Klage på namsmannens beslutning

Namsfogdens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Det står i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd. Men klagen settes fram for namsfogden, ikke for retten. Det er det viktigste å få riktig, og det er også det som gjør at en klage ofte ikke koster noe.

Hva kan du klage på?

Både avgjørelser og handlemåte. De praktiske klagegrunnene er disse:

• Feil beregning av livsopphold. Boutgiftene dine er ikke tatt med, barnetillegget er satt for lavt, samværstillegg mangler, eller nødvendige merutgifter til helse er ikke vurdert. Sammenlign med satsene som gjelder fra 1. juli 2026 før du skriver.
• Utlegg i noe som er beslagsfritt etter dekningsloven kapittel 2.
• Utlegg i noe som ikke er ditt. Da klager eieren selv — «alle som rammes» kan klage, ikke bare partene.
• Feil valg av utleggsgjenstand. Det finnes noe annet som gir dekning uten å ramme deg like hardt.
• Tvangsgrunnlaget holder ikke. Varsel etter § 4-18 er ikke sendt, kravet er foreldet, eller det er betalt.
• Saksbehandlingen. Du fikk aldri foreleggelsen, eller fristen ble ikke satt slik loven krever.

Fristene

Hva du klager på	Frist	Hjemmel
Namsfogdens avgjørelser og handlemåte generelt	Så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet	§ 5-16 første ledd
At det er tatt utleggspant	Så lenge tvangsdekning ikke er begjært	§ 7-24 første ledd
At det er besluttet utleggstrekk	Så lenge trekket løper	§ 7-24 første ledd
Valg av utleggsgjenstand	Én måned etter underretningen om utlegget	§ 7-24 første ledd siste punktum
Namsfogdens avgjørelse av sakskostnader, eller at han ikke tok stilling til kostnadskravet	Én måned etter underretningen om at saken er avsluttet	§ 5-16 tredje ledd
Beslutning om opphevelse eller delvis opphevelse av utlegg	Én måned etter at meddelelsen er sendt	§ 7-26
Selve gebyrfastsettelsen	Én måned	rettsgebyrloven § 5 a nr. 3

Det finnes altså ingen alminnelig klagefrist på selve utlegget — bare på valget av gjenstand. Oversitter du en av énmånedsfristene, kan det gis oppfriskning etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

Hvor og hvordan sender du klagen?

Til namsfogden som traff avgjørelsen. Klagen kan være muntlig eller skriftlig. En skriftlig klage skal være undertegnet; en muntlig klage nedtegnes av namsfogden og undertegnes av deg.

Deretter skjer dette: finner namsfogden klagen berettiget, skal han omgjøre sin egen avgjørelse dersom det er adgang til det. Gjør han ikke det, får du beskjed med en begrunnelse og en frist til å opprettholde klagen — med mindre du har bedt om at den straks oversendes retten. Opprettholder du klagen, sendes den uten opphold til tingretten i rettskretsen der du bor.

Er det Innkrevingsmyndigheten som har truffet beslutningen, går klagen til tingretten ved ditt alminnelige verneting, jf. innkrevingsloven § 38. Der kan klage settes fram allerede fra det tidspunktet varselet er gitt. Gjelder klagen fordelingen av innbetalte trekk, behandles den av Innkrevingsmyndigheten selv, og avgjørelsen er bindende for alle kreditorene i trekket. Gjelder den størrelsen på trekket, behandles den av Innkrevingsmyndigheten hvis den har krav i trekket, ellers av namsfogden.

Hva klagen bør inneholde

1. Saksnummeret fra brevet og hvilken beslutning du klager på, med dato.
2. Hva du mener er feil — konkret, punkt for punkt.
3. Hva du vil ha i stedet: at trekket settes ned til et bestemt beløp, at utlegget oppheves, at det tas utlegg i noe annet.
4. Dokumentasjon. Husleiekontrakt, terminvarsel, faktura på felleskostnader, legeerklæring, kjøpekontrakt som viser at bilen er ektefellens.
5. Om du ber om at klagen straks oversendes tingretten, eller om du vil at namsfogden skal vurdere omgjøring først.

Det siste punktet er verdt et øyeblikks ettertanke. Lar du namsfogden vurdere omgjøring først, koster klagen ingenting hvis han gir deg medhold. En ferdig mal for klage på utleggstrekk kan spare deg for arbeidet med formuleringene.

Hva koster det?

1 345 kroner — ett rettsgebyr — for klage til tingretten i namssaker. Men: «Gebyrplikten inntrer tidligst når namsmyndigheten har oversendt klagen til tingretten», jf. rettsgebyrloven § 15 første ledd.

Klage over selve gebyrfastsettelsen etter rettsgebyrloven § 5 a er gebyrfri. Anker du derimot domstolens avgjørelse av en slik klage, koster det 6 rettsgebyr — 8 070 kroner.

Stopper klagen trekket?

Nei. Hovedregelen er at klagen ikke har oppsettende virkning om ikke namsfogden eller retten bestemmer det. Trekket løper altså videre mens klagen behandles.

To unntak finnes. Klage over namsfogdens avgjørelse om fravikelse — utkastelse — etter § 13-2 tredje ledd bokstav a og b har oppsettende virkning, med mindre klagen er åpenbart grunnløs. Og klage over pålegg om opplysningsplikt til tredjeperson etter § 5-7 annet ledd har oppsettende virkning.

Gjelder saken bare størrelsen på et løpende trekk, finnes ofte en raskere vei enn klage: du kan selv begjære regulering av trekket når økonomien din endrer seg, jf. § 7-21 første ledd. Se hvordan du får endret eller stanset et utleggstrekk.

Hva kan tingretten gjøre?

Retten behandler klagen etter saksbehandlingsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 6. Avgjørelsene treffes ved kjennelse når fullbyrdelsen nektes fremmet, heves eller utsettes, og ved avgjørelse av tvist. Før retten avsier kjennelse, skal partene så vidt mulig få uttale seg.

• Omgjøre namsfogdens avgjørelse, også av eget tiltak, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet og en tredjepersons rett ikke er til hinder (§ 6-4).
• Oppheve utleggspantet når det påberopes som tvangsgrunnlag i en sak om tvangsdekning (§ 6-4 annet ledd).
• Utsette fullbyrdelsen helt eller delvis, med eller uten sikkerhetsstillelse, eller oppheve tvangsskritt som allerede er foretatt (§ 6-5). Denne avgjørelsen kan ikke angripes.
• Henvise tvisten til allmennprosess når de faktiske og rettslige spørsmålene tilsier det (§ 6-6). Da kan selve kravet innvendingen bygger på bringes inn til avgjørelse, og mekling i forliksrådet foretas ikke.

Du kan bruke advokat, men også en jurist kan være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse. Har du lav inntekt, kan fri rettshjelp være aktuelt.

Kan du bestride selve kravet i klagen?

Ikke ubegrenset. Var det satt en frist for å reise søksmål om fastsettingen av kravet, og fristen er utløpt, kan kravet ikke prøves i klagesaken. Innkrevingsloven § 37 gir likevel en åpning: kravet kan kreves prøvd inntil tre måneder etter første beslutning om et innkrevingstiltak, forutsatt at klagen settes fram innenfor de gjeldende klagefristene. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av tremånedersfristen.

Når er det verdt å klage?

Klag når du kan peke på noe konkret: et tall som er feil, en boutgift som mangler, en gjenstand som er beslagsfri eller tilhører en annen, et varsel som aldri kom. Slike klager fører ofte fram, og namsfogden omgjør gjerne selv — da koster det ingenting.

Klag ikke fordi gjelden føles urimelig eller fordi du ikke har råd. Manglende betalingsevne er ikke en innvending mot utlegget; den fører i beste fall til at saken ender med intet til utlegg, som gir betalingsanmerkning. Er problemet at gjelden er større enn du noen gang kan betjene, er gjeldsordning eller en avtale med kreditorene riktig spor, ikke klage.

Er du usikker på hvem som har truffet avgjørelsen — namsfogden, Innkrevingsmyndigheten eller kommunen — les oversikten over hvem som gjør hva. Det avgjør hvor klagen skal sendes, og det er en vanlig grunn til at klager blir liggende.