Utleggsbegjæring: hva den er og hva som skjer nå

En utleggsbegjæring er en skriftlig anmodning fra en kreditor om at namsfogden skal ta utlegg for et pengekrav. Utlegg betyr enten at det stiftes panterett i noe du eier (utleggspant), eller at det besluttes trekk i lønn, trygd og andre løpende ytelser (utleggstrekk). Vilkåret er at kreditoren har tvangskraftig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 første ledd.

Gebyret er 928 kroner i 2026 (0,69 rettsgebyr), og det havner til slutt på deg. Fristen du får til å uttale deg, settes til en bestemt dato minst tre uker fra brevet ble sendt. Den datoen er den viktigste opplysningen i hele brevet.

Hva er tvangsgrunnlag — og hva betyr «tvangskraftig»?

Dette er to forskjellige ting, og forskjellen er hele grunnen til at folk blir overrasket.

Tvangsgrunnlag er dokumentet som viser at kravet finnes. Det finnes to grupper. De alminnelige tvangsgrunnlagene står i § 4-1: dom, kjennelse, rettsforlik, voldgiftsdom og noen flere. De særlige tvangsgrunnlagene for utlegg står i § 7-2:

§ 7-2	Tvangsgrunnlag
a	Gjeldsbrev på en bestemt pengesum med vedtakelse av inndrivelse uten søksmål, bekreftet av to myndige vitner
b og c	Veksler og sjekker
d	Beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff truffet av offentlig myndighet
e	Krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg
f	Skriftlig meddelelse fordringshaveren selv har sendt deg, som viser kravets grunnlag og omfang — altså en vanlig faktura
g	Elektronisk gjeldserklæring til finansforetak, og tilsvarende kausjonserklæring

Bokstav f er den som forklarer det meste. En helt vanlig ubetalt regning er i seg selv tvangsgrunnlag. Kreditor trenger ingen dom for å gå til namsfogden. Det samme gjelder for utenrettslige inndrivingskostnader og renter, jf. § 7-2 annet ledd — inkassosalæret følger altså med.

Tvangskraftig betyr at grunnlaget kan brukes nå. For de særlige tvangsgrunnlagene inntrer tvangskraften to uker etter varselet i § 4-18. For de alminnelige gjelder egne regler, og for utleggstrekk kan dekning ikke besluttes etter et alminnelig tvangsgrunnlag før grunnlaget er rettskraftig, jf. § 7-9 femte ledd.

Varselet etter § 4-18 er et eget brev

«Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte.» Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det skal opplyse om at fullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke blir oppfylt.

Tre presiseringer folk trår feil på:

• Varselet kommer etter forfall, ikke før. Det er ikke et purrebrev med 14 dagers varsel før forfall.
• Fristen er to uker fra varselet er sendt, ikke fra du åpnet det.
• «Varsel kan ikke frafalles på forhånd» (§ 4-18 femte ledd). En klausul i en låneavtale om at du avstår fra varselet, har ingen virkning.

Varsel kan bare unnlates i snevre tilfeller: du har ikke kjent oppholdssted, ikke kjent fullmektig og heller ikke kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling. Namsmyndigheten kan i tillegg frita fra varslingsplikten hvis det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort.

Hva koster en utleggsbegjæring?

Gebyret er 0,69 rettsgebyr = 928 kr i 2026, jf. rettsgebyrloven § 14 første ledd. Satsen ble satt ned fra 1. januar 2025; ser du 1,7 R et sted, er tallet utdatert.

Formelt betaler kreditoren gebyret, og Innkrevingsmyndigheten fakturerer ham etterskuddsvis når saken er avsluttet. Reelt legges det på kravet ditt: utlegg tas «for saksøkerens krav med sakskostnader», jf. § 7-17. Gebyret påløper selv om begjæringen trekkes eller avvises.

Noen begjæringer er gebyrfrie: utlegg for underholdsbidrag og tvangsbot etter barnelova, kommunens beslutning om utleggstrekk etter § 2-17, og første begjæring for et krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter forliksrådsbehandling etter § 7-7.

Er kreditoren næringsdrivende, kan han i tillegg kreve dekket sitt eget arbeid med å sende kravet til namsfogden — men ikke mer enn et halvt rettsgebyr, 673 kroner, med mindre han kan dokumentere mer arbeid enn vanlig. En privatperson som krever inn på egen hånd, kan normalt ikke kreve dekket eget arbeid.

Regnestykket på en regning på 3 000 kroner

Post	Beløp
Hovedstol	3 000 kr
Gebyr for inkassovarsel (1/20 av inkassosatsen)	38 kr
Inkassosalær, enkel sak, hovedstol t.o.m. 10 000 kr (taket 600 kr minus gebyret)	562 kr
Salæret doblet fordi fristen i betalingsoppfordringen ble oversittet med mer enn 28 dager (taket 1 200 kr minus gebyret)	1 162 kr
Forsinkelsesrente, 12,25 % i seks måneder	184 kr
Rettsgebyr for utleggsbegjæringen (0,69 R)	928 kr
Sum	5 312 kr

Salæret er trukket ned med de 38 kronene for inkassovarselet fordi maksimalsatsen er et tak på de samlede utenrettslige inndrivingskostnadene, jf. inkassoforskriften § 2-1 første ledd. Gebyret og salæret skal til sammen holde seg innenfor 1 200 kroner her. Rettsgebyret kommer utenom.

Regningen er nesten blitt dobbelt så stor på et halvt år, og ingen av påslagene er urimelige etter regelverket. Du kan regne på ditt eget krav i inkassokalkulatoren.

Hvor sendes begjæringen?

Til namsfogden i distriktet der du har alminnelig verneting, altså der du bor. Ved faktura som tvangsgrunnlag er dette absolutt — de alternative vernetingene i § 7-3 annet ledd gjelder ikke da. Utleggstrekk kan uansett bare besluttes av namsfogden der du har bopel (§ 7-3 fjerde ledd). Bygger kravet på et utenlandsk tvangsgrunnlag, går begjæringen til tingretten i stedet.

Saksgangen fra begjæring til utleggsforretning

1. Forfall. Kravet må være forfalt. Renter løper fra forfallsdagen.
2. Varsel etter § 4-18. Tidligst på forfallsdagen. Minst to uker må gå.
3. Begjæringen sendes namsfogden med kopi av tvangsgrunnlaget og av varselet.
4. Foreleggelse (§ 7-6). Finner namsfogden at begjæringen kan tas til følge, sendes den til deg med oppfordring om å uttale deg — både om om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand. Fristen settes til en bestemt dato minst tre uker fram. Brevet skal opplyse om påløpte kostnader, om at flere kommer hvis utlegg tas, om at utlegg unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen, og om beslagsfrihetsreglene i dekningsloven kapittel 2.
5. Bare ved faktura-grunnlag: du skal i tillegg oppfordres til å opplyse om ditt standpunkt til kravet, og opplyses om at saken går til forliksrådet eller heves hvis du reiser innvendinger (§ 7-6 annet ledd).
6. Videre behandling (§ 7-9). Etter fristen tar namsfogden saken opp. Ber du om det, kan den tas opp tidligere. Namsfogden kan innkalle til møte — på kontoret, hos deg, på et sted der det antas å være eiendeler, eller som fjernmøte. Han skal ta imot betaling eller avdrag på kreditorens vegne.
7. Utfallet blir utleggspant (§ 7-17), utleggstrekk (§ 7-20) eller intet til utlegg (§ 7-23). Det føres namsbok, og begge parter får gjenpart.

Drar saken ut, gjelder § 7-10: er den ikke avsluttet innen to måneder etter at du sist uttalte deg, og det er gått mer enn to måneder siden fristen løp ut, må begjæringen forelegges deg på nytt før utlegg tas.

Hva du kan gjøre på hvert trinn

Trinn	Din frist	Hva du kan gjøre
Etter § 4-18-varselet	To uker	Betale, eller inngå avdragsordning direkte med kreditor. Betaler du nå, unngår du 928 kroner.
Foreleggelsen fra namsfogden	Datoen i brevet, minst tre uker	Betale hele kravet med renter og kostnader — da tas det ikke utlegg. Eller svare skriftlig.
Samme frist, hvis kravet er feil	Samme dato	Reise innvendinger mot kravet. Ved faktura-grunnlag går saken da til forliksrådet, eller den heves.
Samme frist, hvis kravet er riktig	Samme dato	Opplyse om inntekt, boutgifter, husstand og forsørgelsesbyrde, og om hvilke eiendeler som er beslagsfrie. Dette styrer beregningen av et eventuelt trekk.
Etter at utlegg er tatt	Én måned for valg av utleggsgjenstand	Klage til tingretten, via namsfogden.

Innvendinger som virker — og en som ikke gjør det

En innvending må gjelde selve kravet: at det ikke finnes, at beløpet er feil, at det er betalt, at det er motregnet, at det er foreldet, eller at varselet etter § 4-18 aldri kom. Slike innvendinger stopper saken hos namsfogden når tvangsgrunnlaget er en faktura. Se hvordan du går fram i artikkelen om å bestride et inkassokrav.

Går innvendingen automatisk til forliksrådet?

Nei. Etter § 7-7 går saken bare til forliksrådet hvis kreditoren i begjæringen har opplyst at han ønsker det. Har han ikke det, skal namsfogden heve saken og sende innvendingene dine videre til kreditoren. Kravet er ikke dermed borte — han kan komme tilbake med en forliksklage senere.

Kommer innvendingen etter fristen, men før utlegg er tatt, behandles den på samme måte. Namsfogden kan likevel ta utlegg hvis innvendingen er åpenbart grunnløs. Ender en forliksrådssak med dom eller rettsforlik som pålegger deg å betale, kan kreditoren innen én måned kreve at utleggssaken fortsetter. Da står du i en annen situasjon enn før, for tvangsgrunnlaget er ikke lenger en faktura du kan bestride hos namsfogden — en gjennomgang av utleggsbegjæring etter dom viser hva som skiller de to sporene.

Er kravet foreldet, må du si det nå

Foreldelse er ikke noe namsfogden ser etter av eget tiltak. Du må gjøre den gjeldende, og fristen i foreleggelsen er stedet å gjøre det. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, mens krav som er fastslått ved dom har ti. Selve begjæringen om tvangsfullbyrdelse avbryter foreldelsen, jf. foreldelsesloven § 17 nr. 1 — venter du med innsigelsen, kan du komme for sent. Fristene og unntakene er samlet i oversikten over når gjeld foreldes.

Kan du få saken utsatt?

Ikke som en rettighet på dette stadiet. Utsettelsesregelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-12 — der namsfogden kan utsette saken mot at du betaler en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag — gjelder saker om tvangsdekning, altså tvangssalg og utkastelse. Utleggsforretningen etter kapittel 7 er ikke tvangsdekning.

Det du kan gjøre, er å ta kontakt med kreditoren eller inkassobyrået direkte og be om en avdragsordning. Trekker kreditoren begjæringen, heves saken, jf. § 5-17 bokstav b. Gebyret på 928 kroner påløper riktignok uansett. Kommer du fram til en ordning, be om den skriftlig før du betaler første avdrag.

Hva skjer hvis du ikke svarer i det hele tatt?

Saken går videre uten deg. Namsfogden tar den opp når fristen har løpt ut og treffer beslutning på grunnlag av de opplysningene han har — fra kreditoren, fra folkeregisteret, fra a-ordningen og fra offentlige registre. Han kan pålegge arbeidsgiveren din og banken din opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt.

Resultatet blir da ofte et trekk beregnet uten dine faktiske boutgifter, eller et utleggspant i en eiendel du kunne fått unntatt. Begge deler kan rettes i ettertid, men det koster tid. Å bruke tjue minutter på svarbrevet er den billigste timen i hele saken.

Går det til trekk, er det livsoppholdssatsene og boutgiftene dine som avgjør beløpet — se utleggstrekk i lønn. Finner namsfogden ingenting å ta, ender det med intet til utlegg, og selve møtet er beskrevet i utleggsforretningen.