Frivillig kredittsperre: slik legger du den inn

Kredittsperre er en lovfestet rett. Kredittopplysningsloven § 16: «Den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre). Dersom den registrerte har registrert kredittsperre, er det kun informasjon om kredittsperren som kan utleveres.»

I praksis betyr det at ingen får en kredittvurdering av deg. Og siden nesten alt som handler om kreditt forutsetter en slik vurdering, stanser du samtidig din egen mulighet til å låne, tegne abonnement eller handle på kreditt. Det er ikke en bivirkning — det er hele poenget.

Slik gjør du det

1. Finn foretakene. De som kredittvurderer privatpersoner i Norge er Bislab, Dun & Bradstreet Norge (tidligere Bisnode), Creditsafe, Experian og Tietoevry. Datatilsynet lenker til sperretjenesten hos hvert av dem.
2. Sett sperren hos hvert enkelt. Det finnes ingen sentral løsning. Setter du sperre hos ett byrå, kan de fire andre fortsatt utlevere opplysninger om deg.
3. Legitimer deg med elektronisk ID. Lovkrav etter § 16 tredje punktum. Ingen kan sette eller oppheve sperren for deg med bare fødselsnummeret ditt, og det gjelder også dem som prøver å utgi seg for å være deg.
4. Ta vare på bekreftelsen fra hvert byrå.

Det skal ikke koste noe. Datatilsynet er tydelig på at ordningen skal være gratis.

Hva sperren faktisk hindrer

Den hindrer at kredittopplysninger om deg utleveres ved enkeltforespørsler. Får ikke banken, teleselskapet eller nettbutikken gjort en kredittvurdering, får de heller ikke inngått avtalen. Datatilsynet formulerer konsekvensen slik at en kredittsperre gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, som igjen kan føre til at du ikke kan starte abonnementer eller ta opp lån.

Det gjelder også deg selv. Datatilsynet advarer uttrykkelig: du kan normalt ikke handle på kreditt heller i perioden du har satt kredittsperre. Skal du kjøpe bil på avbetaling eller søke om boliglån neste måned, må sperren oppheves først.

Hva sperren ikke hindrer

Tre unntak, og alle tre er verdt å kjenne før du tror sperren gjør deg usynlig:

• Banker og finansieringsforetak får fortsatt utlevert kredittopplysninger når de skal gjennomføre sine lovpålagte risiko- og soliditetsvurderinger. Dette er ikke det samme som en kredittsøknad fra deg, men opplysningene er der.
• Inkassoforetak får fortsatt utlevert opplysninger, både til porteføljevask og ved vurdering og inndriving av et krav. En kredittsperre stopper altså ikke inkasso.
• Anmerkningene forsvinner ikke. Sperren hindrer utlevering, men det som er registrert om deg blir stående og fortsetter å løpe etter sine egne frister. Se hvor lenge anmerkningen står.

Selve sperren er dessuten en registrerbar opplysning. Den som spør, får vite at du har kredittsperre. Det er ingen hemmelighet, og det oppfattes normalt heller ikke som noe negativt — det signaliserer bare at ingen vurdering kan gjøres.

Hvor lenge varer den, og hvordan fjerner du den?

Sperren kan oppheves når som helst, og også det krever elektronisk ID. Datatilsynet sier rett ut at kredittsperren kan oppheves igjen når du vil.

Hvor lang tid det tar før en sperre er aktiv hos det enkelte byrået, og om noen av dem opererer med en maksimal varighet, står verken i lov, forskrift eller Datatilsynets veiledning. Det samme gjelder spørsmålet om sperren påvirker avtaler du allerede har — et løpende kredittkort eller en eksisterende strømavtale. Spør byrået direkte når du setter sperren, og be om svaret skriftlig.

Når kredittsperre er et godt grep

Ved mistanke om identitetstyveri

Dette er hovedbruksområdet. Datatilsynet skriver at en kredittsperre kan gjøre ID-tyveri vanskeligere, og at den er praktisk dersom du mistenker at du er utsatt for id-tyveri og for eksempel vil unngå at noen tar opp lån i ditt navn.

Signalet å se etter er gjenpartsbrev du ikke skjønner. Datatilsynet peker på at gjenpartsbrev uten en søknad bak kan være tegn på snoking eller ID-tyveri. Kommer det et slikt brev, sett sperre samme dag og les kredittsjekk og gjenpartsbrev.

Ved spilleproblemer

Både NAV og Hjelpelinjen anbefaler kredittsperre til den som sliter med pengespill. Hjelpelinjens råd er kort: vurder å sperre deg selv for kreditt. Poenget er at tilgangen til rask kreditt er det som gjør et spilleproblem til et gjeldsproblem, og sperren fjerner tilgangen i det øyeblikket den settes.

Hjelpelinjen har telefon 800 800 40, åpen alle hverdager kl. 09.00–18.00. Se også spillegjeld.

Ved impulskjøp av kreditt

Vet du om deg selv at «kjøp nå, betal senere» og nye kredittkort dukker opp i handlekurven når kvelden blir lang, er kredittsperre et enkelt og reversibelt tiltak. Den fungerer som en tidsforsinkelse: du må logge inn med elektronisk ID hos flere byråer og oppheve sperren før du kan handle på kreditt. Den friksjonen er nok i mange tilfeller.

Skal du samtidig rydde opp i det du allerede har, begynn med Gjeldsregisteret for å se hva som faktisk står ute, og deretter veien ut av kredittkortgjeld. Økonomihjelpen.com har en praktisk gjennomgang av hvordan kredittsperren fungerer.

Kredittsperre er ikke det samme som kredittovervåking

Kredittovervåking — avtaler om løpende, framtidige kredittopplysninger — kan bare omfatte juridiske personer, jf. kredittopplysningsloven § 14. Du kan altså ikke abonnere på overvåking av deg selv eller av en annen privatperson. Det du kan gjøre, er å be om innsyn, som er gratis, og som viser hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene og til hvem.

Har du enkeltpersonforetak, gjelder retten til kredittsperre også der. Kredittopplysningsvirksomheter som ikke tidligere hadde en slik løsning for næringsdrivende, har plikt til å tilby den nå.