Sakskostnader i gjeldssak: hvem betaler hva, og hvor mye

Hovedregelen er kort: den som taper, betaler. «En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten», sier tvisteloven § 20-2 første ledd. I en gjeldssak er det som regel deg, fordi kravet som oftest er riktig og det du mangler er penger, ikke innsigelser.

Men bildet er mer sammensatt enn den ene setningen. I en gjeldssak kommer kostnadene fra tre ulike regelverk, og hvert av dem har sitt eget tak.

Hva kan kreves erstattet?

Full erstatning «skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken», jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Ved vurderingen av om kostnadene var nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken var rimelig å pådra dem. En part kan også kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid, men bare når arbeidet har vært særlig omfattende eller ellers måtte vært utført av en advokat.

Kostnadene skal spesifiseres i en kostnadsoppgave som leveres ved rettsmøtets avslutning (§ 20-5 tredje ledd). Salærutgifter skal brytes ned på tre stadier av saken. En part som ikke leverer pliktig oppgave, tilkjennes ikke sakskostnader i det hele tatt (§ 20-5 sjette ledd). Retten prøver dessuten postene selv om motparten har godkjent dem.

Når slipper du å betale motpartens kostnader?

Tre bestemmelser er verdt å kjenne.

• § 20-2 tredje ledd: motparten kan helt eller delvis fritas når tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på om det var god grunn til å få saken prøvd, om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, og om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak. Det siste er skrevet for tilfeller som en privatperson mot et inkassoselskap.
• § 20-3: har du fått medhold av betydning uten å vinne — for eksempel fått kravet redusert kraftig — kan du likevel tilkjennes kostnader hvis tungtveiende grunner tilsier det.
• § 20-4: uavhengig av utfallet kan du tilkjennes kostnader blant annet når saken er reist uten fyllestgjørende grunn og du snarest godtar kravet.

Takene: hva som gjelder hvor

Hvor saken står	Tak på erstatning	Hjemmel
Utenrettslig inndriving	maksimalsatsen for hovedstolens intervall — purregebyr og varselgebyr teller innenfor	inkassoforskriften §§ 2-1 til 2-3
Forliksrådet	rettshjelp inntil 4 R = 5 380 kr, men bare 0,5 R = 673 kr hvis klageren også krever inkassokostnader	tvisteloven § 6-13
Småkravprosess	rettshjelp inntil 20 % av tvistesummen, alltid inntil 2 500 kr, aldri over 50 000 kr	tvisteloven § 10-5
Allmennprosess	ingen beløpsgrense — bare kravet om nødvendige kostnader	tvisteloven § 20-5
Utleggsforretning	nødvendige sakskostnader; næringsdrivendes eget arbeid inntil 0,5 R = 673 kr	tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1

Merk detaljen i forliksrådet: inkassokostnader regnes ikke som sakskostnader etter § 6-13 (annet ledd). De kreves som en del av selve kravet. Prisen kreditor betaler for det, er at taket for rettshjelp faller fra 4 R til 0,5 R. Nesten alle inkassoselskaper velger det siste. Mer om satsene i inkassosalær 2026 og om gebyrene i hva en sak i forliksrådet koster.

Trinn for trinn: hva en regning på 4 000 kroner blir til

Ta en ubetalt regning på 4 000 kroner som går hele veien. Saken er en enkel inkassosak, og hovedstolen ligger i intervallet til og med 10 000 kroner.

Trinn	Hva som legges til	Samlet krav
Regningen forfaller	—	4 000 kr
Purring og inkassovarsel	38 + 38 kr i gebyr	4 076 kr
Betalingsoppfordring og salær	salæret fylles opp til maksimalsatsen 600 kr, altså 524 kr til	4 600 kr
Forliksklage	gebyr 2 071 kr + rettshjelp 673 kr	7 344 kr
Utleggsbegjæring	gebyr 928 kr + eget arbeid inntil 673 kr	8 945 kr

Til dette kommer forsinkelsesrente, som er 12,25 prosent per år fra 1. juli 2026. Renten løper på hovedstolen, ikke på gebyrene. Regnestykket står i artikkelen om å regne ut forsinkelsesrenten selv.

Merk hvor det virkelig svir: det er ikke inkassosalæret. De 600 kronene fra inkassobyrået er halvparten av gebyret for én forliksklage. Det er overgangen til rettslig inndriving som dobler regningen. Betaler du før forliksklagen sendes, sparer du over 4 000 kroner på et krav på 4 000.

Sakskostnader hos namsfogden

Tvangsfullbyrdelsesloven har sin egen regel. Etter § 3-1 første ledd skal du erstatte saksøkerens sakskostnader «så langt saken og kostnadene har vært nødvendige». Blir det tatt utlegg, fastsettes og inndrives sakskostnadene sammen med kravet — de blir en del av det du skylder, og selve avgjørelsen om kostnadene har tvangskraft.

Men § 3-1 annet ledd lister fem tilfeller der du ikke plikter å erstatte noe:

• saken nektes fremmet på grunn av forhold saksøkeren kjente eller burde kjent til før den ble innledet
• saken heves fordi tvangsgrunnlaget oppheves eller kjennes ugyldig
• saken heves fordi en beslutning om foregrepet tvangskraft oppheves
• en sak om tvangsdekning heves fordi kostnadene vil overstige det dekningen gir, og saksøkeren burde ha skjønt det da begjæringen ble satt fram
• en sak om tvangsdekning heves på grunn av bedre prioriterte rettighetshavere, og saksøkeren burde ha skjønt det

De to siste er praktiske i boligsaker: begjærer en kreditor tvangssalg av en bolig som er belånt over pipa, og saken heves fordi ingen bud kan dekke heftelsene foran, skal ikke du betale for forsøket. I noen av disse tilfellene kan saksøkeren til og med pålegges å dekke dine kostnader (§ 3-2), og da trekkes de fra i kravet.

Hva det koster å klage — og når det er gratis

Klage over namsfogdens avgjørelse settes fram for namsfogden, ikke for tingretten. Det koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner, men gebyrplikten inntrer tidligst når namsmyndigheten har oversendt klagen til tingretten (rettsgebyrloven § 15 første ledd). Omgjør namsfogden selv, har klagen vært gratis. Det er en god grunn til å klage skriftlig og konkret, med tallene i orden. Fremgangsmåten står i klage på namsmannens beslutning.

Klager du bare på selve sakskostnadene namsfogden har fastsatt, er fristen én måned etter underretningen om at saken er avsluttet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 tredje ledd). Det er en kort frist, og den løper selv om du er uenig i hovedkravet.

Og dine egne kostnader?

De dekkes ikke av noen. Vinner du, får du erstattet nødvendige kostnader innenfor takene — taper du, betaler du både dine egne og motpartens. Det finnes to steder å lete etter hjelp før du bruker penger på advokat.

Det ene er fri rettshjelp. Ordningen ble lagt om 15. oktober 2025, og terskelen er nå betalingsevne opp til fem ganger grunnbeløpet. Det andre er gratis gjeldsrådgivning: kommunen og Nav gir veiledning uten at det koster noe, og i en sak der du ikke bestrider kravet, men ikke greier å betale det, er en gjeldsrådgiver ofte til større nytte enn en advokat. En oversikt over gebyrene i forliksrådet finnes også hos Forliksklage.com.

Tre ting som faktisk kutter kostnadene

1. Betal eller inngå avtale før forliksklagen. Overgangen fra utenrettslig til rettslig inndriving er det dyreste enkeltsteget i hele forløpet.
2. Svar på alt du får. En uteblivelsesdom koster like mye som en dom du har kjempet mot, og den avskjærer innsigelsene dine. Har du en reell innsigelse, koster det ingenting å skrive den ned i tide.
3. Kontroller kostnadsoppgaven. Retten skal prøve postene, men den kjenner ikke saken din. Er det krevd salær for arbeid som ikke er gjort, eller inkassokostnader over maksimalsatsen, skal du si fra.

Er kravet allerede fastslått, og spørsmålet bare er hvordan det inndrives, er neste stopp utleggsbegjæringen. Vurderer du å gå til søksmål selv, er kostnadstaket i småkravprosessen det viktigste tallet å kjenne.