelige kilder	Dommer, tvangsforretninger, heftelser, næringsinteresser, vergemål
Inkassoforetak	Betalingsanmerkninger
Statens kartverk	Eiendomsopplysninger, også via videreformidlere
Folkeregisteret	Navn, adresse, fødselsnummer, status
Skattedirektoratet	Skattefastsetting — inntekt og formue
Gjeldsinformasjonsforetak	Usikret gjeld fra Gjeldsregisteret
Den registrerte selv	Opplysninger du selv oppgir
Register over kredittsperrer	At du har satt kredittsperre

To presiseringer som ofte glipper. Opplysninger om konkurs, akkord og gjeldsforhandlinger kan bare hentes fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad — ingen andre steder. Og etter kredittopplysningsforskriften § 4 kan media bare brukes som kilde om juridiske personer. En avisartikkel om privatøkonomien din er ikke en lovlig kilde til en kredittopplysning om deg.

Selve inkassoløpet er en helt annen bransje med et helt annet regelverk. Hvem som driver inn kravet, og hva de har lov til, står i inkassobevilling og tilsyn. Gjeldsforhandlinger.com har dessuten en oversikt over byråene og hva de gjør.

Hva de ikke har lov til å registrere

• Særlige kategorier personopplysninger — etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap, genetiske og biometriske opplysninger, helseopplysninger og seksuelle forhold. Kredittopplysningsloven § 7 stenger dem ute helt.
• Straffedommer og lovovertredelser — § 8. Eneste unntak er overtredelser av straffeloven §§ 392 til 394, altså regnskapsovertredelser.
• Tidligere forespørsler om kredittopplysninger — § 13. At du har vært sjekket, kan ikke brukes mot deg.
• Alt som ikke står i forskriften § 2. Bestemmelsen regner opp hva som kan registreres om fysiske personer, og den er uttømmende. Yrke, arbeidsgiver, kontobevegelser, forbruksmønster og husleiehistorikk står ikke der.

Den siste kulen er den viktigste for å forstå hva en kredittscore faktisk kan bygge på. Hele listen over lovlige opplysningstyper er gjengitt i kredittsjekk og gjenpartsbrev.

Hvem fører tilsyn?

Datatilsynet. Kredittopplysningsloven § 28 gjør personvernforordningens regler om tilsyn og klage gjeldende tilsvarende, og § 27 gjør det samme med reglene om overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning. Datatilsynet kan altså både granske et foretak og ilegge gebyr.

Klage koster ingenting. Det gjør heller ikke innsyn eller retting. Får du ikke medhold hos foretaket selv, er Datatilsynet neste instans — framgangsmåten står i innsyn og retting.

Slik kontakter du dem

Tre ting må gjøres hos hvert enkelt foretak, ikke ett sted for alle:

1. Innsyn. Hva står registrert om deg, hvem har fått det utlevert de siste seks månedene, og hvilke kilder kommer det fra. Gratis, jf. § 17.
2. Retting. Er noe feil, krever du retting hos det foretaket som har registrert det. Den behandlingsansvarlige skal kunne påvise at opplysningene er korrekte.
3. Kredittsperre. Sperren gjelder bare hos det foretaket du setter den hos. Elektronisk ID kreves, og den skal være gratis.

Skriv skriftlig, oppgi fødselsnummer og en adresse de kan svare til, og ta vare på kopi. Får du et gjenpartsbrev du ikke forstår, har du en tråd å nøste i: brevet skal oppgi både kilden og hvem som spurte.