Slik forbereder du møtet med gjeldsrådgiveren

Kommunens økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis. Den er heller ikke et gode kommunen deler ut etter skjønn: sosialtjenesteloven § 17 pålegger kommunen å gi «opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer», og kan den ikke gi hjelpen selv, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Nav er dessuten tydelig på at det ikke stilles noe krav «til størrelsen på gjelden eller hvor mye du tjener».

Time bestiller du ved å ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon 55 55 33 39, hverdager 9–15, eller ved å kontakte Nav-kontoret i kommunen din direkte. Hvordan du kommer i kontakt og hva som skiller de ulike hjelperne, står i kommunens gjeldsrådgiver: slik får du time.

Sjekkliste: dette tar du med

Listen under er Navs egen. Ta med det du har — og ikke utsett møtet fordi noe mangler. Nav skriver selv: «Hvis du ikke klarer å skaffe alt du trenger til møtet på Nav-kontoret, går det fint.»

Inntekter	Utgifter	Gjeld
Saldo på alle bankkontoer	Husleiekontrakt eller dokumentasjon på boutgifter	Opplysninger om lån, kredittgjeld og ubetalte regninger
Lønnsslipper siste tre måneder	Forsikringer	Utskrift fra gjeldsregisteret
Utbetalinger fra Nav siste tre måneder	Utgifter til lege, tannlege og behandling	Utskrift fra inkassoregisteret
Sparing, fond og aksjer	Barnehage og SFO	Brev og betalingskrav
Skattemelding siste tre år	Avtale om barnebidrag	Begjæring om utlegg fra namsmannen
Dokumentasjon på bostøtte		Innkalling fra forliksrådet

Legg papirene i tre bunker etter kolonnene over, eller i tre mapper på telefonen. Rådgiveren bruker den første halvtimen på å sortere hvis du ikke har gjort det, og den halvtimen er bedre brukt på deg.

Hent de to utskriftene selv — de er gratis

Gjeldsregisteret viser den usikrede forbruksgjelden din: kredittkort, rammekreditter og forbrukslån. Det finnes tre foretak med konsesjon som gjeldsinformasjonsforetak i Norge — Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon AS og Experian Gjeldsregister AS — og du har rett til innsyn i egne opplysninger. Vær klar over hva registeret ikke viser: boliglån, billån, studielån, offentlige krav og inkassosaker står ikke der. Se gjeldsregisteret: hva står om deg der?

Inkassoregisteret er en gratis tjeneste for privatpersoner og gir en samlet oversikt over egne inkassosaker. Det er den utskriften som oftest overrasker folk mest, fordi den viser krav de trodde var borte.

Tre tall du bør kunne si høyt

1. Samlet gjeld. Et omtrentlig tall er bedre enn ingen. Ikke rund nedover fordi det er ubehagelig — rådgiveren har hørt større tall enn ditt.
2. Hva du har igjen etter skatt hver måned. Inkludert barnetrygd, bostøtte og eventuelle andre ytelser.
3. Hva de faste utgiftene er. Husleie eller boliglån, strøm, forsikring, barnehage, transport.

Har du tid til én forberedelse ut over å samle papirer, er det å sette opp gjelden i en enkel oversikt: kreditor, saksnummer, opprinnelig beløp, dagens saldo, rentesats og status. Fremgangsmåten står i slik lager du en fullstendig gjeldsoversikt. Saksnummeret er viktigere enn du tror — uten det får ikke rådgiveren gjort noe med saken hos inkassobyrået.

Hva rådgiveren kan gjøre

Nav lister opp fem ting: hjelpe deg med å redusere utgifter, gjøre avtaler med kreditorer, finne opplysninger om rettigheter og plikter, kontakte namsmannen, og søke om gjeldsordning.

Det siste er tyngre enn det høres ut. En søknad om gjeldsordning krever en fullstendig oversikt over gjeld, inntekt og utgifter, og et forslag til hvordan betalingsevnen skal fordeles. Kravet om at du først skal ha forsøkt å ordne opp selv, ble opphevet 1. januar 2025 — du søker namsfogden direkte. Se slik søker du gjeldsordning.

Rådgiveren har taushetsplikt etter sosialtjenesteloven § 44. Og opplysninger om deg skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deg, eller slik at du kjenner til innhentingen (§ 43). I praksis betyr det at du blir bedt om å signere en fullmakt slik at rådgiveren kan innhente saldoer og kontakte kreditorene på dine vegne. Ta med legitimasjon, så slipper du en runde til.

Hva rådgiveren ikke kan gjøre

• Slette gjelden din. Ingen kommunal rådgiver har myndighet til å ettergi et krav. Det kan bare kreditor selv, eller namsfogden gjennom en gjeldsordning.
• Betale regningene dine. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en annen sak, med egen søknad og eget vedtak.
• Stanse et lovlig utleggstrekk. Rådgiveren kan hjelpe deg å begjære det regulert hvis beregningen er feil eller økonomien din har endret seg, men trekket i seg selv er namsmyndighetens avgjørelse.
• Være advokaten din. Er kravet omtvistet, eller er du innkalt til forliksrådet, er det juridisk bistand du trenger. Se gratis juridisk hjelp.
• Gi deg lån. Startlån og eventuell refinansiering går andre veier, og en rådgiver som lover deg finansiering, er ikke en kommunal gjeldsrådgiver.

Den siste er verdt å ta med seg. Kommersielle aktører markedsfører seg som «gjeldsrådgivere» og tar betalt for noe kommunen gjør gratis. En oversikt over hvem som hjelper med hva, og hva de ulike aktørene tar betalt, finner du på siden gjeldsrådgiver.

Fire ting du ikke skal gjøre i uken før møtet

• Ikke ta opp nytt lån for å betale gammelt. Det endrer sammensetningen av gjelden, ikke størrelsen, og det gjør kartleggingen vanskeligere for rådgiveren.
• Ikke tøm BSU eller pensjonssparing. Det er ofte den eneste bufferen du har igjen, og et uttak kan ha skattemessige følger som ikke lar seg reversere.
• Ikke betal den som truer høyest. Et brev med store bokstaver betyr ikke at kravet står nærmest et rettslig skritt. Rekkefølgen bør bestemmes av konsekvensene, ikke av tonen.
• Ikke selg bil eller innbo i hui og hast. Deler av det du eier kan være unntatt fra utlegg, og et hastesalg gir sjelden nok til å gjøre forskjell.

Hva du kan forvente av selve møtet

Første time går som regel med til kartlegging: hva du tjener, hva du skylder, hvem som krever. Ikke forvent en løsning på det første møtet — forvent en plan for hva som skal skaffes fram, og hvem som gjør hva til neste gang. Det er helt vanlig at det tar flere møter, og at rådgiveren i mellomtiden skriver til kreditorene og ber om betalingsutsettelse mens saken kartlegges.

Er det noe akutt — stengevarsel på strømmen, en begjæring om utkastelse, en frist som går ut i morgen — så si det med én gang, i første setning. Slike frister har forrang foran kartleggingen, og de kan som regel håndteres i det samme møtet.

Er ventetiden på time lang, husk at kommunen «så vidt mulig» skal sørge for at andre gir hjelpen dersom den ikke klarer det selv. Det er en formulering du kan vise til når du ber om noe raskere. Hva plikten omfatter, står i Nav og økonomisk rådgivning: hva du har krav på, og Finansfobi.com har en gjennomgang av hvordan møtet med Nav pleier å forløpe.

Etter møtet

Be om en kort skriftlig oppsummering av hva som ble avtalt, og om navn og direktenummer til rådgiveren. Gjør din del av avtalen før neste møte, selv om den delen bare består i å ringe tre kreditorer eller hente en utskrift. Rådgiveren kan ikke drive saken framover alene, og de fleste sakene som stopper opp, stopper opp her.

Og åpne posten. Det høres banalt ut, men uåpnede konvolutter er den vanligste enkeltårsaken til at en sak går fra å være håndterbar til å bli en uteblivelsesdom.