Den nye inkassoloven: hva som er vedtatt, og hva som gjelder nå

Det korte svaret først: ingenting har endret seg for din inkassosak. Den nye inkassoloven er vedtatt av Stortinget og sanksjonert i statsråd, men Lovdata merker den «Ikke i kraft», og ikrafttredelsen er overlatt til Kongen. Under den gamle loven står den tilsvarende merknaden: «Loven oppheves ved lov 22 mai 2026 nr. 19 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).»

Frem til det skjer gjelder inkassoloven av 13. mai 1988 nr. 26 og inkassoforskriften av 14. juli 1989 nr. 562, med inkassosats 750 kroner, purregebyr 38 kroner og 14-dagersfrister i inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Hva er egentlig vedtatt?

Tittel	Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
Lov-ID	LOV-2026-05-22-19
Departement	Justis- og beredskapsdepartementet
Kunngjort	22. mai 2026 kl. 11.40
Ikrafttredelse	Kongen bestemmer — ikke fastsatt
Forarbeider	Prop. 3 L (2025–2026), Innst. 192 L (2025–2026), Lovvedtak 36 (2025–2026)
EØS-grunnlag	Direktiv (EU) 2021/2167

Saksgangen gikk raskt etter norsk målestokk: fremmet i statsråd 7. oktober 2025, komitéhøring 27. januar 2026, innstilling avgitt 24. mars, votering 21. april, andre behandling 28. april og sanksjon i statsråd 22. mai 2026.

Når trer den i kraft?

Det er ikke avgjort. Ikrafttredelsesbestemmelsen lyder:

«Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid. Fra samme tid oppheves lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Kongen kan gi overgangsregler.»

Legg merke til andre punktum. Loven kan settes i kraft stykkevis. Det betyr at det ikke nødvendigvis kommer én dato der alt bytter over, og at man må lese ikrafttredelsesresolusjonen paragraf for paragraf når den kommer. Det er også adgang til å gi overgangsregler, og innholdet i dem er ikke kjent.

Det verserer anslag om ikrafttredelsestidspunkt i bransjen. Vi gjengir dem ikke, fordi ingen av dem er bekreftet i kongelig resolusjon, på regjeringen.no eller hos Finanstilsynet. Per 19. august 2026 er den eneste offisielle opplysningen at Kongen bestemmer tidspunktet.

Blir inkasso billigere?

Det vet ingen ennå, og det er ikke en unnvikelse — det er situasjonen. Loven inneholder ikke et eneste kronebeløp for salær. § 19 første ledd sier at «Kongen gir i forskrift regler om standardisert erstatning til dekning av kostnader til utenrettslig inndriving». Kronebeløpene kommer altså først når den nye inkassoforskriften er fastsatt.

Loven gir likevel forskriften et nytt normeringsprinsipp: erstatningsbeløpene «skal fastsettes med sikte på at de skal dekke rimelige inndrivingskostnader for et flertall av sakene som beløpet gjelder, hvis det ikke er særlig grunn til å fastsette et lavere beløp». Det er en annen målestokk enn dagens, men den sier ingenting om retningen i kroner.

Loven pålegger dessuten uttrykkelig at forskriften skal gi ulike regler for egeninkasso og fremmedinkasso (§ 19 fjerde ledd), åpner for høyere beløp for blant annet oppkjøpsforetak og egeninkasso under faglig ledelse av advokat (femte ledd), og åpner for lavere beløp ved inndriving av krav eid av foretak i samme konsern (sjette ledd). Frem til forskriften foreligger gjelder dagens salærtabell.

Forsvinner «lett» og «tung» sak?

Begrepene finnes ikke i den nye lovteksten. Men det er ikke det samme som at trinnmodellen er avskaffet — det spørsmålet er flyttet til forskriften.

§ 19 annet ledd gir uttrykkelig hjemmel for at erstatningsbeløpene kan variere etter hvilke skritt som er tatt, hvilke handlinger som er gjort i saken, hvor lang tid som er gått, kravenes størrelse, om skyldneren er forbruker, og om kravet skriver seg fra merverdiavgiftspliktig virksomhet. Både beløpstrinn og en tidsbasert dobling er altså fullt mulig innenfor rammen. Slik fungerer lett og tung sak i dag.

Hva endrer loven for deg som skyldner?

En del av dette er lovfesting av det Finanstilsynet allerede legger til grunn i rundskriv og tilsynspraksis. Noe er nytt.

• God inkassoskikk utvides (§ 14). Inndrivingen skal være «forsvarlig og hensynsfull» overfor både kreditor og skyldner. Å foreta unødvendige rettslige skritt nevnes uttrykkelig som brudd. Er foretaket kjent med at du er i en særlig vanskelig situasjon — alvorlig sykdom, ulykke, institusjonsopphold, særskilte betalingsvansker — skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses det.
• Kontakttidene lovfestes (§ 15). Elektroniske og muntlige henvendelser bare kl. 08–21 mandag til fredag og kl. 09–15 lørdag, aldri på helligdager og offisielle høytidsdager. Foretaket skal være tilgjengelig på telefon og oppgi nummer og telefontider i varsler og på nettsidene. Fysisk oppsøking kan bare gjøres av inkassoforetak, med skriftlig varsel i rimelig tid og opplysning om at du kan reservere deg.
• Svarfrist på én uke (§ 17). Henvendelser fra skyldnere skal besvares snarest mulig og senest innen én uke. Kan svar ikke gis, skal du innen samme frist få et foreløpig svar med begrunnelse, når svar kan ventes, og hvordan du skal forholde deg til betalingsfrister. Foretaket skal dessuten vurdere om inndrivingen skal stilles i bero.
• Utvidet opplysningsplikt (§ 16). På forespørsel har du krav på blant annet opprinnelig fordringshavers navn hvis kravet er overdratt, fakturanummer og -dato, når ytelsen ble levert, renteberegningen, påløpte inndrivingskostnader, nedbetalinger og dekningsrekkefølge. Foretaket skal også veilede om håndtering av betalingsvansker, eller henvise videre.
• Flere grunner til at kostnadene faller bort (§ 18). Kostnader kan ikke kreves ved brudd på reglene i kapittel 3, ved urettmessige krav, eller når du har fremsatt en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs. Kostnader til behandling av innsigelser og klager kan aldri kreves erstattet. Det samme gjelder inndriving av krav du pådro deg som mindreårig.

De to siste punktene er de mest praktiske. I dag følger bortfall av kostnader av inkassoloven § 17, med et snevrere sett av grunner. God inkassoskikk gjennomgår hva som gjelder nå. Venter du på at den nye loven skal tre i kraft, er det verdt å merke seg at flere av punktene allerede kan kreves i dag — oversikten over hvilke rettigheter du har under dagens inkassolov viser hvilke.

Hva endres for inkassoforetakene?

Tilsynsapparatet skjerpes betydelig. Overtredelsesgebyr innføres som ny sanksjon, med adgang til å ilegge gebyr også til styremedlemmer, daglig leder, fagansvarlig og eiere med betydelig eierandel ved forsett eller grov uaktsomhet. Adgangen foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Tilbakekall av bevilling utvides, og Finanstilsynet kan oppnevne forvalter til å sluttføre oppdrag.

Dagens ordning med personlig inkassobevilling og «faktisk leder» erstattes av rollene fagansvarlig og prosessfullmektig, godkjent av Finanstilsynet. Fremmedinkassoforetaks økonomiske uavhengighet blir et eget lovkrav, og styret får uttrykkelig ansvar for inkassorutinene. Loven gjelder også på Svalbard og Jan Mayen, i motsetning til i dag. Slik er bevillings- og tilsynsordningen i dag.

Hva du bør følge med på

Tre ting avgjør når og hvordan dette treffer deg:

1. Den kongelige resolusjonen om ikrafttredelse. Den vil vise hvilke bestemmelser som settes i kraft når, og eventuelle overgangsregler.
2. Den nye inkassoforskriften. Det er der salærsatsene kommer. Frem til den er fastsatt, finnes det ingen nye beløp å forholde seg til.
3. Endringer i andre lover (§ 56). Ved ikrafttredelsen justeres forsinkelsesrenteloven § 4, konkursloven § 149, tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-1 og 6-2 og tvisteloven §§ 6-3 og 6-7, i hovedsak for å tilpasse henvisninger til den nye prosessfullmektigordningen og til lovens § 21 om betalingsoppfordring.

Har du en sak gående nå, forholder du deg til reglene i denne artikkelsamlingen slik de står. De gjelder til Kongen bestemmer noe annet.