Kan strømmen stenges når du ikke betaler?

Ja, nettselskapet kan stenge strømmen når du ikke betaler. Men det krever vesentlig kontraktsbrudd, og det krever et skriftlig stengevarsel som gir deg fire uker til å betale, regnet fra datoen varselet ble sendt. Reglene står i forbrukerkjøpsloven § 48 a — ikke i energiloven, som mange tror.

Den viktigste setningen i hele paragrafen er tredje ledd: melder sosialtjenesten skriftlig innen fristen at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forpliktelsen din, kan stenging ikke skje. Du har altså fire uker på deg til å få Nav til å sende ett brev.

Hva skal stå i stengevarselet?

Fire punkter er lovbestemt, jf. § 48 a annet ledd. Varselet skal si:

Punkt	Hva det betyr for deg
a) At stenging ikke skjer hvis du betaler innen fire uker regnet fra datoen varselet ble sendt	Fristen løper fra sendedato, ikke fra den dagen du åpner konvolutten
b) At du bør ta snarlig kontakt hvis stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade — eller hvis du har innsigelser	Begge deler sperrer for stenging, men du må si fra
c) At du kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader ved stenging og gjenåpning	Selve stengingen koster penger, i tillegg til regningen
d) At du kan kontakte sosialtjenesten i bostedskommunen for å avklare om sosialtjenesteloven gir rett til stønad	Dette er inngangen til regelen som faktisk stanser stengingen

Får du et stengevarsel som ikke nevner sosialtjenesten, er varselet mangelfullt. Si fra om det skriftlig, og be om et nytt varsel med ny frist.

Når kan strømmen ikke stenges i det hele tatt?

To forbud er absolutte, jf. § 48 a første ledd. Stenging kan ikke skje dersom

• det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller
• du har innsigelser mot grunnlaget for stengingen som ikke er åpenbart grunnløse.

Det andre punktet er verdt å stoppe ved. Mener du at målerstanden er feil, at fakturaen gjelder en periode du ikke bodde der, eller at beløpet allerede er betalt, skal du si det skriftlig. En innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs sperrer for stenging så lenge den står ubehandlet. Du trenger ikke å ha rett — du trenger å ha en innvending som ikke er tatt ut av løse luften.

Fare for liv og helse handler i praksis om hvem som bor i boligen og hvilken årstid det er. Bruker noen i husstanden medisinsk utstyr som krever strøm, eller er det spedbarn eller alvorlig syke i boligen, skal du opplyse om det med én gang. Nettselskapet vet ikke noe det ikke har fått vite.

Hvor mye skal du skylde før det er vesentlig kontraktsbrudd?

Loven sier ikke noe kronebeløp. Bransjens egen nasjonale veileder, utgitt av Fornybar Norge i juli 2025, oppgir som veiledende utgangspunkt tre ubetalte fakturaer, eller 3 000 kroner utestående på én faktura. Ved små beløp — veilederen nevner 300 kroner eller mindre i måneden — bør misligholdet ha vart i flere måneder før det regnes som vesentlig.

Veilederen er ikke lov, men den beskriver hvordan nettselskapene faktisk arbeider. Den sier også at selskapet skal forsøke direkte kontakt med deg før stenging, ved oppmøte, telefon, e-post eller SMS, og at det må kunne dokumentere at fakturaen er sendt og at varselet oppfyller § 48 a.

Nav kan stanse stengingen — slik gjør du det

Dette er den delen folk oftest ikke vet om, og den er avgjørende. Melder sosialtjenesten skriftlig innen fristen at den tar på seg ansvaret for kravet, kan nettselskapet ikke stenge. Det følger direkte av forbrukerkjøpsloven § 48 a tredje ledd.

Nav lister selv «regninger som du må betale for å hindre at nødvendige tjenester som strøm eller lignende blir stengt» som en typisk nødhjelpssituasjon. Nødhjelp skal dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode, og i en nødssituasjon skal du få et raskt svar på søknaden.

1. Samme dag som varselet kommer: les av datoen det ble sendt, og regn ut når fireukersfristen går ut. Skriv datoen ned.
2. Ring nettselskapet og be om en betalingsavtale. Mange selskaper deler opp beløpet uten å kreve noe for det. Be om å få avtalen skriftlig, på e-post eller SMS.
3. Søk økonomisk sosialhjelp med det ordinære søknadsskjemaet, og skriv i søknaden at det haster og at du har stengevarsel med frist den datoen du fant i punkt 1. Legg ved varselet.
4. Si fra til Nav at du trenger at de melder fra skriftlig til nettselskapet innen fristen. Det er den skriftlige meldingen fra sosialtjenesten som utløser stengeforbudet, ikke søknaden din.
5. Har du innsigelser mot regningen, send dem skriftlig til nettselskapet i tillegg, og be om skriftlig svar.
6. Ring 55 55 33 39 — Navs økonomi- og gjeldsveiledningstelefon, hverdager kl. 9–15 — hvis du sitter fast. Der kan du også bestille time hos gjeldsrådgiveren på ditt eget Nav-kontor.

Nav kan kreve at du først søker bostøtte fra Husbanken før de behandler søknad om hjelp til boutgifter og strøm. Sosialhjelpen er subsidiær: du skal gjøre gjeldende de rettighetene du har andre steder først. Hva du ellers har krav på, står i artikkelen om økonomisk sosialhjelp.

Hva koster stengingen?

Nettselskapet kan kreve dekket nødvendige kostnader ved stenging og gjenåpning. Det kan i tillegg kreve kostnadene ved å utarbeide og sende varselet selv om stenging ikke finner sted. Har selskapet derimot opptrådt i strid med § 48 a første til tredje ledd, kan det ikke kreve slike kostnader dekket i det hele tatt.

Oppå dette kommer det vanlige regningsløpet. Purregebyr kan tidligst kreves ved purring sendt 14 dager etter opprinnelig forfall, og satsen er 38 kroner i 2026. Går kravet til inkasso, kommer inkassosalæret. Inkassosatsen er 750 kroner i 2026, og maksimalsatsen beregnes som et multiplum av den — men den er et tak på gebyrer og salær til sammen, så purregebyret spiser av salæret i stedet for å legges oppå. Regnestykket er satt opp i artikkelen om purring og purregebyr.

Barn, kulde og andre hensyn nettselskapet skal ta

Bransjeveilederen sier at strømmen som hovedregel ikke stenges ved minusgrader, og at den ikke skal stenges ved vedvarende kulde. Vurderingstemaet er om stengingen utgjør fare for liv, helse eller betydelig tingskade — frost i rørene er nettopp betydelig tingskade.

Om barn heter det at nettselskapet skal utvise særlig varsomhet når det vet at det bor barn på adressen, og at anlegget bør ikke stenges når selskapet vet at det bor spedbarn der. Veilederen anbefaler også egne rutiner for eldre kunder, for eksempel fra 70 år og oppover. Igjen: selskapet må vite det. Opplys om det skriftlig.

Omfanget er mindre enn folk tror. Veilederen anslår at det stenges i størrelsesorden 10–12 000 anlegg i året i Norge, at de aller fleste kobles på igjen i løpet av noen timer, og at 90 % er koblet på igjen innen to uker. Om lag 400 anlegg står fortsatt stengt når vinteren nærmer seg.

Vann og avløp følger helt andre regler

Kommunen kan stenge vannet ved ubetalt årsgebyr, men hjemmelen ligger i kommunens egen forskrift, ikke i en nasjonal lov. En typisk bestemmelse gir kommunen adgang til å stenge én måned etter andre gangs varsel, og bare hvis kommunelegen ikke motsetter seg det. Ordlyd og frister varierer fra kommune til kommune, så slå opp den lokale forskriften før du regner med noe.

Det er dessuten en viktig forskjell i sikkerheten. Årsgebyr for vann og avløp er sikret med lovpant i eiendommen, jf. panteloven § 6-1, og pantet går foran alle andre heftelser — også foran boliglånet. Det samme gjelder eiendomsskatt, avfallsgebyr og feieavgift. Kravene er tvangsgrunnlag for utlegg uten dom. Kommunale avgifter er derfor ikke «som andre regninger», og hører høyt oppe når du skal prioritere regningene.

Strøm regnes ikke som boutgift ved utleggstrekk

Har du utleggstrekk i lønn eller trygd, er dette verdt å kjenne til: strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter i livsoppholdsberegningen. De skal dekkes av selve livsoppholdssatsen, som for en enslig skyldner er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Husleie, renter på boliggjeld, kommunale avgifter og felleskostnader kommer derimot i tillegg til satsen.

Det betyr at en vinter med høye strømregninger ikke automatisk gir deg mer å leve for. Satsene kan fravikes både opp og ned etter en konkret vurdering, og en fravikelse skal begrunnes — men du må be om det. Se livsoppholdssatsene for hvordan beregningen gjøres.

Er strømregningen bare én av flere regninger du ikke får betalt, er neste steg å be om utsettelse på de andre før de går til inkasso. Økonomihjelpen har en gjennomgang av hva du gjør når pengene ikke strekker til.