Slik foregår en utleggsforretning

En utleggsforretning er den delen av saken der namsfogden avgjør hva som skal tas utlegg i. Det skjer normalt uten at du møter noen. Namsfogden tar saken opp når fristen din har løpt ut, går gjennom opplysningene, og fører resultatet i namsboken. Møte holdes bare når en av partene ber om det, eller når namsfogden selv finner grunn til det.

Blir du innkalt til et møte?

Som regel ikke. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 annet ledd kan namsfogden innkalle deg — og eventuelt kreditoren — til et møte. Møtet kan holdes

• på namsfogdens kontor,
• på bopelen, forretningsstedet eller driftsstedet ditt,
• på et sted der det antas å kunne være eiendeler til utlegg, eller
• som fjernmøte.

Ber du selv om et møte, skal du be om det skriftlig og si hvorfor. Det er verdt å gjøre når du har boutgifter, helseutgifter eller eierforhold som er vanskelige å forklare i et skjema.

Må du møte?

Bare når namsfogden pålegger deg det. § 5-8 første ledd sier at partene «bare har plikt til å være til stede ved en forretning eller et møte når namsfogden pålegger dem det». Uteblir du fra et møte du var pålagt å møte i, avgjør namsfogden om forretningen skal holdes eller utsettes — den blir ikke automatisk avlyst. For kreditoren gjelder det motsatte: uteblir han uten gyldig fravær, kan saken heves.

Alle som har en rett som blir berørt av det som skjer, har rett til å være til stede. Det gjelder for eksempel en samboer som mener at bilen er hennes.

Hva namsfogden spør om — og hva du plikter å svare

Namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen, jf. § 5-7 første ledd. I foreleggelsen blir du bedt om å uttale deg både om om utlegg skal tas og om valg av gjenstand. I praksis er det disse opplysningene som avgjør saken:

• inntekt: lønn, trygd, pensjon, næringsinntekt — og hvem som utbetaler
• skattetrekk og andre trekk som allerede løper
• boutgifter: husleie eller renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, boligforsikring
• husstanden: ektefelle eller samboer, barn, alder på barna, samvær
• eiendeler: bil, båt, campingvogn, bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer
• krav du selv har mot andre, for eksempel utestående fra en kunde

Namsfogden kan også pålegge tredjepersoner opplysningsplikt (§ 5-7 annet ledd). Arbeidsgiveren din og banken din må svare, og for opplysninger om krav du har mot dem og eiendeler de har i sin besittelse, gjelder plikten uten hinder av taushetsplikt. Namsfogden kan i tillegg kreve opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Han sitter altså ikke og venter på at du skal svare.

Får du et pålegg om opplysningsplikt du mener er for vidtrekkende, kan du klage. Klage til tingretten over pålegg etter § 5-7 annet ledd har oppsettende virkning, med mindre klagen er åpenbart grunnløs.

Kan namsfogden komme hjem til deg?

Ja. «I den utstrekning det er nødvendig for fullbyrdelsen, kan namsfogden kreve å få adkomst til bolig, forretningslokaler eller annen eiendom som saksøkte helt eller delvis eier eller besitter» (§ 5-9 første ledd). Møter fullbyrdelsen motstand, eller du ikke er til stede for å åpne, kan han bruke nødvendig makt og kreve bistand fra politiet.

Samtidig gjelder § 5-10 annet ledd: det skal vises den hensynsfullhet og varsomhet forholdene tillater, det skal tas hensyn til dine interesser og ønsker så langt det lar seg gjøre, og fullbyrdelse skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig. I rene pengekravssaker mot lønnstakere skjer hjemmebesøk sjelden — det er lite å hente, og trekk i lønn er enklere.

Hva kan det tas utlegg i?

Utgangspunktet er vidt: ethvert formuesgode som tilhører deg og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i.

• Løsøre i din besittelse regnes som ditt «dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier» (§ 7-11). Ved sambesittelse kan utlegg tas i hele gjenstanden.
• Ting hos andre kan tas utlegg i når det er sannsynlig at du er eier (§ 7-12).
• Felles bolig: er du gift, eller samboer gjennom minst to år eller med felles barn, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet. At bare den ene står som eier, er «ikke i seg selv tilstrekkelig» (§ 7-13).
• Usikre krav og deler skal unngås hvis det finnes annet å ta utlegg i (§ 7-14).
• Lønn tas det ikke utleggspant i ved utbetalingen (§ 7-16). Der brukes utleggstrekk i stedet.

Blir det tatt pant i en gjenstand, er det utleggspant; blir det trekk i inntekten, gjelder reglene om utleggstrekk.

Hva er beslagfritt?

Beslagsfriheten står i dekningsloven §§ 2-3 til 2-6 og er smalere enn folk tror.

Hva	Vernet	Hjemmel
Klær og ting til personlig bruk, innbo og utstyr du trenger i hjemmet	Fritt, men bare «for så vidt verdien ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem»	§ 2-3 a
Redskaper og transportmidler du eller husstanden trenger til yrke eller utdanning	Fritt opp til en samlet verdi på 2/3 av grunnbeløpet — med G på 136 549 kr blir det 91 000 kr avrundet	§ 2-3 b
Ting med særlig personlig verdi	Fritt når verdien ikke er større enn at tvangssalg ville være åpenbart urimelig	§ 2-3 c
Penger og bankinnskudd	Fritt så langt det trengs til underhold av deg og husstanden fram til neste lønn eller ytelse, likevel ikke over to måneder	§ 2-5

To ting bør leses nøye. Overstiger bilen verdigrensen, kan det tas utlegg i den — men av salgssummen skal du få utbetalt så mye som er rimelig for å skaffe en tilsvarende ting til samme formål (§ 2-3 femte ledd). Og ved sykdom eller uførhet hos deg eller noen i husstanden skal det «tas rimelig hensyn til det», slik at yrkesredskaper i særlige tilfeller kan unntas selv om verdien overstiger grensen.

Er det bankkontoen som rammes, merkes det raskest: banken underrettes og forbys å utbetale til deg, og faste trekk og regninger som forfaller de dagene kan stoppe opp. En gjennomgang av utlegg i bankkonto viser hvordan beløpsgrensen i § 2-5 slår ut i praksis når lønnen nettopp er kommet inn.

Hva står i utleggsprotokollen?

Protokollen heter namsbok. Etter § 5-19 skal den inneholde sted, tid, hvem partene er, hvem som var til stede og hva som i det vesentlige skjedde — og det skal gå fram om det ble ytet eller tilbudt betaling av eller for deg. Namsbok føres når det besluttes utleggspant, når det besluttes dekning ved utleggstrekk, når saken avsluttes med intet til utlegg, og når slike beslutninger endres.

Selve utleggspantet stiftes ved at namsfogden fører inn i namsboken at det er tatt utlegg i bestemte formuesgoder for kreditorens krav med sakskostnader (§ 7-17). Begge parter får gjenpart. I underretningen skal du gjøres kjent med to ting: at det er forbudt å forføye over gjenstanden i strid med panteretten, og at kreditoren kan begjære tvangsdekning to uker etter at utlegget ble tatt (§ 7-18).

Alle som har en rett som blir berørt, kan kreve gjenpart av namsboken og sakens dokumenter, uten hinder av taushetsplikt (§ 5-20).

De tre utfallene

Utfall	Hva skjer	Din klagefrist
Utleggspant	Panterett stiftes i en eller flere eiendeler og tinglyses der den får rettsvern	Så lenge tvangsdekning ikke er begjært — men bare én måned for valg av utleggsgjenstand
Utleggstrekk	Trekk i lønn eller ytelse; kravet meldes inn i et trekk som allerede løper	Så lenge trekket løper
Intet til utlegg	Saken avsluttes uten dekning og registreres i Løsøreregisteret	Så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet

Mener du at namsfogden har valgt feil gjenstand, regnet feil livsopphold eller tatt utlegg i noe som tilhører en annen, går veien videre gjennom en klage til tingretten. Ble det ingenting å ta, kan du lese hva som skjer videre under intet til utlegg. Satsene som avgjør et eventuelt trekk, finner du i livsoppholdssatsene for 2026.