Innkrevingsloven: hva som faktisk er nytt, og hvor det gjelder

Innkrevingsloven — lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. — trådte i kraft 1. januar 2026. Det er den enkle delen. Den vanskelige delen, og den som gjør at mye av det som står ute på nettet er feil, er at lovendringene om utlegg ikke gjelder for alle ennå. De kommer gradvis, etter en egen utrullingsforskrift, og Skatteetaten regner med at overgangen varer fram til 2029.

Så: noe endret seg for alle 1. januar 2026. Noe annet har foreløpig endret seg bare for en liten gruppe. Her er skillet.

Hva gjelder for alle fra 1. januar 2026?

Tre statlige innkrevingsmiljøer er slått sammen til ett. Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og innkrevingen av skatte- og avgiftskrav i Skatteetaten er samlet til én innkrevingsmyndighet. Den heter Innkrevingsmyndigheten og ligger i Skatteetaten.

SI-loven er opphevet. Lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral er opphevet ved innkrevingsloven, med virkning fra 1. januar 2026. SI finnes ikke lenger som egen etat med eget lovgrunnlag.

Innkrevingsmyndigheten krever inn skatt og avgift, men også krav på vegne av andre: bøter og erstatninger fra politiet, studielån fra Lånekassen, gebyrer fra Statens vegvesen, feilutbetalte ytelser fra Nav, og barnebidrag på vegne av private bidragsmottakere.

Loven lovfester også betalingsavtale og ettergivelse. Innkrevingsmyndigheten kan tilby betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig (§ 17) — beslutningen er uttrykkelig ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ettergivelse kan skje av hensyn til kreditor (§ 18) når det gir like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og krav med forfall mer enn ti år tilbake kan ettergis helt eller delvis dersom videre innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Ettergivelse av hensyn til deg (§ 19) krever at du er varig ute av stand til å betale, at den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Er evnen bare midlertidig svekket, blir svaret betalingsavtale i stedet. Krav som tilhører private kreditorer kan ikke ettergis etter § 19. Forsinkelsesrente, forsinkelsesgebyr og innkrevingsomkostninger kan ettergis «der det foreligger særlige forhold» (§ 20).

Innkrevingsloven § 21 om motregning gjelder først fra 1. januar 2027.

Hvor gjelder de nye utleggsreglene?

Utrullingsforskriften (forskrift 12. desember 2025 nr. 2508) § 1 sier at nytt regelverk for utlegg bare gjelder når skyldneren oppfyller alle kriteriene a til e. Det første er geografisk:

«Skyldner er registrert bosatt eller har registrert forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland fylke, unntatt Bindal kommune.»

De fire andre vilkårene er at skyldneren

• ikke har løpende utleggstrekk besluttet etter tidligere regelverk,
• ikke har en utleggssak under behandling etter tidligere regelverk,
• ikke er registrert med fortrolig eller strengt fortrolig adresse, og
• ikke har bestemte kravstyper utestående hos Innkrevingsmyndigheten — forskriften har en lang liste.

Forskriften er sist endret ved forskrift 30. mars 2026 nr. 516, i kraft 7. april 2026. Skatteetaten beskriver tempoet slik: «Det vil være en gradvis overgang fra de gamle til de nye systemene og tjenestene fram til 2029.» Politiet skriver at nye regler for utlegg, herunder ny ordning for utleggstrekk, blir gradvis innført gjennom 2026. Lovdata har lagt inn en egen anmerkning i de berørte lovtekstene om at endringene «kommer gradvis til anvendelse i saker om utlegg».

Hva er samordnet trekk?

Det er kjernen i reformen: alle krav mot samme skyldner deltar i det samme trekket (dekningsloven § 2-8 første ledd, som endret ved innkrevingsloven). I stedet for at det etableres et nytt trekk hver gang en ny kreditor får medhold, blir det nye kravet meldt inn i trekket som allerede løper (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 første ledd).

Innkrevingsmyndigheten gjennomfører trekket — også der det er namsfogden som har besluttet det (innkrevingsloven § 28) — og mottar hele beløpet og fordeler det på kravene (§ 29). Dekker innbetalingen ikke hele kravet, skal hovedstolen nedskrives før kostnader, gebyrer og til sist påløpte renter, med mindre trekkbeslutningen sier noe annet. Det er en rekkefølge i din favør: hovedstolen er den som genererer renter.

Fordelingen mellom kravene følger prioritetsrekkefølgen i dekningsloven § 2-8, ikke rekkefølgen kreditorene meldte seg i:

Prioritet	Kravtype
1	Krav fra bidragsberettiget som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt
2	Erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling
3	Bøter
4	Skatt og offentlig avgift, og bestemte regresskrav
5	Alle andre krav — forbruksgjeld, inkassokrav, kredittkort

Krav med lik prioritet dekkes forholdsmessig etter størrelse. Hvordan selve trekket beregnes, står i artikkelen om utleggstrekk i lønn — det er livsoppholdssatsen og boutgiftene som avgjør beløpet, ikke antallet kreditorer.

Trekket varer til gjelden er dekket

Maksperiodene på to og fem år for utleggstrekk er opphevet. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 opphører et utleggstrekk når alle kravene i trekket er dekket eller bortfalt, eller tvangsgrunnlaget er opphevet — og dessuten når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under trekket. Toårsregelen løper altså fra siste innbetaling, ikke fra da trekket ble opprettet.

Foreldelsen står stille mens trekket løper, men ikke ubetinget: kreditor må innen ti år melde til Innkrevingsmyndigheten at kravet fortsatt består, ellers inntrer foreldelse (foreldelsesloven § 21 nr. 1). Opphører trekket, inntrer foreldelse tidligst ett år etter opphøret (§ 22 nr. 4).

Innkrevingsmyndigheten kan ta utlegg selv

Innkrevingsmyndigheten er en særlig namsmyndighet. Den kan beslutte utlegg for krav den har til innkreving og som det foreligger tvangsgrunnlag for, og beslutningen kan gå ut på utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg (innkrevingsloven § 23). Flere krav kan tas med i samme beslutning. Den kan derimot ikke bruke en ubetalt faktura som tvangsgrunnlag slik private kreditorer kan — tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f gjelder ikke for den.

Før beslutning skal du varsles med oppfordring om å uttale deg «innen en dato som ligger minst tre uker fra varsel ble sendt» (§ 25 første ledd). Varsel kan unnlates ved ukjent adresse eller når gjennomføringen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.

Gebyr fra Innkrevingsmyndigheten	Sats	Kroner (2026)
Varsel om utlegg	0,345 R	464
Beslutning om utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg	0,345 R	464
Beslutning når varsel er unnlatt etter § 25 tredje ledd	0,69 R	928
Sum varsel + beslutning	0,69 R	928

Det er nøyaktig det samme som gebyret for en utleggsbegjæring til den alminnelige namsmyndigheten. Det påløper ikke gebyr ved gjentatt varsel, og heller ikke når varselet eller beslutningen utelukkende gjelder underholdsbidrag eller tvangsbot etter barnelova § 65.

Hvor «intet til utlegg» står nå

Bestemmelsen er flyttet fra tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25 til § 7-23. Innholdet er det samme: blir det ikke tatt utlegg fordi du verken har formuesgoder eller trekkbar inntekt, avsluttes saken, begge parter får gjenpart av namsboken, og utfallet registreres i Løsøreregisteret. Nytt er annet ledd: er du en fysisk person som ikke allerede har utleggstrekk, skal utfallet bare registreres dersom namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk.

Ser du en henvisning til § 7-25 om intet til utlegg i et brev eller en artikkel, er den utdatert. Paragrafnummeret er ikke en detalj når du skal finne fram i lovteksten selv.

Hvem spør du om hva?

Skatteetatens egen grensedragning er verdt å merke seg: har du spørsmål om hvorfor og hvordan kravet oppsto, må du kontakte den som fastsatte det — politiet, Lånekassen, Statens vegvesen eller Nav. Innkrevingsmyndigheten svarer på innkrevingen og betalingen, ikke på grunnlaget for kravet. Er det namsfogden som har besluttet trekket, er det fortsatt namsfogden som er rett instans for spørsmål om selve trekkbeslutningen — men gjennomføringen og fordelingen ligger hos Innkrevingsmyndigheten. Skattepenger.no har en kort ordforklaring av samordnet utleggstrekk hvis du bare trenger begrepet.