Kredittsjekk: hva skjer, og hva er gjenpartsbrevet?

En kredittsjekk er et oppslag i et kredittopplysningsregister. Den som spør — banken, teleoperatøren, strømselskapet — får ut et sammendrag av økonomien din. Kort tid etter skal du få nøyaktig det samme tilsendt selv. Det brevet heter gjenpartsbrev, og retten til det står i kredittopplysningsloven § 18.

Selve sjekken setter ingen merker etter seg. Kredittopplysningsloven § 13 er ett eneste punktum: «Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Neste bank ser altså ikke at forrige bank har sjekket deg.

Hvem har lov til å sjekke deg?

To hindre må passeres samtidig. Den som bestiller vurderingen må ha rettslig grunnlag etter personvernforordningen, i praksis oftest berettiget interesse. Og kredittopplysningsforetaket har en selvstendig plikt til å nekte utlevering til noen uten saklig behov knyttet til kredittevne. Hva som gjelder i konkrete situasjoner — jobb, bolig, mobilabonnement, strøm — er gjennomgått i hva en betalingsanmerkning betyr i praksis.

Fire begrensninger i § 14 er verdt å kjenne, fordi de rammer mye av det folk tror er lov:

• Unike treff. Et oppslag må peke på én bestemt person. Ingen kan be om en liste over alle med anmerkning i en gate eller en aldersgruppe.
• Skriftlig utlevering. Opplysningene skal utleveres skriftlig, ikke over telefon.
• Ikke direkte søk til privatpersoner. Naboen kan ikke få søketilgang, og en daglig leder kan ikke bruke firmaets tilgang privat.
• Kredittovervåking bare på virksomheter. Avtaler om å få tilsendt framtidige kredittopplysninger kan bare omfatte juridiske personer. Ingen kan abonnere på deg.

Loven har to unntak fra saklighetskravet: utlevering til journalistiske formål, og utlevering til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finanstilsynet for analyse- og statistikkformål. For fysiske personer er journalistunntaket dessuten snevert — mottakeren må kunne ha hentet de samme opplysningene fra en offentlig tilgjengelig kilde.

Hva viser en kredittsjekk om deg?

Ikke alt om økonomien din, men en bestemt liste. Kredittopplysningsforskriften § 2 regner opp hva som kan registreres og behandles om en fysisk person, og listen er uttømmende:

Gruppe	Hva som kan stå der
Grunndata	Navn, folkeregistrert adresse og eventuell sekundæradresse, telefonnummer fra offentlig opplysningstjeneste, fødselsnummer eller d-nummer, status i Folkeregisteret, og organisasjonsnummer for enkeltpersonforetak du eier
Fra offentlige kilder	Skattefastsetting, rettskraftige dommer, tvangsforretninger og frivillige heftelser i fast eiendom og løsøre, utleggstrekk og «intet til utlegg», åpnet gjeldsforhandling og registrert gjeldsordning, konkurs, akkord og konkurskarantene, næringsinteresser, vergemål, og eierskap i fast eiendom og motorvogn
Fra ikke-offentlige kilder	Betalingsanmerkninger, kredittscore, frivillig kredittsperre og kredittrating av enkeltpersonforetak

Inntekten din kommer altså fra skattefastsettingen, ikke fra lønnsslippen. Alderen følger av fødselsnummeret. Boligen og bilen står der fordi eierskap i fast eiendom og motorvogn er en egen post på listen.

Gjelden din er en sak for seg. Usikret gjeld ligger i Gjeldsregisteret, og kredittopplysningsforetaket kan bruke den i beregningen av en kredittscore — men selve gjeldsopplysningen kan ikke utleveres videre, jf. gjeldsinformasjonsloven § 13 andre ledd. Banken som spør, får tallet bakt inn i vurderingen, ikke listen over kortene dine.

Hva gjenpartsbrevet skal inneholde

Sju punkter, i tillegg til selve kredittopplysningene. Kredittopplysningsloven § 18:

1. Identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige for utleveringen.
2. Kontaktopplysninger til personvernombudet, dersom det er relevant.
3. Kilden de utleverte opplysningene er hentet fra.
4. Hvem som har etterspurt kredittopplysninger.
5. Personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore.
6. Forklaring på den underliggende logikken i beregningen av scoren.
7. Dato for når kredittvurderingen ble foretatt.

Punkt 5 og 6 er de mest oversette. De gir deg krav på å få vite hvilke opplysninger som gikk inn i scoren din og hvordan den ble regnet ut — ikke bare tallet. Mangler det, kan du be om det skriftlig. Mer om hva scoren bygger på i kredittscore.

Brevet skal sendes vederlagsfritt, og forsendelsen skal være nøytral: kredittopplysningsvirksomhetens navn eller logo skal ikke stå utenpå konvolutten, jf. kredittopplysningsforskriften § 6. Naboen i oppgangen skal ikke kunne se hva du får post om.

Når kommer det ikke gjenpartsbrev?

To unntak, begge i § 18:

• Til inkassoforetak som tidligere har fått de samme opplysningene i forbindelse med inndrivingen av den samme fordringen. Byrået som allerede driver inn kravet ditt, kan altså slå opp uten at du varsles på nytt.
• Til bank, kreditt- og finansieringsforetak når opplysningene skal brukes i risiko- og soliditetsvurderinger. Dette er bankens vurdering av sin egen portefølje, ikke en vurdering av din søknad.

Søker du derimot om lån, kredittkort eller et abonnement, faller ingen av unntakene inn. Da skal gjenpartsbrevet komme.

Hvor lenge er kredittsjekken synlig for andre?

Aldri. Opplysninger om tidligere forespørsler kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt (§ 13). Det finnes ingen teller som viser hvor mange ganger du har vært sjekket det siste året, og ingen bank kan hente den fram.

Du kan derimot se det. Etter § 17 kan du kreve å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de ble utlevert til, og hvilke kilder de er hentet fra. Innsyn skal være gratis. Framgangsmåten står i innsyn og retting.

Du fikk et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen

Da har noen slått deg opp. Datatilsynet er tydelig på hva det kan bety: «Dersom du mottar gjenpartsbrev uten å skjønne hvorfor, kan det for eksempel være et tegn på snoking eller ID-tyveri.»

Gjør dette, i denne rekkefølgen:

1. Les hvem som spurte. Punkt 4 i brevet navngir bestilleren. Kjenner du navnet igjen fra en søknad du faktisk sendte, er saken som regel grei.
2. Spør bestilleren skriftlig hvorfor. Virksomheten har informasjonsplikt etter personvernforordningen og skal svare så snart som mulig, og senest innen én måned.
3. Vurder kredittsperre. Mistenker du at noen prøver å ta opp lån i ditt navn, er en frivillig kredittsperre det raskeste grepet. Den er gratis og krever elektronisk ID.
4. Klag til Datatilsynet hvis du ikke får svar, eller hvis svaret viser at oppslaget manglet saklig grunn.

Sjekket uten saklig grunn — hva gjør du?

Dette skjer, og det er ulovlig. Datatilsynet har ilagt overtredelsesgebyr i flere saker der en daglig leder har brukt bedriftens tilgang privat. To eksempler tilsynet selv trekker fram som klart ulovlige: å sjekke naboen som skal bygge, og å sjekke en tidligere ektefelle under skilsmisseoppgjøret.

Klagen din går til Datatilsynet, som er tilsyns- og klageorgan etter kredittopplysningsloven § 28. Den koster ingenting. Ved brudd gjelder personvernforordningens regler om overtredelsesgebyr og erstatning tilsvarende, jf. § 27. Ta vare på gjenpartsbrevet — det er beviset ditt, og det inneholder både bestillerens navn og datoen for oppslaget.

Kredittsjekk er ikke det samme som betalingsanmerkning

En kredittsjekk er et oppslag. En betalingsanmerkning er en registrering. Du kan bli kredittsjekket hundre ganger uten å ha en eneste anmerkning, og du kan ha en anmerkning som ligger urørt i månedsvis fordi ingen spør. Hva som skal til før en anmerkning i det hele tatt kan registreres, står i når får du betalingsanmerkning. Selve begrepet er forklart på den arvede siden om betalingsanmerkninger.

Vil du se hele forløpet fra søknad til svar fra bankens side, har Penger.org en gjennomgang av hva som skjer ved en kredittsjekk.