Namsmannen: hvem det er og hva han faktisk gjør

Namsmannen er statens innkrever av siste instans. Når en kreditor har prøvd purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring uten å få penger, er namsmannen den som kan ta pant i eiendelene dine eller trekke deg i lønn — uten at du samtykker. I lovteksten heter han namsfogden. Fellesbetegnelsen på namsfogden og tingretten er namsmyndighet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1.

Hvem er namsfogd der du bor?

Namsfogden er utpekt etter politiloven § 17. Hovedregelen der er kort: politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt, med mindre oppgaven ivaretas av et eget namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Distriktene skal omfatte én eller flere hele kommuner, og Kongen kan bestemme at én politistasjonssjef skal være namsfogd for flere politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.

I praksis betyr det at noen kommuner har et namsfogdkontor med eget navn, mens andre har oppgaven lagt til den lokale politistasjonen. Søker du på postnummeret ditt på politiets nettsider, får du treff på ett av delene.

Hvilket kontor som er ditt, avgjøres av hvor du bor. En utleggsbegjæring settes fram for namsfogden i distriktet der du har alminnelig verneting, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 første ledd. Kreditor kan i noen tilfeller gå til en annen namsfogd — for eksempel der en eiendel han har pant i befinner seg — men det unntaket gjelder ikke når tvangsgrunnlaget bare er en faktura.

Bor du ikke i Norge, finnes det likevel et kontor. For skyldnere med bopel i utlandet er det en namsfogd Kongen har utpekt som beslutter utleggstrekk, jf. § 7-3 fjerde ledd, og norsk lønn, pensjon eller trygd kan da fortsatt trekkes. Følger gjelden med til utlandet? går gjennom hva norske myndigheter kan og ikke kan gjøre når du har flyttet.

Hva namsfogden gjør

Oppgavene er flere enn folk tror. Namsfogden er ikke bare den som tar lønnstrekk.

Oppgave	Hva det er	Hjemmel
Utlegg	Tar utleggspant i eiendeler eller etablerer utleggstrekk i lønn og trygd	tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7
Tvangsdekning i løsøre	Tvangssalg av bil, båt, innbo; tilbakelevering ved salgspant	kap. 8 og 9
Tvangsfravikelse	Utkastelse fra bolig og lokaler	kap. 13
Gjeldsordning	Tar imot søknaden, forbereder saken, veileder skyldneren, åpner selv når vilkårene åpenbart er oppfylt	gjeldsordningsloven kap. 2
Midlertidig sikring	Arrest og midlertidig forføyning gjennomføres av namsfogden	kap. 14 og 15

Gjeldsordningen er den oppgaven som overrasker flest. Namsfogden er ikke bare den som tar pengene dine — han er også den du sender søknaden om gjeldsordning til, og han har en lovfestet plikt til å veilede deg gjennom den prosessen.

Hva tingretten gjør i stedet

Fire ting ligger til tingretten, ikke til namsfogden:

• Tvangssalg av bolig og av borettslagsandel registrert i grunnboken. Begjæringen settes fram for tingretten i kretsen der eiendommen ligger (§ 11-3). Namsfogden tar utlegget; tingretten selger.
• Klage over namsfogdens avgjørelser og handlemåte (§ 5-16).
• Utlegg på grunnlag av utenlandsk tvangsgrunnlag etter § 4-1 annet ledd bokstav f til h.
• Åpning av gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, som hovedregel.

Er namsfogden på kreditorens side?

Nei, men han er heller ikke din rådgiver. Namsfogden er en nøytral offentlig myndighet som skal gjennomføre et krav som allerede har tvangsgrunnlag. Loven pålegger ham likevel flere hensyn som virker i din favør:

• Han skal ta imot betaling eller avdrag på kreditorens vegne når det tilbys (§ 7-9 tredje ledd). Du kan altså gjøre opp gjennom namsfogden.
• Han skal i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i en eiendel før han tar utlegg i den.
• Under fullbyrdelsen skal det vises «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater», og fullbyrdelse skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig (§ 5-10 annet ledd).
• Han skal opplyse deg om beslagsfrihetsreglene i dekningsloven kapittel 2 når begjæringen forelegges deg (§ 7-6 første ledd).

Samtidig har han myndighet som ingen inkassator har: han kan pålegge deg og tredjepersoner opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt, kreve adkomst til boligen din når det er nødvendig for fullbyrdelsen, og bruke nødvendig makt med bistand fra politiet.

Namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten — hva er forskjellen?

Fra 1. januar 2026 finnes ikke Statens innkrevingssentral lenger som egen etat. SI, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen i Skatteetaten ble slått sammen til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. SI-loven av 2013 er opphevet ved innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12).

Innkrevingsmyndigheten er en særnamsmyndighet. Den kan selv beslutte utlegg for krav den har til innkreving, uten å gå veien om namsfogden, jf. innkrevingsloven § 23. Beslutningen kan gå ut på utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg, og flere krav kan tas med i samme beslutning.

	Namsfogden	Innkrevingsmyndigheten
Hvem den innkrever for	Private og offentlige kreditorer som begjærer utlegg	Staten og enkelte private, for krav den er pålagt å innkreve
Faktura som tvangsgrunnlag (§ 7-2 bokstav f)	Ja	Nei — uttrykkelig unntatt
Gebyr	928 kr for utleggsbegjæringen (0,69 R)	464 kr ved varsel + 464 kr ved beslutning (0,345 R hver)
Frist du får	Minst tre uker fra foreleggelsen	Minst tre uker fra varselet
Inkassoloven gjelder	Ikke for namsfogden selv	Nei, jf. innkrevingsloven § 4 annet ledd

Hvilke krav Innkrevingsmyndigheten krever inn

Skatt og merverdiavgift er bare en del av det. Innkrevingsmyndigheten krever også inn bøter og andre pengekrav tilkjent staten i straffesak, erstatning tilkjent fornærmet i straffesak når den berettigede ønsker det, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, underholdsbidrag etter barnelova, feilutbetalte ytelser fra Nav, studielån fra Lånekassen, gebyr og tilleggsavgift etter vegtrafikkloven, rettsgebyr og tinglysingsgebyr. Listen står i innkrevingsforskriften kapittel 2.

Det gir en praktisk konsekvens som mange bommer på: har du spørsmål om hvorfor kravet oppsto, må du kontakte den som fastsatte det — politiet, Lånekassen, Statens vegvesen eller Nav. Innkrevingsmyndigheten svarer bare for selve innkrevingen og betalingen.

Kommunen kan også ta utlegg selv

Kommunen er særnamsmyndighet for sine egne krav på eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, gebyrer etter brann- og eksplosjonsvernloven, avfallsgebyr, gebyrer etter vegtrafikkloven og besøksbidrag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Kommunen kan beslutte utleggspant for slike krav med renter, gebyrer og sakskostnader, og skal varsle deg med minst tre ukers frist først.

Én ting kan kommunen ikke gjøre alene: utleggstrekk. Beslutningen om trekk må fremsettes for den kompetente namsfogden, jf. § 2-17. Kommunen kan heller ikke bruke en faktura som tvangsgrunnlag.

Slik finner du rett namsfogd

1. Finn ut hvilken kommune du er folkeregistrert i. Det er den som bestemmer, ikke hvor kreditoren holder til.
2. Søk opp postnummeret eller stedsnavnet på politiets sider under «namsfogd og forliksråd». Du får enten et namsfogdkontor eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Det finnes også et register over namsfogdene fylke for fylke.
3. Har du fått brev i saken, står kontoret og saksnummeret øverst i brevet. Bruk det nummeret i all kontakt.
4. Skal du klage, sender du klagen til namsfogden — ikke til tingretten, selv om det er tingretten som avgjør den. Se hvordan du klager på namsmannens beslutning.

Venter du på at det skal komme et brev fra namsfogden, er det utleggsbegjæringen som kommer først. Deretter følger selve utleggsforretningen, og i mange saker ender den med intet til utlegg eller med trekk i lønnen.