Inkassokrav fra utlandet: hvilke regler gjelder?

Det første du bør gjøre med et krav fra utlandet, er å finne ut hvem som faktisk står bak det. Er avsenderen et norsk inkassoforetak som driver inn et krav for en utenlandsk oppdragsgiver, gjelder inkassoloven og de norske maksimalsatsene fullt ut. Er avsenderen et utenlandsk selskap som skriver direkte til deg, er bildet mer sammensatt — men også da må selskapet gjennom norske domstoler og norsk namsmyndighet hvis det skal få pengene med tvang.

Det er en viktig forskjell mellom å ha et krav og å kunne tvangsinndrive det. Et brev fra et selskap i Latvia eller Nederland er ikke et tvangsgrunnlag. Lønnstrekk, utleggspant og tvangssalg i Norge besluttes av namsmannen, og namsmannen krever et tvangsgrunnlag som er gyldig her.

Hvem er det egentlig som krever deg?

Tre situasjoner ser like ut i postkassen, men behandles ulikt:

• Norsk inkassoforetak, utenlandsk oppdragsgiver. Dette er det vanligste. Et flyselskap, en nettbutikk eller et bilutleiefirma i utlandet setter kravet bort til et byrå med norsk inkassobevilling. Da driver byrået inkassovirksomhet i Norge, og alt du kan lese om god inkassoskikk og salærsatsene gjelder.
• Utenlandsk inkassoforetak som henvender seg direkte. Brevet kommer fra et selskap med adresse i et annet land, gjerne på norsk med et norsk kontonummer.
• Kreditoren selv, fra utlandet. Et selskap som purrer på sitt eget krav driver egeninkasso. Egeninkasso krever ingen bevilling, og er ikke underlagt Finanstilsynets tilsyn — heller ikke når kreditoren er norsk.

Spørsmålet du skal stille i brev nummer én er derfor: hva heter foretaket, hvilket organisasjonsnummer har det, og på vegne av hvem opptrer det? Etter inkassoloven § 10 skal en betalingsoppfordring uansett oppgi fordringshaverens navn, hva kravet gjelder og en særskilt oppdeling av hovedkrav, renter og inndrivingskostnader.

Gjelder inkassoloven og maksimalsatsene?

Inkassoloven § 1 sier bare at «loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav», uten noen uttrykkelig geografisk avgrensning. Det er derfor godt begrunnet at loven treffer inndriving som rettes mot en skyldner i Norge, uansett hvor avsenderen sitter. Men det står ikke skrevet med rene ord i lovteksten, og det finnes ingen bestemmelse som avgjør spørsmålet én gang for alle.

Det som derimot er sikkert, er dette:

• Kravet til god inkassoskikk gjelder også egeninkasso. Inkassoloven § 8 annet punktum omfatter uttrykkelig «leilighetsvis inndriving for andre» og «inndriving av egne pengekrav». Selskapet trenger altså ikke ha bevilling for at § 8 skal binde det.
• Maksimalsatsene er et tak på alle utenrettslige inndrivingskostnader samlet. Purregebyr og inkassovarselgebyr teller innenfor taket. Et krav der gebyrer og salær til sammen overstiger maksimalsatsen for hovedstolens intervall, er for høyt uansett hvem som har sendt det.
• Norske domstoler og norsk namsmyndighet anvender norsk prosessrett. Skal kravet tvangsinndrives her, må det gjennom forliksrådet eller ha et annet gyldig tvangsgrunnlag.

Slik sjekker du om selskapet har lov til å drive inkasso i Norge

Inkassovirksomhet kan i utgangspunktet bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling fra Finanstilsynet, jf. inkassoloven § 4. Bevilling forutsetter blant annet at virksomheten drives fra et fast forretningssted innenfor EØS, og at foretaket har stilt sikkerhet, jf. § 5 første ledd bokstav d og e. Fremmedinkasso kan i tillegg drives midlertidig av personer fra EØS som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven kapittel 2, jf. § 4 femte ledd.

Du sjekker det selv i Finanstilsynets virksomhetsregister, som inneholder alle foretak og personer med konsesjon under Finanstilsynets tilsyn, og som har en egen oversikt over grensekryssende virksomhet. Finner du ikke selskapet der, betyr ikke det automatisk at kravet er falskt. Det kan være egeninkasso, eller det kan være en advokat — advokaters inkassovirksomhet ligger under Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, ikke under Finanstilsynet. Men det betyr at du har et selskap uten norsk inkassobevilling foran deg, og at du bør be om dokumentasjon før du betaler noe som helst.

Mer om ordningen står i hvem som har lov til å drive inkasso i Norge.

Hvilket lands rett gjelder for selve kravet?

Her er svaret ærlig talt sammensatt, og det avhenger av hva slags avtale kravet springer ut av. Norge har ingen generell lov som fastsetter lovvalget i kontraktsforhold. To regler er likevel verdt å kjenne:

• Forbrukerkjøpsloven § 3 annet ledd: det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kjøpsavtale som har nær tilknytning til EØS-landene, dersom forbrukeren dermed får dårligere beskyttelse enn etter loven.
• Tvisteloven § 4-6 tredje ledd: en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen ut over det som følger av lovens vernetingsregler, må inngås skriftlig — og en slik avtale inngått før tvisten oppsto, er ikke bindende for forbrukeren.

Den siste er praktisk viktig. Standardvilkårene du klikket deg gjennom kan godt si at «alle tvister avgjøres av domstolene i X». Som forbruker er du ikke bundet av en slik klausul når den ble avtalt før tvisten oppsto.

Kan de saksøke deg i utlandet, og hva betyr en utenlandsk dom her?

De kan forsøke. Spørsmålet er hva dommen er verdt i Norge. Etter tvisteloven § 19-16 første ledd har en utenlandsk avgjørelse rettskraft i Norge «i den utstrekning det er bestemt ved lov eller overenskomst med vedkommende stat». Den viktigste slike overenskomsten er Luganokonvensjonen 2007, som gjelder som norsk lov etter tvisteloven § 4-8. Konvensjonen omfatter EU-landene, Sveits og Island, og har egne regler som verner forbrukere.

Selv med en dom som anerkjennes, må kreditoren fortsatt til norsk namsmyndighet. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f og g regner opp avgjørelser fra utenlandske domstoler som alminnelig tvangsgrunnlag bare når de etter lov eller overenskomst skal kunne fullbyrdes her. En dom fra et land Norge ikke har avtale med, har som utgangspunkt verken rettskraft eller tvangskraft i Norge.

Er du selv flyttet ut av Norge, gjelder det motsatte spørsmålet. Det er behandlet i følger gjelden med til utlandet?

Hva Finanstilsynet gjør, og hva det ikke gjør

Finanstilsynet fører tilsyn med inkassovirksomhet som drives med bevilling etter inkassoloven § 5, tildeler og inndrar bevillinger, kan gi pålegg om å endre praksis og kan nedlegge forbud mot virksomheten. Etter stedlige tilsyn publiseres merknadene offentlig.

Det Finanstilsynet ikke gjør, er å avgjøre din sak. Tilsynet er ikke et klageorgan og tar ikke stilling til tvister mellom et inkassoforetak og en skyldner. Henvendelser registreres og kan følges opp mot foretaket på generelt grunnlag. Skal noen avgjøre om salæret ditt er rettmessig, er det Finansklagenemnda Inkasso — men den behandler bare klager mot foretak som er tilsluttet ordningen, og bare fra forbrukere.

Krav du mener er grunnløst

Fremgangsmåten er den samme som ellers, men dokumentasjonen betyr mer når motparten sitter i et annet land.

1. Svar skriftlig, og innen fristen. E-post er nok, men ta vare på kopi. Skriv at du bestrider kravet, og hvorfor. En innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, gjør kravet omtvistet, og et omtvistet krav kan ikke drives inn ved ordinær inkasso.
2. Be om det konkrete grunnlaget. Hvilken avtale, hvilken dato, hvilken leveranse, hvilket fakturanummer. Klarer avsenderen ikke å svare på det, har du et poeng du kan vise til senere.
3. Ikke betal «bare for å bli ferdig med det». En betaling kan være en erkjennelse etter foreldelsesloven § 14, og starter da en ny treårsfrist. Se slik gjør du foreldelse gjeldende.
4. Vurder klage. Er avsenderen et norsk inkassoforetak, klager du først dit og deretter til Finansklagenemnda. Er avsenderen utenlandsk og uten bevilling her, har du ingen norsk nemnd å gå til, og saken må eventuelt avgjøres av domstolen.

Skyldes kravet at noen har brukt identiteten din, er det en annen situasjon med egne skritt. Den er beskrevet i id-tyveri og gjeld og i inkassokrav du ikke kjenner til.

Er du usikker på om selskapet i det hele tatt har lov til å drive inn krav her, kan du lese mer om inkassobevilling og hvem som har den hos Tvangssalg.org.