Kredittscore: hva den er, og hva som faktisk påvirker den

Kredittscore er ikke et uklart begrep i norsk rett. Kredittopplysningsloven § 3 bokstav g definerer kredittrating og kredittscore som en «matematisk beregnet poengsum eller kode som beskriver risikoprofil og som brukes til å bedømme kredittevne». Det er et tall eller en kode, regnet ut av et kredittopplysningsforetak, som skal si noe om sannsynligheten for at du ikke betaler.

Det finnes ingen felles nasjonal score. Loven sier hva en score er, ikke hvordan den skal regnes ut. Hvert foretak har sitt eget register og sin egen modell, og to foretak kan derfor komme fram til ulike tall om samme person på samme dag.

Hva scoren kan bygge på

Kredittopplysningsforskriften § 2 regner opp hva som kan registreres om en fysisk person. Ingenting utenfor den listen kan inngå i en score, uansett hvor mye det måtte si om betalingsviljen din. De postene som betyr noe økonomisk:

Faktor	Hvor den kommer fra
Inntekt og formue	Skattefastsettingen, innhentet fra Skattedirektoratet
Alder	Fødselsnummer eller d-nummer
Bosted	Folkeregistrert adresse og eventuell sekundæradresse
Usikret gjeld	Gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak
Betalingsanmerkninger	Inkassoforetak
Utleggstrekk og «intet til utlegg»	Løsøreregisteret
Gjeldsordning, gjeldsforhandling, konkurs	Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad
Bolig, bil og heftelser	Kartverket og andre offentlige registre
Rettskraftige dommer og tvangsforretninger	Offentlig tilgjengelige kilder
Vergemål og næringsinteresser	Offentlig tilgjengelige kilder

Merk hva som skjer med gjelden. Kredittopplysningsforetaket kan hente usikret gjeld fra Gjeldsregisteret når det skal utarbeide en score for noen med saklig behov — men selve gjeldsopplysningen kan ikke utleveres videre, jf. gjeldsinformasjonsloven § 13 andre ledd. Banken får tallet bakt inn i scoren, ikke listen over kortene dine.

Hvor mye teller hver faktor?

Det vet vi ikke, og du bør være skeptisk til alle som påstår at de vet. Modellene er foretakenes egne og publiseres ikke. Det som derimot er lovfestet, er at du kan kreve å få det forklart: § 17 gir fysiske personer rett til en forklaring på eventuell kredittscore, og forklaringen skal tilfredsstille kravene i personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h — altså relevant informasjon om den underliggende logikken, betydningen og de forventede konsekvensene.

Det er en langt bedre kilde enn en artikkel om hvordan poeng regnes i USA. Ber du om forklaringen skriftlig, skal du få den, og den gjelder din score hos det foretaket.

Fire ting som ikke kan telle

• At du har vært kredittsjekket. Kredittopplysningsloven § 13: opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Ingen teller, ingen straff.
• Helse, religion, etnisitet og andre særlige kategorier. § 7 stenger dem ute helt.
• Straffedommer og lovovertredelser. § 8, med unntak for regnskapsovertredelser etter straffeloven §§ 392 til 394.
• Alt som ikke står i forskriften § 2. Yrke, arbeidsgiver, kontobevegelser, forbruksmønster og hvor mange ganger du har betalt husleien for sent står ikke på listen.

Norge har ingen positiv kreditthistorikk

Dette er den viktigste forskjellen fra amerikanske forhold, og den snur mange råd på hodet. Den eneste opplysningen om betalingsatferd som kan registreres om deg som privatperson, er betalingsanmerkningen. Det finnes ingen post på listen for regninger du har betalt i tide, ingen for lån du har nedbetalt pent, ingen for hvor lenge du har hatt kredittkort.

Å ta opp et lite lån «for å bygge kreditthistorikk» gjør deg altså ikke mer kredittverdig i Norge. Det gir deg gjeld i Gjeldsregisteret, og gjeld trekker i motsatt retning når banken regner på gjeldsgrad.

Mytene, og hva som faktisk gjelder

Påstand	Slik er det
«Mange kredittsjekker senker scoren»	Nei. § 13 forbyr uttrykkelig at tidligere forespørsler brukes.
«Å sjekke min egen score senker den»	Nei. Innsyn er gratis og er ikke en forespørsel som kan registreres mot deg.
«Bygg kreditthistorikk med et lite lån»	Nei. Norge har ikke noe register over betalte regninger. Lånet blir bare gjeld.
«Et ubrukt kredittkort skader ikke»	Jo. Utlånsforskriften § 5: for rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer legges til grunn. En ubrukt ramme på 100 000 kr regnes som 100 000 kr i gjeld.
«Det finnes én offisiell kredittscore»	Nei. Hvert foretak regner sin egen på sitt eget register.
«Scoren avgjør om du får lån»	Nei. Banken har en selvstendig plikt til å vurdere kredittevnen grundig, og til å avslå hvis den ikke holder.

Scoren er ikke bankens avgjørelse

Et vanlig feilspor er å tro at et tall hos et kredittopplysningsforetak bestemmer utfallet. Banken har sine egne plikter oppå dette. Finansavtaleloven § 5-2 krever en grundig vurdering av kredittevnen før kredittavtale inngås, og § 5-4 er en avslagsplikt: kreditt kan bare gis dersom det er sannsynlig at du kan oppfylle forpliktelsene.

I tillegg gjelder utlånsforskriften uansett hva scoren sier: samlet gjeld maks fem ganger årsinntekt, og du skal tåle en renteøkning på tre prosentpoeng, med minst sju prosent rente lagt til grunn. To personer med samme score kan derfor få ulikt svar. Se avslagsplikt og kredittvurdering og utlånsforskriften.

Slik ser du din egen score

To veier, begge gratis:

1. Gjenpartsbrevet. Hver gang noen kredittsjekker deg, skal du få kopi av det som ble utlevert, med opplysningene som ligger til grunn for scoren og en forklaring på logikken bak den. Se kredittsjekk og gjenpartsbrev.
2. Innsyn på eget initiativ. Be foretaket om innsyn etter § 17. Da får du også vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem, og fra hvilke kilder. Mal og frister i innsyn og retting.

Husk at du må spørre hvert foretak for seg. Penger.org har en praktisk gjennomgang av hvordan du sjekker din egen kredittscore.

Hva som faktisk forbedrer bildet over tid

Siden bare et bestemt sett opplysninger kan inngå, er listen over reelle grep kort — og desto mer konkret:

• Gjør opp krav som har gitt anmerkning. Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes, jf. § 24. Dette er det enkeltgrepet som betyr mest. Slik gjør du det: slette betalingsanmerkning.
• Reduser kredittrammene, ikke bare saldoen. Et nedbetalt kredittkort med rammen i behold teller fortsatt fullt ut i bankens beregning. Si opp kortet eller be om lavere ramme.
• Få feil rettet. Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysningene er korrekte og oppdaterte (§ 20). En anmerkning på feil person eller feil beløp skal bort.
• Tåle at noe tar tid. Inntekten hentes fra skattefastsettingen, og en lønnsøkning slår derfor ikke inn i registeret med en gang. En anmerkning du ikke får gjort opp, har uansett en maksimal brukstid — se hvor lenge anmerkningen står.
• Ikke betale noen for det du kan gjøre selv. Ingen kan «forhandle ned» en score. Selskaper som lover det, selger noe loven allerede gir deg gratis.

Driver du enkeltpersonforetak eller selskap?

Da gjelder en egen regel. Kredittopplysningsloven § 12: som grunnlag for kredittrating eller kredittscore av juridiske personer er det bare tillatt å bruke opplysninger om den juridiske personen selv. Opplysninger om personer i ledende stillinger kan likevel brukes «frem til første regnskap er tilgjengelig». Et nystartet aksjeselskap vurderes altså delvis på grunnlag av dem som driver det, inntil det har levert et regnskap.

Enkeltpersonforetak er noe annet igjen. Innehaveren behandles som fysisk person, og både organisasjonsnummeret og en egen kredittrating av foretaket kan registreres på personen. Privatøkonomi og foretaksøkonomi henger dermed sammen på en måte de ikke gjør for et aksjeselskap.