Økonomisk sosialhjelp: hva du har krav på

Sosialtjenesteloven § 18 første ledd sier det rett ut: «De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.» Det er en rettighet, ikke en gunst. Beløpet fastsettes derimot ved skjønn, og Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve det skjønnet i din sak.

Ved siden av pengene finnes en rettighet som er minst like viktig, og som langt færre kjenner til: retten til opplysning, råd og veiledning etter § 17. Den gjelder uansett om du har rett til stønad eller ikke.

§ 17 er en plikt for kommunen, ikke et tilbud

Ordlyden i sosialtjenesteloven § 17 første ledd: «Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.»

Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er den praktisk viktigste formen for § 17-hjelp. Nav sier selv: «Du har rett til opplysning, råd og veiledning fra Nav uavhengig av om du har rett til økonomisk sosialhjelp.» Får du høre at kommunen har lang kø eller mangler kompetanse, plikter den «så vidt mulig» å sørge for at noen andre gir hjelpen. Ventetid er ikke et gyldig avslag.

Hvordan du får time, og hva rådgiveren faktisk kan gjøre, står i artiklene om Navs økonomiske rådgivning og gratis gjeldsrådgivning. Telefonnummeret er 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15.

De statlige veiledende satsene for 2026

Satsene står i rundskriv A-1/2025 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, datert 19. desember 2025. De gjelder fra 1. januar 2026 og er justert med 2,2 % i tråd med anslaget for prisvekst i nasjonalbudsjettet.

Kategori	Per måned 2026	(2025)
Enslige	8 300 kr	8 100 kr
Ektepar og samboere	13 800 kr	13 500 kr
Person i bofellesskap	6 950 kr	6 800 kr
Barn 0–5 år	4 050 kr	3 950 kr
Barn 6–10 år	4 150 kr	4 050 kr
Barn 11–17 år	5 400 kr	5 300 kr

Hva satsene dekker — og hva som kommer i tillegg

Satsen er ment å dekke «utgifter til det løpande, daglege livsopphaldet»: mat, klær, medier og kommunikasjon, husholdnings- og hygieneartikler, og det tas hensyn til fritid og sosiale behov.

Dette er ikke med i satsgrunnlaget, men inngår likevel i livsoppholdet og dekkes i tillegg etter en individuell vurdering:

• bolig
• strøm og oppvarming
• internett og bredbånd
• bolig- og innboforsikring
• innbo og utstyr
• transport
• organiserte fritidsaktiviteter for barn

Begrunnelsen er at disse utgiftene varierer for mye mellom husstander til at én sats gir mening. Det betyr at 8 300 kroner ikke er hva en enslig er ment å leve for — husleie og strøm kommer oppå.

Legg merke til at dette er en helt annen beregning enn livsoppholdssatsene ved utleggstrekk, der satsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026 og strøm derimot skal dekkes av satsen. De to regelsettene har ingen formell kobling. Se livsoppholdssatsene ved utleggstrekk og SIFOs referansebudsjett, som er et tredje sett tall igjen.

Barnetrygden skal holdes utenfor

Barnetrygd og barns arbeidsinntekt i fritid og skoleferier skal ikke regnes med når kommunen vurderer søknad om stønad til en familie. Det følger av § 18 tredje ledd, endret ved lov 17. juni 2022 nr. 42 med virkning fra 1. september 2022. Blir barnetrygden trukket fra i utmålingen din, er det grunn til å klage.

Nødhjelp når det haster

«Hjelp i en nødssituasjon skal dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode.» Nav gir selv disse eksemplene: mat, reiseutgifter, regninger du må betale for å hindre at nødvendige tjenester som strøm eller lignende blir stengt, og andre utgifter.

Du søker med det ordinære søknadsskjemaet for økonomisk sosialhjelp, og skriver at det haster. Kan du ikke søke digitalt, kontakter du Nav-kontoret i kommunen der du bor eller oppholder deg. «I en nødssituasjon skal du få et raskt svar på søknaden din.» Har du ikke sted å sove det neste døgnet, kan du i tillegg søke om midlertidig botilbud.

Står du med et stengevarsel på strømmen, er det Nav som kan stanse det: melder sosialtjenesten skriftlig innen fristen at den tar ansvaret for kravet, kan strømmen ikke stenges. Fremgangsmåten står i artikkelen om strøm og betalingsproblemer.

Slik søker du

1. Søk digitalt på nav.no, eller kontakt Nav-kontoret i kommunen der du bor eller oppholder deg.
2. Legg ved dokumentasjon på inntekt, boutgifter og de faste utgiftene dine. Har du et konkret varsel — stengevarsel, oppsigelse, begjæring om fravikelse — legg det ved og vis til fristen.
3. Har du behov for hjelp du ikke får dekket som stønad, be uttrykkelig om opplysning, råd og veiledning etter § 17. Det er en egen rettighet, og den skal du ha uansett utfall av pengesøknaden.

Nav kan kreve at du først søker bostøtte fra Husbanken før søknad om hjelp til boutgifter behandles. Sosialhjelpen er subsidiær: § 18 forutsetter at du har gjort gjeldende de økonomiske rettighetene du har andre steder.

Saksbehandlingstid og klage

I en nødssituasjon skal du få raskt svar. Ellers gjelder «svar innen rimelig tid», og går det mer enn én måned, skal du få brev om at saksbehandlingstiden er forlenget.

Klagefristen er tre uker fra du mottar svaret. Klagen sender du til Nav-kontoret som behandlet søknaden din. Er avslaget begrunnet med at du har inntekt eller formue du kan bruke først, er det den vurderingen du skal angripe — og husk at barnetrygd ikke skal telle med.

Får du sosialhjelp til å betale gjeld?

Hovedregelen er nei. Nav sier det slik: «Du kan i utgangspunktet ikke få økonomisk støtte til å betale utgifter til gjeld.»

Unntaket er praktisk viktig. Nav kan likevel vurdere støtte til gjeld «for eksempel i situasjoner når du holder på å miste boligen eller få kuttet strømmen, og det ikke finnes andre muligheter for å hindre at dette skjer». Det er altså boligen og strømmen som åpner døren, ikke gjelden i seg selv. Står du foran en utkastelse, gjelder det samme — se husleierestanse og utkastelse.

Stønad kan gis som lån — les vedtaket nøye

Etter § 21 kan stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Er stønaden gitt som lån, skal vedtaket inneholde lånevilkårene. Et krav på tilbakebetaling av sosiallån er tvangsgrunnlag for utlegg etter § 24 — kommunen trenger altså ingen dom for å gå til namsfogden senere.

Det gjør ikke lån til et dårlig valg i seg selv, men det gjør det til noe annet enn bidrag. Spør hvilken stønadsform vedtaket gjelder før du takker ja, og be om lånevilkårene skriftlig.

Oppfyller du ikke vilkårene i § 18, finnes det en åpning til: etter § 19 kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til den som trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Den bestemmelsen er en «kan»-regel, og det er verdt å be om at søknaden også vurderes etter den.

Gjeldsoffer.info har en gjennomgang av sosialhjelp sett fra skyldnerens side.