Bevisbyrde i gjeldssak: hvem må bevise hva?

Det er den som krever pengene som må sannsynliggjøre kravet. Du skal ikke bevise at du ikke skylder noe. Dette høres selvfølgelig ut, men i praksis fungerer inkassoløpet motsatt: brev etter brev forutsetter at kravet er riktig, og den eneste som kan snu forutsetningen, er du — ved å si imot skriftlig.

Hva sier reglene om bevis?

Ingen paragraf sier «kreditor har bevisbyrden» med de ordene. Systemet ligger et annet sted. Retten «fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på», jf. tvisteloven § 21-2, og det er partene som skaffer bevisene: «Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten» (§ 21-4 første ledd).

Den som fremmer et krav, må altså legge fram noe som gjør kravet mer sannsynlig enn ikke. Klarer kreditor ikke det, vinner ikke kreditor. Og plikten går begge veier: en part skal også opplyse om viktige bevis parten ikke har hånd om, uansett om beviset er til støtte for parten selv eller motparten (§ 21-4 annet ledd).

Trinn 1: innsigelsen til inkassobyrået

Bestrider du kravet skriftlig, får det to virkninger med én gang. For det første skal saken behandles som omtvistet. For det andre kan du slippe inkassokostnadene: etter inkassoloven § 17 andre ledd kan kostnadene ikke kreves erstattet når skyldneren «hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk». Det gjelder også for kostnader som påløp før innsigelsen kom.

Innsigelsen trenger ikke være juridisk formulert. Den må være skriftlig, tydelig og datert, og den bør si hva du bestrider: hele kravet, beløpet, eller bare omkostningene. Fremgangsmåten står i artikkelen om å bestride et inkassokrav, og oversikten over hvilke innsigelser som finnes, i innsigelser mot et krav.

Trinn 2: den ubetalte fakturaen som tvangsgrunnlag

Her ligger den kraftigste regelen for en skyldner som mener kravet er feil, og den er lite kjent.

En vanlig faktura er tvangsgrunnlag for utlegg: «Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang» (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f). Kreditor kan altså gå rett til namsfogden uten dom. Men da inntrer noe:

«Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet.»

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 fjerde ledd. Og § 7-7: reiser du innvendinger innen fristen, skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkeren har bedt om det — har saksøkeren ikke bedt om det, skal namsfogden heve saken. Fristen for å uttale deg er satt til en bestemt dato som ligger minst tre uker fra foreleggelsen ble sendt.

Praktisk oversatt: et par setninger i svaret til namsfogden tvinger kreditor til å betale 2 071 kroner i gebyr og føre saken i forliksrådet — eller gi seg. Mer om selve prosessen i artikkelen om utleggsbegjæring.

Trinn 3: bevisbyrden i forliksrådet

Forliksklagen skal etter tvisteloven § 6-3 angi kravet, en påstand som bestemt angir hva klageren krever ved dom, og «en begrunnelse som alltid må angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte bygger på». Kopi av dokumenter kravet direkte bygger på bør vedlegges — og krever klageren erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10 vedlegges.

Der er det verdt å se etter. Manglende betalingsoppfordring er et konkret hull i dokumentasjonen for kostnadskravet, uavhengig av om hovedkravet er riktig.

I tilsvaret skal du opplyse om kravet godtas eller bestrides, og du bør gi en kort begrunnelse hvis du bestrider. Legg ved kopi av viktige dokumenter. Hvordan tilsvaret bør bygges opp, står i egen artikkel. Svarer du ikke, kan det avsies fraværsdom — og da er kravet fastslått uten at noen har sett på bevisene.

Hvilken dokumentasjon kan du kreve?

Utenfor rettssak har du ingen alminnelig hjemmel til å pålegge kreditor å sende deg papirer. Men du kan be, og det er sjelden noen god grunn til å nekte. Kommer saken til retten, plikter «enhver … å stille til rådighet som bevis gjenstander vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie» (tvisteloven § 26-5), og en begjæring om bevistilgang skal spesifiseres — men retten kan lempe på kravet til spesifikasjon når det er uforholdsmessig vanskelig å etterkomme (§ 26-6).

Be om dette, punkt for punkt:

• avtalen kravet bygger på, med dato og signatur eller elektronisk signeringslogg,
• fakturaen, med spesifikasjon av hva som er levert,
• dokumentasjon for at varen eller tjenesten faktisk ble levert,
• kontoutskrift eller transaksjonshistorikk som viser bruk, uttak og innbetalinger,
• en oppstilling som skiller hovedstol, renter, gebyrer og salær,
• kopi av purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring, med utsendelsesdatoer,
• dokumentasjon for overdragelsen dersom kravet er kjøpt av noen andre.

I tillegg har du innsyn i personopplysningene selskapet behandler om deg etter personvernforordningen artikkel 15. Det gir ikke automatisk tilgang til alt, men det gir et krav på svar.

Bevisbyrden gjelder også kostnadene

Renter, gebyrer og salær er egne krav, og hvert av dem må ha et grunnlag. Kreditor må kunne vise når hvert varsel ble sendt, hvilken frist som ble gitt, og hvilket beløp som er beregnet av hva. To kontroller er raske å gjøre selv:

• Fristene. Et inkassovarsel kan sendes tidligst 14 dager etter forfall og skal gi minst 14 nye dager. Er fristen kortere, er grunnlaget for det som følger etter, svakt.
• Taket. Maksimalsatsene i inkassoforskriften er et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene. Purregebyr og gebyr for inkassovarsel teller innenfor det taket. Summen av gebyrer og salær kan derfor ikke overstige maksimalsatsen for hovedstolens intervall.

Når kravet er gammelt og papirene er borte

Dokumentasjon har en holdbarhet. Etter bokføringsloven § 13 skal dokumentasjon av bokførte opplysninger oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, mens avtaler som gjelder virksomheten og korrespondanse med vesentlig tilleggsinformasjon skal oppbevares i tre år og seks måneder. Etter det er det ingen plikt som holder papirene i live.

To ting følger av dette. Det ene: et krav fra 2016 kan være reelt uten at kreditor lenger har avtalen. Det andre: kan ikke kravet dokumenteres, har kreditor et bevisproblem — og et bevisproblem er kreditors problem, ikke ditt.

Samtidig: for gamle krav er foreldelse nesten alltid den sterkere innsigelsen. Den avhenger ikke av hvem som har papirene, bare av datoene. Ta den først, og bevisspørsmålet som tillegg.

Når kravet er kjøpt av noen andre

Et oppkjøpsselskap må dokumentere to ting: at kravet finnes, og at det eier kravet. Ved enkelt gjeldsbrev får kjøperen ikke bedre rett enn selgeren, jf. gjeldsbrevlova § 25, og en foreldelsesinnsigelse overlever overdragelsen uansett. Be derfor uttrykkelig om dokumentasjon for overdragelsen, ikke bare for kravet. Mer om dette i artikkelen om krav som er solgt videre.

Hvis kravet ikke er ditt i det hele tatt

Er det inngått en avtale i ditt navn som du ikke kjenner til, er det den som påstår avtalen, som må vise at den ble inngått med deg. Da er dokumentasjonskravene skjerpet: hvem signerte, hvordan ble identiteten bekreftet, hvilken adresse og hvilket kontonummer ble brukt, hvor ble varen levert. Anmeld forholdet, og legg anmeldelsen ved innsigelsen. Se artikkelen om id-tyveri og gjeld.

Fem setninger som gjør jobben

Et brev trenger ikke være langt:

Jeg bestrider kravet i sin helhet. Jeg ber om kopi av avtalen kravet bygger på, fakturaen, dokumentasjon for levering, og en spesifikasjon som skiller hovedstol, renter, gebyrer og salær. Jeg ber også om kopi av purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring med utsendelsesdatoer. Inntil dette er dokumentert, betaler jeg ikke, og jeg viser til inkassoloven § 17 andre ledd om at inkassokostnader ikke kan kreves når skyldneren har innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert. Jeg ber om skriftlig svar.

Send det på en måte som kan dokumenteres, og ta vare på kopi og dato. Hvordan et krav dokumenteres fra motsatt side, er beskrevet på Forliksklage.com.